Redigerer Frans Xavier (avsnitt)

==Oppvekst, studier, tidlig virke==
Han ble født på borgen Xavier nær [[Sangüesa]] og [[Pamplona]], i [[Navarra]] i [[Spania]].

Frans Xavier kom fra en adelsfamilie i Navarra. Han ble døpt i kirken ''Santa María'' i familieborgen ''Castillo de Javier''s indre, den borgen der han vokste opp. Hans far Juan de Jasso y Atondo, seneschal av borgen Xavier, kom fra en velstående jordbrukerfamilie og hadde en doktorgrad i jus fra [[universitetet i Bologna]].{{sfn |Brodrick|1952|p=17}} [[Baskisk]]<ref>[http://www.euskara.euskadi.net/r59-738/eu/contenidos/informacion/argitalpenak/eu_6092/adjuntos/EEH/FRANTSES/EEH5_FRA.PDF euskara.euskadi.net]''François Xavier naquit au sud de cette démarcation à la limite de l'Aragon (1506) et vécut dans son château natal de Xavier jusqu'à l'âge de 19 ans. C'est là qu'il apprit ses deux premières langues: d'une part le basque dans sa famille bascophone (de la région du Baztan et de la Basse-Navarre) et avec ceux qui arrivaient des provinces voisines encore bascophones au château et d'autre part la langue romane de son entourage géographique immédiat. Ce qui explique pourquoi le missionraire navarrais désignera l'euskara comme "sa langue naturelle bizcayenne" (1544), terme très étendu à cette époque.''</ref> og romans (romance)<ref>Navarro-Aragonese, called Romance at this time was also a language spoken in the surrounding area. Romance languages are the result of the changes suffered by spoken Latin through the centuries. Hispanic Romance languages were born in the North of the Peninsula (Galician, Leonese, Castilian, Navarro-Aragonese, Catalonian).</ref> var hans to morsmål. Juan ble senere rådgiver og finansminister for kong Juan III av Navarra ([[Jean d'Albret]]).{{sfn |Brodrick|1952|p=18}} Frans' mor var Doña María de Azpilcueta y Aznárez, enearving til to to navarriske adelsfamilier. Gjennom henne var hani slekt med den fremstående teologen [[Martín de Azpilcueta]].{{sfn |Brodrick|1952|p=16}} Frans Han den yngste av fem barn; hans storesøsken var Magdalena, Ana, Miguel og Juan. 
[[Fil:castillo_javier.jpg|thumb|left|200px|''Castillo de Javier'']]
I 1512 ble familiens borg Xavier, likesom mange andre borger i området, rasert, og mye av deres land konfiskert. Det var den spanske guvernør, [[Francisco Ximenes de Cisneros|kardinal Cisneros]], som konfiskerer deres eiendom, rev borgens ytre murer og portene og de to tårnene og halverte høyden på hovedbygningen og fylte inn vollgraven.<ref>Sagredo Garde, Iñaki. ''Navarra. Castillos que defendieron el Reino''. Pamiela, 2006. {{ISBN|84-7681-477-1}}</ref>
[[Fil:Ignatius Loyola.jpg|thumb|[[Ignatius av Loyola]], [[jesuittordenen]]s hovedstifter.]]
Frans' far døde i 1515. Etter skolegang ved ledende spanske skoler dro han som nittenåring til ''[[Collège Sainte-Barbe]]'' ved [[universitetet i Paris]] i 1525 der han skulle værei elleve år{{sfn |Brodrick|1952|p=28}} og der han tok lisensiatsgraden i de fri kunster i 1530. Han gjorde tidlig inntrykk som atlet {{sfn |Brodrick|1952|p=21}} og høydehopper.{{sfn |Brodrick|1952|p=33}} Han fortsatte med teologistudier samme sted, og på ''Collège de Sainte-Barbe'' i Paris delte han rom med [[Peter Faber]]. Under studiet ble de begge kjent med [[Ignatius av Loyola|Ignatius Loyola]], og de tre delte rom.{{sfn |Brodrick|1952|p=40}} I 1530 fok Frans magesieergraden, og underviste deretter i aristotelisk filosofi ved ''Collège Beauvais'' ved universitetet.{{sfn|Brodrick|1952|p=41}}

De ble etterhvert en gruppe på syv unge menn med sterkt ønske om å vie sine liv til tjene [[Jesus Kristus|Jesus]]. Ignatius, Frans, Peter Faber, [[Simon Rodrigues]], [[Diego Laynez]], [[Alfonso Salmeron]] og [[Nicolas Bobadilla]] skulle sammen bli grunnleggerne av [[Jesuittordenen|Jesu Selskap]]. Ignatius lærte de andre om sine åndelige øvelser, og de mediterte sammen. Den 15. august 1534 feiret den [[ordinasjon|nyordinerte]] Peter Faber [[messe (katolsk)|messen]] i kirken på [[Montmartre]], og før de mottok [[nattverd]]en avla de syv private løfter om [[fattigdomsløfte|fattigdom]] og [[kyskhetsløfte|kyskhet]]. De lovet også å drive misjon hos [[Det osmanske rike|tyrkerne]], med sikte på å gjenvinne [[Det hellige land]] for de kristne.{{sfn |De Rosa|2006|p=95}}{{sfn|Brodrick|1952|p=47}} Det siste løftet ble avgitt med det forbehold at dersom det ikke var mulig å gjennomføre det skulle de stille seg til pavens disposisjon. Det var på dette tidspunkt ikke deres mening å stifte et nytt ordenssamfunn.

Det lille fellesskapet forlot Paris den 15. november 1536, og kom til [[Venezia]] den 8. januar 1537. Det var der Xavier mottok prestevielsens [[sakrament]], den 24. juni 1537 i Venezia. Frans arbeidet så blant annet blant de uhelbredelig syke i Venezias hospitaler.

Grunnen til at de hadde reist til Venezia, var at de ville finne skipsleilighet til [[Det hellige land]]. Men slik skulle det ikke bli. Til å begynne med forble de alle i Italia. De oppgav etterhvert sine planer om å virke i Det hellige land, og Ignatius begynte å planlegge et egen ordensselskap.{{sfn|De Rosa|2006|p=93}} De fikk forskjellige oppgaver; Frans Xavier var i lengre og kortere tid innom [[Monselice]], [[Vicenza]], [[Loreto (Ancona)|Loreto]] og [[Bologna]].

I 1539 arbeidet han i [[Roma]] sammen med Ignatius på førsteutkastet til jesuitterordenens konstitusjoner. Det såkalte fjerde løftet som utvalgte jesuitter kunne avlegge, ble formulert da. Det er et løfte om særlig lydighet overfor paven, var spesielt innrettet mot å sikre jesuittenes beredvillighet til å dra ut i misjonene. Ignatius' plan for ordenen ble approbert av [[pave Paul III]] i 1540.{{sfn|De Rosa|2006|p=37}}

Jesuittordenen støttet fra begynnelsen av opp om den indrekirkelige katolske reformbevegelse. Ordenens hovedmål var utbredelsen, befestelsen og forsvaret av den katolske tro, blant annet gjennom misjonsarbeid.