Redigerer Frankerriket (avsnitt)

=== Opprinnelse ===
[[Fil:Seal of Childeric I Tournai tomb.jpg|thumb|Signring tilhørende [[Kilderik I]] med samtidig portrett. [[Monnaie de Paris]].]]
Frankerne sto fram på [[200-tallet]] som en sammenslutning av mindre stammer av [[germanere]], slik som sugambrere, brukterere, ampsivariere, kamavere, og hattuariere, i området nord og øst for [[Rhinen]]. En del av disse folkene, som sugambrere og [[saliske frankere]],<ref>Latin ''Salii'', «salte frankere», en romersk betegnelse fra tidlig på 500-tallet. Betegnelsen kan ha sin opprinnelse med henvisning til havet (som er [[salt]]), eller til elven [[IJssel]].</ref> som allerede hadde land i [[Romerriket]] og tjenestegjorde som ''[[foederati]]'' for romerne ved de utsatte grensene. I 357 strømmet de saliske frankere inn i Romerriket og tiltvang seg fast opphold ved at de fikk en avtale i [[358]] med den romerske keiseren [[Julian den frafalne|Julian]].<ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsEurope/FranceFranks.htm «Salii / Salian Franks (Germans)»], The Franks, ''The History Files''</ref>

Etter hvert som det frankiske området utvidet og ekspanderte, på samme vis ekspanderte betydningen av «Frankia» med det. En del av de eldste kjente frankiske lederne, slike som [[Flavius Bauto|Bauto]] og [[Flavius Arbogastes|Arbogastes]], var blitt romanisert og engasjert til den romerske saken, men andre frankiske ledere, som [[Mallobaudes]], var aktiv på romersk jord av andre årsaker. Etter at Arbogastes døde fortsatte hans sønn Arigius og greide å etablere et arvelig fyrstedømme ved [[Trier]]. Da motkeiseren [[Konstantin III (motkeiser)|Konstantin III]] døde i [[411]] var det en del frankerne som ga sin støtte til den nye motkeiseren [[Jovinus]]. Han var død to år senere, i 413, men romerne fant det økende vanskelig å håndtere frankerne innenfor sine grenser. Den frankiske kongen [[Teodemer]] ble henrettet av romerne en gang rundt [[422]].<ref>[[Gregorius av Tours]]: ''Historia Francorum'', bok II, kapittel 9.</ref> Den salisk-frankiske kongen [[Klodio]], styrte et område tilsvarende dagens sørlige [[Nederland]] med sentrum i [[Tongeren]] og en gang rundt [[428]] satte han i gang et angrep på romersk territorium og underla seg et område så langt som til Camaracum ([[Cambrai]]) og elven [[Somme (elv)|Somme]]. Biskopen og skribenten [[Sidonius Apollinaris]] forteller at [[Flavius Aëtius]] bekjempet frankerne og fordrev dem midlertidig tilbake en gang rundt 431.<ref>Wood, Ian (1994): [https://books.google.no/books?id=f_PgAwAAQBAJ&pg=PA37&lpg=PA37&dq=Chlodio&source=bl&ots=Yv9xp1H24e&sig=bIeEYoOp259BN675pxgHmXcXxyQ&hl=en&sa=X&ei=WSdZVYG4B5KPyASU9oD4CQ&redir_esc=y#v=onepage&q=Chlodio&f=false ''The Merovingian Kingdoms 450 – 751''], Pearson Education Ltd., ISBN 9781317871163, s. 37</ref><ref>Bury, J.B. (1923): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/BURLAT/8*.html ''History of the Later Roman Empire''], Macmillan & Co., Ltd., kapittel VIII</ref> Denne perioden markerte begynnelsen på en situasjon som vedvarte i mange århundrer: de germanske frankerne styrte over et økende antall gallo-romerske undersåtter, og med unntak av de øverste klassene begynte folkene å gå opp i hverandre.

Riket som Klodio kontrollerte endret omfang og grenser. Betegnelsen Frankia fikk ikke lenger betydningen ''barbaricum trans Rhenum'' («barbarer på andre siden av Rhinen»), men hadde politisk og territorial makt på begge sider av elven og ble tungt involvert i romersk politikk. Klodios slekt, en av de langhårete frankiske konger av merovingene,<ref>Barns-Graham, Peter: [http://www.stirnet.com/genie/data/ancient/fh/franks2.php#top «Franks2»], ''Stirnet''</ref> og strakte Frankerriket ytterligere sørover. Grunnet press fra [[sakserne]], ble de nordøstlige grensene tvunget sørvest slik at de fleste av de opprinnelige frankiske folkene kom til å oppholde seg mer sørvestlige områder, løselig mellom elven Somme og dagens by [[Münster]]. Kjerneområdet til det frankiske kongedømmet kom senere til å bli kjent som [[Austrasia]] («de østlige landene»)