Redigerer Frank Zappa (avsnitt)

== Karriere ==
=== Musikk ===
Zappa begynte sin musikerkarriere som [[trommeslager]] mens han gikk på ''Mission Bay High School''. Der ble han også med i sitt første band, ''The Ramblers''. Selv om Zappa det meste av sin karriere spilte gitar og sang, beholdt han alltid interessen for rytme og [[perkusjon]] som han fikk fra klassiske rytmekomposisjoner i ung alder.

I 1956 fikk Zappa sin første gitar. En av hans tidlige inspirasjoner var Johnny «Guitar» Watson med sangen «Three Hours Past Midnight». Watson spilte også med på noen av Zappas sanger senere i sin karriere.

=== 1960-årene ===
I 1960-årene jobbet han i «Studio Z», som han hadde kjøpt, og som hadde en 5-spors opptaker på et tidspunkt de fleste kommersielle studioer kun hadde 2-spors.

Gjennom 1960-årene spilte Zappa med ''The Mothers of Invention'' (bestående av Ray Collins, David Coronado, Ray Hunt, Roy Estrada og [[Jimmy Carl Black]]) som ga ut seks album i 1960-årene:
* ''[[Freak Out!]]'' (1966) 
* ''[[Absolutely Free]]'' (1967)
* ''[[We’re Only in It for the Money]]'' (1968)
* ''[[Cruising with Ruben & the Jets]]'' (1968)
* ''[[Mothermania]]'' (1969)
* ''[[Burnt Weeny Sandwich]]'' (1969)

Zappa ga også ut flere soloalbum, inkludert ''[[Hot Rats]], [[Lumpy Gravy]]'' og ''[[Uncle Meat]]'' i 1960-årene.

=== 1970-årene ===
Han turnerte med flere forskjellige oppsett av musikere, blant annet [[Jean-Luc Ponty]] og [[Don "Sugarcane" Harris]] ([[fiolin]]ister), [[Ruth Underwood]] ([[marimba]] og [[Slagverkinstrument|perkusjon]]), [[Napoleon Murphy Brock]] ([[vokalist]] og [[saksofon]]ist), [[Captain Beefheart]] (vokalist), [[Ray White]] (vokalist og [[gitar]]ist), [[Walt Fowler]] ([[trompet]]ist), [[Chester Thompson]] og [[Terry Bozzio]] ([[trommeslager]]e), [[Tom Fowler]] og [[Patrick O'Hearn]] (bassister), [[George Duke]] og [[Tommy Mars]] ([[keyboardist]]er).

Zappa ga ut flere album med en viss suksess, blant annet ''[[Sheik Yerbouti]]'' og ''[[Joe's Garage]]''. ''Sheik Yerbouti'' inneholdt sangen «Bobby Brown (Goes Down)», som var mer populær i [[Europa]] enn i [[USA]]. Den nådde førsteplass på listene i både Norge og Sverige. Melodien er mer innen [[Popmusikk|pop]] sjangeren enn på andre av hans album og teksten er seksuelle og omtaler voldtekt, golden showers og S&M. Han ga også ut flere konsertalbum i løpet av 1970-årene.

Zappa var innen 1970-årenes slutt far til fire barn som heter Moon Unit, Dweezil, Ahmet og Diva Muffin Zappa.

=== 1980-årene ===
I 1980-årene samarbeidet Zappa med blant andre [[Steve Vai]] (gitarist) som han turnerte med, og ga ut flere plater. Han engasjerte seg også politisk. Den første platen han ga ut i 1980-årene, var ''You Are What You Is'', som hovedsakelig inneholdt rock. Hovedtemaet på albumet var politikk og samfunnskritikk.
 
I 1981 utkom også albumet ''Tinseltown Rebellion,'' som besto av nesten bare livespor som var dubbet over, bortsett fra sangen «Fine Girl». Sangen «Valley Girl» ble populær og Zappas største hit i USA (32.-plass på den amerikanske listen). Zappa turnerte gjennom resten av 1980-årene og ble mer og mer politisk. I 1986 talte han i senatet mot sensurforslaget mot rocketekster. Han betalte for sin egen kampanje og ga rundt 200 [[intervju]]er om saken. Forslaget ble ikke vedtatt. Samme år ga Zappa ut et helt instrumentalt album kalt ''Jazz From Hell'' (komponert på et ''synclavier'').<ref>[https://midi.org/frank-zappa-and-the-synclavier «Frank Zappa and the ''synclavier''»]</ref> På slutten av 1980-årene begynte Zappa å gjenutgi sin katalog, og mange samlealbum ble laget, som han tjente en del på.

=== 1990-årene ===
I 1990 ble Zappa spurt av den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] presidenten (som var fan) om å være handelsrådgiver for Tsjekkoslovakia. Zappa sa ja og jobbet i en periode som rådgiver for Tsjekkoslovakia.

I 1991 fikk Zappa [[diagnose]]n [[prostatakreft]] og beskjed om at han mest sannsynlig ikke ville overleve. Fram til sin død ble han stadig svakere, og konsentrerte kreftene om sine klassiske verk og ''synclavier''-stykkene. Han utga en rekke album og samlealbum før sin død. Flere utkom [[posthum]]t, siden Zappa jobbet så mye han kunne etter å ha fått diagnosen. Ett av verkene het «Civilization, Phase III», et massivt ''synclavier''-verk han hadde begynt på i løpet av 1980-årene. Dette utkom elleve måneder etter hans død, og var det siste han arbeidet med.

Etter at enken hans, Gail, døde i oktober 2015, strides barna om farsarven; ikke bare formuen, men hvem som kan tjene penger på farsnavnet. Gail avgjorde at de to yngste, Ahmet og Diva, fikk kontrollen, mens Moon og Dweezil ble avspist med mindre andeler. Moon uttalte i intervju: «''Det er det styggeste sjokket jeg har fått i mitt liv...et svik på et sånt nivå.''» De to eldste får ikke noe utbytte fra stiftelsen før den gir overskudd.<ref>[https://www.latimes.com/projects/la-ca-ms-frank-zappa-legacy/ Randall Roberts: ''It's brother and sister against brother and sister in bitter fight over control of Frank Zappa's legacy'', 24. juni 2016, ''latimes.com]</ref>
  
=== Zappas musikk i dag ===
Zappas musikk har fått en oppblomstring på 2000-tallet. Sønnen, gitaristen Dweezil Zappas turnéprosjekt ''Zappa Plays Zappa'', og Gail Zappas arbeid med nye utgivelser fra Frank Zappas omfattende lyd[[arkiv]], har gjenopplivet interessen for artisten. I [[Bad Doberan]] i Tyskland arrangeres den årlige ''Zappanale''-festivalen med Zappa-relatert musikk og musikere. I Norge har gitaristen [[Jon Larsen]] med sitt ''[[Strange News From Mars]]''-prosjekt involvert en rekke av Zappas gamle medmusikanter, som [[Tommy Mars]] (keyboard), Bruce Fowler (trombone), [[Jimmy Carl Black]] (vokal/perkusjon), Arthur Barrow (bass/lydtekniker). De har også etablert merket ''[[Zonic Entertainment]]'', viet til Zappa-inspirert musikk.