Redigerer Francisco Franco (avsnitt)

== Karriere før borgerkrigen ==

Franco var sønn av en marineoffiser, men kom ikke selv inn i marinen og valgte da hæren. Han ble tatt opp på infanteriakademiet i Toledo, men utmerket seg ikke noe særlig, da han gikk ut som nummer 251 av 312 kadetter. Men da han tjenestegjorde i Nord-Afrika, ble han raskt forfremmet. Han ble nestkommanderende i den nylig formede [[Den spanske legion|spanske fremmedlegionen]]. Hans lave skikkelse og lyse stemme ble spøkt med av hans samtidige, som kalte ham «commandantin» og «Franquito».

I årene før borgerkrigen ble Franco en profilert, høytstående offiser.  Han var den første lederen av Militærakademiet i Zaragoza, et akademi som skulle utdanne offiserer til alle våpengrener, men den første venstreorienterte regjeringen av [[Den andre spanske republikk]] la ned dette Militærakademiet. Da de konservative kom til makten (1934-1936), ble han hentet inn blant annet til sjef for generalstaben. 

Offiserene i den spanske hæren hadde til felles en forakt for politikere som de holdt ansvarlige for at det siste av det spanske imperiet hadde gått tapt (Cuba 1898), stor tillit til at de selv representerte det beste av det spanske og at det var det militæret som best kunne sikre at Spania forble ett rike. Dette var holdninger Franco delte. Franco deltok ikke i det første kuppforsøket mot venstreorienterte koalisjonsregjeringen i 1932, et kupp som mislyktes. Den neste venstreorienterte regjeringen, [[Frente Popular]] eller Folkefronten, hadde likevel ikke tillit til ham og sørget for at han ble stasjonert langt vekk, som øverstkommanderende på Kanariøyene, men derfra skulle han komme tilbake.