Redigerer Francis Sejersted (avsnitt)

== Sejersted som historiker ==
Francis Sejersted var [[dosent]] i historie ved [[Universitetet i Oslo]] 1971–1973 og deretter [[professor]] i sosial og økonomisk [[historie]] samme sted fra 1973 til 1998. Fra 1988 til 1998 var han direktør for [[Senter for teknologi og kultur]] ved Universitetet i Oslo. Han var fra 1999 tilknyttet [[Institutt for samfunnsforskning]].

Fra 1971 til 1975 redigerte han ''[[Historisk tidsskrift]]''.

Sejersted regnes som en av grunnleggerne av økonomisk historie som selvstendig historisk deldisiplin. Han var også en av de første i Norge som fikk et professorat i økonomisk historie. Han skrev ''Fra Linderud til Eidsvold Værk'' (to bind, 1972, 1978) om overgangen til industrisamfunn i Norge på 1800-tallet sett i lys av [[Mathiesen Eidsvold Værk]]s utvikling, som var et av landets ledende treforedlingsbedrifter.  I 1973 skrev Sejersted om den tidligere sjefen i [[Norges Bank]], [[Nicolai Rygg]], i boken ''Teori, ideal og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 20-årene''. Dette regnes som et sentralt verk om [[paripolitikken]] på 1920-tallet der norsk økonomi gjennomgikk en særnorsk lavkonjunktur på grunn av et misforstått ønske om å gjenvinne pengeverdien før første verdenskrig.

På 1970-tallet formulerte historikerne Sejersted, [[Even Lange]] og [[Tore Jørgen Hanisch]] det som skulle bli den ledende forståelsen av Norges vei ut av krisen i 1930-årene: At krisen ble overvunnet gjennom teknologisk endring og vekst i hjemmenæringene, og ikke gjennom keynesiansk etterspørselsvekst eller eksport. Denne forståelsen kan kort oppsummeres ved begrepet «vekst gjennom krise». Først i andre halvdel av 1990-tallet ble dette synet utfordret av en ny generasjon av historikere, anført av [[Einar Lie]], [[Erlend Bjørtvedt]] og [[Christian Venneslan]].

På 1980-tallet var Sejersted initiativtaker til at det ble igangsatt et tverrfaglig forskningsprosjekt om teknologihistorie, og han var blant annet prosjektleder for historieverket ''Norsk Hydros Historie'' i forbindelse med Norsk Hydros 100-årsjubileum. Sejersted argumenterer mot den [[teknologideterminisme|teknologideterministiske posisjon]] i historiefaget.

Sejersteds syntese for tolkningen av den historiske utviklingen de siste 200 i Norge er kjent som «demokratisk kapitalisme». Han løftet fram betydningen av småborgerskap og lokale demokratiske krefter fra 1800-tallet og fremover. Dette står i kontrast til den dominerende tolkningen, der bøndenes og arbeiderbevegelsens vekst er i fokus. Sejersted tok til orde for å se 1800-tallets politiske utvikling som et utslag av [[rettsstat]]sideologien. Dette i kontrast til Jens Arup Seips teori om [[embetsmannsstaten]]. Fravær av et sterkt industriborgerskap (som [[Wallenberg]]ene i Sverige) gjorde at staten fikk en fremskutt plass i det norske system. Staten spilte ifølge Sejersted rollen som «kompensatorisk» borgerskap.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009081800111 Demokratisk kapitalisme] 1993</ref>