Redigerer Francesco Zabarella (avsnitt)

=== Kanonist, prest===
Francesco Zabarella studerte rettsvitenskaper i Bologna og så i Firenze, der han suderte under [[Lorenzo del Pino]] og [[Giovanni da Legnano]] og tok slutteksamen i 1385 og mottok da de lavere vielser.

Han var i perioden [[1390]]-[[1410]] [[professor]] i kirkerett i sin fødeby. Og etter å ha mottatt de lavere vielser ble han Firenzes biskop [[Angelo Acciaioli]]s vikar og sjelesørgeri kirken ''Santa Maria in Pruncta'' nær byen. I 1398 ble han erkeprest ved [[katedralen i Padova]]. Regjeringen i Padova sendte ham gjentatte ganger på diplomatiske oppdrag, og ved utgangen av 1404 var han en av de to ambassadører som overfor den franske [[kong Karl VI av Frankrike|Karl VI]] bad om støtte mot Venezia.

Han skulle få stor kirkehistorisk betydning, idet han og andre ansette kanonister i Padova og [[Bologna]] sluttet seg til en formidlende mellomteori i spørsmålet om kirkens reformasjon, som var blitt utviklet i [[Paris]] og som mente at paven visst nok var i besittelse av ''plenitudo potestatis'', men at konsilet imidlertid i nødtilfeller stod over paven.

Zabarella med flere uttalte seg for at i samtidens kirkelige nød [[kardinal]]ene måtte sammenkalle til et konsil. Det var slik at det første reformatoriske [[kirkemøtet i Pisa]] kom i stand.