Redigerer Fragmentering (massespektrometri) (avsnitt)

== Fragmenteringsreaksjoner ==
[[Fil:Homolysis (Chemistry) V.1.svg|miniatyr|316x316pk|Homolyse]]
[[Fil:Heterolysis (chemistry).svg|miniatyr|316x316pk|Heterolyse]]
Fragmentering er en type kjemisk dissosiasjon, der fjerning av elektronet fra molekylet resulterer i ionisering. Fjerning av elektroner fra enten sigma-binding, [[pi-binding]] eller ikke-bindende orbitaler forårsaker ionisering.<ref name=":0" /> Dette kan skje ved en prosess med homolytisk spaltning/homolyse eller heterolytisk spaltning/heterolyse av bindingen. Relativ bindingsenergi og evnen til å gjennomgå gunstige sykliske overgangstilstander påvirker fragmenteringsprosessen. Regler for de grunnleggende fragmenteringsprosessene er gitt av Stevensons regel.

To hovedkategorier av bindingsspaltningsmønstre er enkle bindingsspaltingsreaksjoner og omorganiseringsreaksjoner.<ref name=":0" />

=== Enkle bindingsspaltingsreaksjoner ===
Flertallet av organiske forbindelser gjennomgår enkle bindingsspaltningsreaksjoner, der direkte spaltning av binding finner sted. Sigma-bindingsspalting, radikal stedinitiert fragmentering og ladningssted-initiert fragmentering er noen få typer enkle bindingsspaltningsreaksjoner.<ref name=":0" />

=== Sigma binding spaltning / σ-spalting ===
[[Fil:Sigma_bond_cleavage_example.jpg|miniatyr|316x316pk|Et eksempel på sigmabinding spalting]]
Spalting av Sigma-bindinger observeres oftest i molekyler, som kan produsere stabile kationer som mettede alkaner, sekundære og tertiære karbokasjoner. Dette skjer når et alfa-elektron fjernes. C-C-bindingen forlenger og svekkes og forårsaker fragmentering. Fragmentering på dette stedet gir et ladet og et nøytralt fragment.<ref name=":0" />

=== Radikal stedinitiert fragmentering ===
[[Fil:Radical_site_initiated.jpg|miniatyr|316x316pk|Et eksempel på radikal stedinitiert fragmentering]]
Sigma bond spalting forekommer også på radikale kationer fjernt fra stedet for ionisering. Dette observeres ofte i [[alkoholer]], [[Eter (kjemi)|etere]], [[keton]]er, [[ester]]e, [[amin]]er, [[alkener]] og [[Arener|aromatiske forbindelser]] med et karbon bundet til ringen. Kationet har en radikal på et heteroatom eller en umettet funksjonell gruppe. Drivkraften til fragmentering er den sterke tendensen til radikalionet for elektronparing. Spaltning skjer når radikalet og et elektron fra bindingene ved siden av radikalet migrerer for å danne en binding mellom alfakarbonet og enten heteroatomet eller den umettede funksjonelle gruppen. Sigma-båndet brytes; derfor er denne spaltingen også kjent som homolytisk binding spaltning eller a-spaltning.<ref name=":0" />

=== Lad sideinitiert spalting ===
[[Fil:Charged.jpg|miniatyr|Et eksempel på ladningssted-initiert fragmentering]]
Drivkraften til lad sideinitiert spalting er den induktive effekten av ladningsstedet i radikale kationer. Elektronene fra bindingen ved siden av det ladede atomet migrerer til det atomet, nøytraliserer den opprinnelige ladningen og får den til å bevege seg til et annet sted. Dette begrepet kalles også induktiv spaltning og er et eksempel på heterolytisk bindingsspaltning.<ref name=":0" />

=== Omorganiseringsreaksjoner ===
Omorganiseringsreaksjoner er fragmenteringsreaksjoner som danner nye bindinger som produserer en mellomstruktur før spalting. En av de mest studerte omorganiseringsreaksjonene er [[McLafferty-omorganisering]] / γ-hydrogenomdannelse. Dette skjer i radikale kationer med umettede funksjonelle grupper, som [[keton]]er, [[aldehyd]]er, [[karboksylsyre]]r, [[ester]]e, [[amid]]er, [[olefin]]er, fenylalkaner. I løpet av denne reaksjonen vil γ-hydrogen først overføres til den funksjonelle gruppen, og deretter vil etterfølgende α, β-binding spalting av mellomproduktet finne sted.<ref name=":0" /> Andre omorganiseringsreaksjoner inkluderer heterosyklisk fisjon (HRF), benzofurandannende fisjon (BFF), kinonmetid (QM) fisjon eller Retro Diels-Alder (RDA).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tandem Mass Spectrometry for Sequencing Proanthocyanidins|publikasjon=Analytical Chemistry|doi=10.1021/ac061823v|url=https://pubs.acs.org/doi/10.1021/ac061823v|dato=Februar 2007|forfattere=|fornavn=Hui-Jing|etternavn=Li|etternavn2=Deinzer|fornavn2=Max L.|via=|serie=4|språk=en|bind=79|hefte=|sider=1739–1748|issn=0003-2700|besøksdato=2021-02-12|sitat=}}</ref>