Redigerer Fragmenter i Lappska Mythologien (avsnitt)

== Innhold ==
[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 079.png|thumb|[[Anders Paulsen]]s tromme, skjematisk gjengitt. Denne tromma, som ble konfiskert på tinget i Vadsø i 1691, er den eneste kjente, bevarte tromma med fem horisontale nivåer, tilsvarende tre gudeverdener, én menneskeverden, og ett underjordisk dødsrike.]]
Verket består av fire hoveddeler; som alle er inndelt med avsnitt på om lag én trykkside, og numrert §1, §2, osv. 
# Gudelære, opprinnelig i 111 avsnitt; med tillegget fra 1842 totalt 146 avsnitt
# Offerlære, om bruk av [[runebomme]] som orakel og i offerriter, 71 avsnitt
# Spådomslære, om [[noaidi]]ens kunnskaper og virksomhet, 32 avsnitt
# Fabellære, om samisk fortellertradisjon, med sagn og myter, 40 avsnitt.

Til den første delen skrev Læstadius etterhvert to tillegg. Et fra våren 1842, som viderefører §111 og fører manuskriptet fra til §146. Dette utgjør 70 sider i manuskript; dertil kommer et ti siders ''Tillegg'' med kommentarer til de tidligere avsnittene. I desember 1842 skrev Læstadius et ''Ytterligare tillägg ...'', basert på lesningen av [[Johannes Schefferus]]' ''Lapponia'' i 1842. Dette siste tillegget utgjør 28 manussider.<ref>På trykk utgjør ''Tillegg'' fire sider, mens ''Ytterligere tillegg'' utgjør 8 sider.</ref>

;Gudelæren
Læstadius tok utgangspunkt i «Anonymus»' hierarkiske kosmologi<ref name="ano"/> 
:''«Lapperne have indbildt sig Guder paa adskillige steder. Skal en Deel holde til allerhøyest opp i Stierne-Himmelen. En Deel længere neden i Luften. En Deel neden paa Jorden. En Deel et Stykke neden i Jorden. En Deel meget dypt neden i Jorden.»
Dette forenet han med inntrykk fra [[Erik Johan Jessen]]s ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers hedenske Religion'' (1767) og Leonard Sidenius' manuskript fra 1726, trykt i ''Gananders mytologiske leksikon'' (1789).<ref name="REK03"/> Disse opererer med henholdsvis tre og fire nivå eller «klasser» av gudevesen. I Læstadius' syntese er det fremdeles fem nivå, som han kalte 
:''Overhimmelske, himmelske, underhimmelske, jordiske og underjordiske, 
med terminologi fra Sidenius. Han understreket likevel (i §3) at «Nåiderna hade förmodligen icke classificerat sina Gudar», og at rangordningen er skapt i misjonærenes beskrivelser av samisk mytologi.<ref name="REK03"/>

Overguden ''Radien'' er hersker «med oinskränkt magt öfver himmel och jord»; nest etter ham kommer ''Ruonaneid'' eller ''Rananeid'', en grødesgudinne. Læstadius var skeptisk til forestillingen om Radiens sønn, ''Radien kiedde'', som nevnes av Jessen og av [[Thomas von Westen|von Westen]]; han mente at det er en figur inspirert av «för mycken bekantskap med första Capitlet af Johannis Evangelium.» (§8)

Blant de himmelske makter regnes ''Beiwe'', sola, og ''Sola neid'', solas datter. Læstadius gjenga flere kilders angående ''Ailekis olmek'', tre hellige menn; men anså dette som et lån fra katolisismen.<ref name="REK03"/>

Blant de underhimmelske maktene nevnte han ''Madder-Attje'' som «stamfader för människoslägtet»<ref>Han peker på at navnet ''Madder-Attje'' er hentet fra Jessen, mens Anonymus bruker navnet ''Tjärwe-Radien'' om en guddom med de samme funksjonene.</ref>, og stam-moderen ''Madder-Akka'' og hennes døtre ''Zarakka'', ''Uksakka'' og ''Juksakka''. Disse fem virker sammen for å «gifva lif åt alla varelser under Solen» (§18), og han siterer Jessen om deres rolle i utviklingen av barnas sjel, kropp og kjønn. Tordenguden ''Horagalles'' og vindguden ''Bjegs olmai'' hører også til denne gruppen makter.

De jordiske maktene omfatter ''Stor-Junkeren'' og ''Lill-Junkeren'', som Læstadius er usikker på hva henspiller på; det kan være fjellånder eller hjelpere under jakt. Han spekulerer på om opphavet er et narrespill fra skatteinnkrevere overfor samene. Andre makter i denne klassen er jakt- og dyreguden ''Leib olmoi'', fiskeguden ''Tjatse olmoi'', offersteiner (''seite'') og hellige fjell (''passe vare'') og skoger.

Forfatteren brukte mest plass på de underjordiske maktene – som egentlig bør inndeles i flere underkategorier, og på å drøfte samenes syn på sjelens udødelighet og livets to utganger. Han var åpen for at disse forestillingene om livet etter døden kan være preget av kristne tanker, men var mest opptatt av å vise hvordan samisk religion ikke er dårligere enn andre nasjoners religiøse tanker.<ref name="REK03"/> Han nevner forestillinger om at de døde kan påvirke, eller plage, de levende. I dødsriket ''Jabma aimo'' finnes ''Jabma akko'', Dødens mor; hun ønsker seg kontroll over de levende. Sykdom kan forklares med hennes innvirkning, og man kan stagge henne ved å ofre en hest. Dypest i underverdenen finnes ''Ruotta'' (''Rutu''/''Rota''); han plager menneskene, og man kan stagge ham ved hesteoffer.

Læstadius brukte også plass på å referere og vurdere de kildene han har hatt for hånden. Særlig høyt verdsatte han [[Samuel Rheen]]s og [[Olaus Petri Niurenius]]' materiale, som begge er gjengitt hos Schefferus.<ref name="REK03"/> Derimot var han svært skeptisk til reisebrevforfattere som bare har oppholdt seg kort tid i samiske områder.<ref name="REK03"/>