Redigerer Frøavl (avsnitt)

== Historikk ==
Før det ble opprettet frøkontrollvirksomheter, var det til dels lovløse tilstander i frøhandelen. I Tyskland var det blant annet fabrikker som produserte «kløverstein» (steiner som var farget som kløverfrø) til å blande inn i frøpartiene for å øke vekten. Professor Friedrich Nobbe i Tyskland så at grunnlaget for svindelen var manglende frøkunnskap og ingen mulighet til å få frøkvaliteten undersøkt. Han startet derfor verdens første frøkontroll-laboratorium i 1869.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Frøkontrollen i Norge 100 år|etternavn=Statens Frøkontroll|fornavn=|utgiver=Landbruksforlaget|år=1984|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=110 - 148|kapittel=}}</ref>

I Norge startet landbrukslærer Bastian Larsen opp Haug Frøkontrollstasjon i Vardal ved Gjøvik i 1884. Etter et par år ble stasjonen flyttet til Kristiania og overtatt av Staten i 1899. Senere ble det opprettet flere andre frøkontrollstasjoner, blant annet i Bergen og Trondheim.

Uten et lovverk i ryggen, var det likevel vanskelig å få gjort noe med omsetningen av dårlig såfrø.  Et av problemene var at import frø ble omsatt som norsk, men sortene passet ikke i Norge. I 1913 bestemte myndighetene at utenlandsk frø av kløver og timotei skulle farges rødt. Dette hjalp og ordningen med farging varte til ut på 1960-tallet. Det var likevel behov for en lov som regulerte hele såvareomsetningen. Denne kom i 1924<ref name=":1" />.

Samme år flyttet Statens Frøkontroll til Landbrukshøgskolen i Ås (NLH, nå [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|NMBU]]). Fra 1930 ble den tillagt ansvaret for feltkontroll og markforsøk i tillegg til såvareanalyser. Etter en rekke organisasjonsmessige endringer videreføres håndhevingen av regelverket av [[Mattilsynet]] og frøkontrollvirksomheten i et eget aksjeselskap, Kimen såvarelaboratoriet AS.