Redigerer Fowey (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
Undersøkelsen i ''[[Domesday Book]]'' fra [[1086]] har nedtegnet herregårdene ved Penventinue og Trenant, og et nonnekloster som snart ble etablert i nærheten av Tywardreath. Rundt 1300 bevilget klosteret et charter til folk som bodde i Fowey. Denne middelalderlandsbyen gikk fra en nordlig gate i nærheten av Boddinick Passage til en sørlig gate som i dag er Lostwithiel Street. Byen strakte seg et stykke opp åsen og grenset på den andre siden av elven hvor handelsmennene hadde deres hus ned mot vannet. Den naturlige havnen tillot at handelen utviklet seg med kontinentet og lokale skipeeiere leide ofte ut skip til kongen som støtte til hans mange kriger, skjønt byen fikk også et rykte for [[pirat]]virksomhet, noe flere andre byer også fikk. På 1300-tallet var havnen beskyttet av 160 bueskyttere, men etter at disse ble trukket tilbake ble det bygget to blokkhus på begge sider av havnens munning. Til tross for disse forsvarene ble byen angrepet av franske styrker i [[1457]]. En liten [[borg]] ble bygget på St Catherine’s Point, den vestlige siden av havnens inngang, en gang rundt 1540. Forsvarsverkene viste sin verdi da et [[Nederland|hollandsk]] angrep ble slått tilbake i [[1667]].<ref name="story">Keast, John (1987) [1950]: ''The Story of Fowey''. Redruth: Dyllansow Truran. ISBN 1-85022-035-2.</ref>

Folket i Fowey tok hovedsakelig parti med rojalistene i løpet av [[den engelske borgerkrigen]], men i [[1644]] førte [[jarl av Essex|jarlen av Essex]] en parlamentarisk hær til [[Lostwithiel]] og okkuperte halvøya rundt Fowey. I august omringet rojalisthæren Essex' hær og kong [[Karl I av England|Karl I]] selv så på Fowey fra Hall Walk over Polruan hvor han kom nært nok til å bli drept av et skudd fra en muskett. Den 31. august tvang et kavaleri fra parlamentarikerne deres veg gjennom rojalistenes linjer og trakk seg tilbake mot [[Saltash]]. De etterlot seg fotsoldatene som måtte bli evakuert via sjøvegen fra Fowey. Essex og en del offiserer greide å unnslippe, men mesteparten av hæren overga seg noen få dager senere i nærheten av [[Golant]] og deretter marsjert til [[Poole]], men de fleste døde før nådde fram.<ref name="story" />