Redigerer Fossum Jernverk (avsnitt)

== Verkets glansdager ==
Verket hadde flere eiere fram til [[1734]], da det ble kjøpt av Herman Leopoldus og brødrene Deichmann. Senere overtok Leopoldus hele verket. Han ble [[adel|adlet]] og tok navnet [[Løvenskiold]]. Fossum Jernverk ble i Løvenskiold-[[slekt]]en siden.

I [[1783]] rapporteres det at verket hadde en masovn, to dobbelte [[stangjernhammer]]e, en spiker- og boltehammer, et pukkverk, en [[stampemølle]], to melmøller og 6 sager. Utover det hadde verket 40 gruver og hundrevis ([https://www.google.com/maps/d/edit?mid=17o9qfoXnuJyZIgdIdN1gSsQoGT02L92a&usp=sharing kart]) av små og store skjerp rundt om i skogene der man tok ut jernmalm, 60 skoger som skaffet tømmer til [[trekull]] og sager og 9 dammer for blant annet å fløte tømmer. Blant de største gruvene tilknyttet verket var Breigangen gruve,<ref name="Skiensatlas">{{Kilde www |url=http://www.skiensatlas.org/soner/vestmarka/breigangen-gruve |tittel=Breigangen gruve |forfatter= |utgiver= |verk=skiensatlas.org |dato= |besøksdato=23. oktober 2022 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> [[Glasergruva]], Rødgangen gruve, Bruberg østre og vestre gruve, Magneten gruve, Geita gruve og Langgangsgruva.<ref name="Larsen">{{Kilde www |url=http://www.nags.net/Stein/1993/1993-2_Larsen.pdf |tittel=Fossum jernverk |forfatter=Alf Olav Larsen |utgiver=Norske Amatørgeologers Sammenslutning |verk=Stein, 1993, nr. 2 |sider=112–116 |dato= |besøksdato=23. oktober 2022 |arkivurl= |arkivdato=}}</ref> Produksjonen var på 575 tonn støpegods og 340 tonn [[stangjern]]. Verket kan regnes for norsk våpenindustris arnested, og ble et vesentlig kanonstøperi utover på 1600-tallet.<ref>.[http://www.slekt.org/books/quisling/gaard1/010.html slekt.org]</ref>

Fossum Jernverk produserte også jernovner, og noen av de eldste norske ovnene er produsert her. De fleste ble levert til Danmark, og danske museer har en rekke ovner produsert på Fossum.