Redigerer Fossekall (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Пронурок (Cinclus cinclus) недалеко від гнізда.jpg|miniatyr|venstre|Fossekallen var «Årets fugl 1997» i [[Norge]].]]
[[Fil:Wasseramsel30 Hessen,Auenverbund Lahn-Ohm,LSG2534009.jpg|miniatyr|venstre|Fossekallens naturlige [[habitat]] finner man langs hurtigflytende klart [[ferskvann]], som bekker og elver med stiller, kulper, stryk og små fossefall.]]
Fossekallen blir omkring {{nowrap|17–20 cm}} lang. Hannen blir gjerne noe større enn hunnen og veier cirka {{nowrap|53–76 g}}, mens hunnen veier cirka {{nowrap|46–72 g}} (nominatformen). Både størrelsen og fargene i fjærdrakten varierer noe mellom de ulike underartene.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/> Til sammenligning veier en [[dompap]] på omtrent samme størrelse bare 15-20 gram. Fossekallens tyngde skyldes massive knokler, som hjelper den å dykke. Derimot er den en klønete flyger.<ref>Maria Berg Reinertsen: «Fuglen som kom i veien» , ''[[Morgenbladet]]'' nr 1/2022</ref>

Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Den varierer imidlertid noe mellom underartene, spesielt den brune underdelen. En av underartene (''cashmeriensis'') finnes dessuten i en variant som mangler den hvite brystflekken, og en annen (''leucogaster'') har en variant som har helt hvit buk.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/> Kjønnene har tilnærmet lik fjærdrakt. Fasongen ligner på en [[gjerdesmett]], med korte vinger, og en kort, litt oppreist hale, men fossekallen er mye større. Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

Et typisk kjennetegn for fossekallen er den ustanselige «neiende» bevegelsen fuglene har på land. Sangen består av pludrende og skurrende fløytetoner. Året igjennom frembringer den sitt sitrende «tsitt-tsitt-tsitt». Arten regnes stort sett som [[standfugl]], men noen individer drar fra nordlige områder og overvintrer lenger sør. I Norge betyr dette at mange overvintrer i [[Danmark]], [[Sør-Sverige]], [[Finland|Sør-Finland]] og [[Baltikum]]. Fugler som lever i større høyder trekker også gjerne ned i lavlandet om vinteren.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>

I [[Atlasfjellene]] i [[Afrika]] trives arten helst i høyder omkring {{nowrap|900–2 600 [[moh]]}}. I [[Afghanistan]] i høyder omkring {{nowrap|2 000–3 500 moh}}. Og i [[Himalaya]] i høyder på omkring {{nowrap|3 000–5 500 moh}}. Disse fuglene trekker gjerne ned i lavere høyder når hekketiden er over. I Himalaya til omkring {{nowrap|2 400 moh}}, men ellers i [[Asia]] til omkring {{nowrap|1 000 moh}}. I Europa overvintrer den fra [[havnivå]]et og oppover.<ref name="Ormerod ''et al.'' (2017)"/>

Fossekallen holder seg alltid i nærheten av rennende vann, der den dykker og svømmer korte strekk neddykket i vann på leten etter mat langs bunnen. Arten bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen. Den lever i hovedsak av [[insekt|vanninsekt]]er, [[larve]]r, [[krepsdyr]], [[fisk|småfisk]] og [[snegle]]r som den jakter i vannmassene og langs bunnen, mer sjelden også små [[marin]]e [[virvelløse dyr]] i kystsonen. Fossekallen foretrekker hurtigflytende klart [[ferskvann]], som steinsatte bekker og elver med små fossefall, fossende stryk, kulper og stiller om hverandre, men den kan også finnes ved sakteflytende elver og stillestående vann, inkludert ved sjøen langs kysten.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/> Fossekallen glir med vannstrømmen, dykker og løper på elvebunnen mens den plukker opp føde.<ref>Maria Berg Reinertsen: «Fuglen som kom i veien» , ''Morgenbladet'' nr 1/2022</ref>

Observasjoner i felt tyder på at både hanner og hunner er territorielle, men at hanner tar den dominerende rollen i forsvaret av [[territorium|territoriet]].<ref name="Magoolagan & Sharp (2018"/> Hunnens sang ser ut til å fremkalle en lignende respons på hannens sang og kan spille en rolle i territorialitet eller kompisforsvar.<ref name="Magoolagan & Sharp (2018"/> Arten [[hekking|hekker]] i steinete [[klippe]]r eller på kunstig oppførte konstruksjoner, som [[bro]]er og lignende. [[Fuglerede|Redet]] legges alltid nær rennende vann; på en fjellhylle, under broer og på lignende steder. Det bygges som en «hytte», med inngang nedenfra eller fra siden, og konstrueres gjerne av [[mose]]. Innvendig er det gjerne fôret med [[løv]] og strå. I [[februar]]–[[juni]] ([[mai]]–juni i Skandinavia) legger hunnen 4–5 (3–6, sjelden 7) hvite [[Fugleegg|egg]], som hun ruger ut alene i 15–18 dager. Ungene mates av begge foreldrene, og er flyvedyktige etter 20–27 dager, litt avhengig av utbredelsen.<ref name="Ormerod, Tyler & Christie (2020)"/>