Redigerer Forum Romanum (avsnitt)

== Historie ==
=== Det romerske kongedømme ===
[[Fil:Seven Hills of Rome.svg|thumb|left|Skjematisk kart over Roma som viser de syv høydene.]]
[[Fil:Rome in 753 BC.png|thumb|Et tenkt kart over Roma ca. 753 f.Kr. som viser den myrlendte situasjonen i det tidlige Forum mellom borgen Arx og Velianhøyden (utstikker fra nordsiden av [[Palatinerhøyden]]).]]

Det opprinnelige lavliggende, gressrike våtområdet til Forum ble drenert på 600-tallet f.Kr. ved byggingen av avløpssystemet Cloaca Maxima, en stor tildekket kloakksystem som tømte seg Tiberelven. Det førte til at flere mennesker begynte å bosette seg mellom [[Palatinerhøyden]] og [[Kapitolhøyden]].

I henhold til tradisjonen var Forums begynnelse knyttet til alliansen mellom [[Romulus og Remus|Romulus]], den første konge av Roma som kontrollerte Palatinerhøyden, og hans rival, [[Titus Tatius]], en konge av [[sabinerne]], og som kontrollerte Kapitolhøyden. En allianse ble inngått etter kamp hadde blitt forhindret ved bønn og gråt fra [[Sabinerinnerovet|sabinerkvinner som romerne hadde røvet]]. På grunn av dalen som lå mellom de to bosetningene, var det et velegnet sted for de to folkene å møtes. Da området som det senere Forum utgjorde i de eldste tider besto av bassenger med stillestående vann, lå letteste tilgjengelige området i den nordlige enden av dalen som kunne benyttes til ''[[Comitium]]'', rådsforsamling. Det var her hvor helligdommen [[Volcanal]] lå og hvor det i henhold til tradisjonen de to folkene la fra seg sine våpen og gikk inn i en sammenslutning.<ref>Marucchi, Horace (1906): ''The Roman Forum and the Palatine According to the Latest Discoveries''. Paris: Lefebvre. s. 1–2.</ref>

Romas andre konge, [[Numa Pompilius]], sabineren som skal ha styrt i tiden 715–673 f.Kr., ble det sagt begynte kulten til [[Vesta (gudinne)|Vesta]], bygget dets hus og tempel foruten også [[Regia]] som byens første kongelige palass. Den senere [[Tullus Hostilius]], tradisjonelt den tredje kongen som styrte i tiden 673–642 f.Kr., lukket Comitium rundt det gamle etruskiske tempelet hvor [[det romerske senatet|senatet]] kom for å møtes i tiden med sabinekonflikten. Det er sagt at han omgjorde dette tempelet til Curia Hostilia når det stedet hvor senatet opprinnelig møttes i en gammel etruskisk hytte.

Da [[Tarquinius Priscus]], [[Etruskerne|etruskeren]], etter tradisjonen ble den femte kongen av Roma på slutten av 600-tallet f.Kr., viste han sin vilje til makt med et byggeprogram. Det lille samfunnet til Romulus på Palatinerhøyden hadde allerede spredt seg [[Celiohøyden]], [[Esquilinhøyden]] (med dens tre topper; Cispius, Fagutal og Oppius), [[Viminalhøyden]] og [[Quirinalhøyden]], og den første bymuren rundt Roma var allerede bygget for byens beskyttelse.<ref name="ancientrome">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 11</ref> Den nye herskeren utpekte de to viktigste stedene for det voksende urbane livet; Kapitolhøyden på toppen av en bratt klippe, og dalen nedenfor som allerede var benyttet som felles møteplass. På toppen av høyden ble det bygget et stort tempel for [[den kapitolinske triaden]]: [[Jupiter (gud)|Jupiter]], [[Juno]] og [[Minerva]], som spilte viktige roller i henholdsvis krig, handel og det romerske hjem. I dalen nedenfor, etter å ha stengt en eksisterende arkaisk gravsted der, bygget avløpssystemet Cloaca Maxima og som drenerte bort det oppsamlede vannet der og fikk steinlagt området for første gang, og således opprettet en åpen ''piazza'' eller [[torg]]plass. Det ble Forum Romanum.<ref name="ancientrome"/>

Det opprinnelige Forum fungerte som en markedsplass i friluft tilstøtende til Comitium, men kom til sist å vokse ut av sin rolle som markedsplass for daglige forretninger. Da politiske taler, verdslige rettssaker, og andre offentlige affærer tok opp mer og mer plass Forum, begynte [[Romersk forum|andre fora]] andre steder i Roma å opprettes for særskilte behov for den raskt voksende befolkningen. Det var fora for krøtter, svinekjøtt, grønnsaker og vin spesialiserte i sine nisjeprodukter og med deres tilknyttende beskyttende guddommer.

Det eldste Forum lå på utsiden av sabinernes borg, som hadde inngang via Porta Saturni. Disse murene ble i stor grad revet da de to høydene ble sammenføyd.<ref>Parker, John Henry (1881): [https://books.google.com/books?id=D_UAvPBgcDUC&pg=PA122&lpg=PA122 ''The Architectural History of the City of Rome''], Oxford: Parker and Company, s. 122.</ref> Alle de eldste bygningene ved Forum var beskjedne, gjort av blokker av [[tufa]], en form for [[kalkstein]], dekket med et lag av [[stukkatur]]. Dekorasjoner var framstilt i [[terrakotta]], og de var alle malt. Hele Roma hadde et rustisk preg, som ikke endret seg meget i de første tre århundrer av republikken. Romerne var involvert i kriger som tok det meste av deres energi og økonomi, og krigen førte romerne i kontakt med den [[Antikkens Hellas|greske kultur]] i sørlige [[Italia]], [[Magna Graecia]], og senere med de store [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske sivilisasjoner]]. 100-tallet f.Kr. medførte radikale endringer til hjertet av det romerske samfunn og til Roma og Forum Romanum selv.<ref name="ancientrome"/>

=== Den romerske republikken ===
[[Fil:Tempio di Saturno.jpg|thumb|Levning av det store Jupitertempelet.]]
[[Fil:FR ca 20 BC.png|thumb|left|Plantegning av Forums åpne plass og de omliggende bygningene.]]
I den republikanske perioden fortsatte Comitium å være en sentral lokalisering for alt politisk liv og juridiske affærer i byen.<ref>Vasaly, Ann (1996): [https://books.google.com/books?id=nXJ5d0lvTFMC&pg=PA61 ''Representations: Images of the World in Ciceronian Oratory''], Berkeley: University of California Press, ISBN 0-520-07755-5, s. 61</ref> Imidlertid for å kunne opprette et større samlingssted begynte senatet å utvide det åpne området mellom Comitium og [[Vestatempelet]] ved å kjøpe opp private hjem og fjerne dem. Byggeprosjektene til flere [[Romersk konsul|konsuler]] fikk steinlagt på nytt og bygget inn i både Comitium og det tilstøtende sentrale torget som ble til Forum.<ref>Young, Norwood, red. (1908). [https://books.google.com/books?id=SGwPAAAAYAAJ&pg=RA1%E2%80%93PA95 ''Handbook for Rome and the Campagna''], London: John Murray. s. 95.</ref> På tiden til Gracchi-brødrene, [[Tiberius Gracchus|Tiberius]] og [[Gaius Gracchus]], hadde en nyvinning innen byggekunsten kommet, ''opus caementicium'', sement og betong, et element som revolusjonerte romerske arkitektur, og den nye teknikken gjorde det mulig å bygge nye, storstilte og dristige byggverk, som først ble overgått i moderne tid.<ref name="Franchi_17">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 17</ref>

På 400-tallet f.Kr. kom de eldste templene på Forum med kjente dateringer for deres konstruksjon: [[Saturntempelet]] (497 f.Kr.) og [[Castor og Pollux-templet]] (484 f.Kr.).<ref>Richmond, Ian Archibald, et al. (1996): «Forum Romanum» i: Hornblower, Simon & Spawforth, Antony, red.: ''The Oxford Classical Dictionary'', 3. utg., Oxford University Press, s 607.</ref> [[Concordiatemplet]] ble lagt til i løpet av det påfølgende århundret, muligens av hærføreren og statsmannen [[Marcus Furius Camillus]].<ref>[http://www.livius.org/articles/person/furius-camillus-1/marcus-furius-camillus-4/ «Marcus Furius Camillus (4)»], ''Livius.org''</ref> En langvarig tradisjon med å holde taler fra [[Rostra]], en opphøyd plattform som opprinnelig var vendt nord mot senatets hus, til politikere og eliten, ga taleren tilbake til folket som samlet seg i Forum. Det er sagt at en [[tribun]] ved navn [[Gaius Licinius Stolo|Caius Licinius]] (konsul i 361 f.Kr.) var den første som vendte seg vekke fra eliten og isteden henvendte seg til folket. Det var en symbolsk handling som to århundrer senere ble gjentatt av [[Gaius Gracchus]].<ref>Beard, Mary; North, John A.; Price, Simon (1998): [https://books.google.com/books?id=2rtaTFYuM3QC&pg=PA109 ''Religions of Rome: A History''], Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-30401-6, s. 109, note 139</ref>

[[Fil:Temple of Concord.jpg|thumb|Rekonstruksjon av [[Concordiatemplet]].]]
Det var begynnelsen på tradisjonen med ''locus popularis'' hvor selv svært unge adelsmenn var forventet å tale til folket fra Rostra. Gracchus var således kreditert med (eller anklaget for) å forstyrre ''[[mos maiorum]]'' («forfedrenes skikk» eller «de eldres måte») i antikkens Roma. Da [[censor]] i 318 f.Kr., [[Gaius Maenius]], skaffet bygninger i Forums nabolag med balkonger, siden oppkalt etter ham, ''maeniana'', for at tilskuerne skulle få bedre utsyn til lekene som ble utøvd der på midlertidige arenaer bygd med tømmer. Tribunenes benker var også plassert på Forum. Første sto de ved siden av senatshuset, men i den republikanske tiden ble de plassert foran [[Basilica Porcia]].

Økningen i rikdom og vekst i den urbane befolkningen ble reflektert i byggingen mange [[basilika]]er. De eldste av disse ble innført i Forum i 184 f.Kr. ved [[Cato den eldre|Marcus Porcius Cato]], som begynte prosessen med «monumentisere» stedet. [[Basilica Fulvia]] var ble reist på nordsiden av forumsplassen i 179 f.Kr. (Det ble ombygd og omdøpt flere ganger, som Basilica Fulvia et Aemilia, Basilica Paulli, Basilica Aemilia). Ni år senere ble Basilica Sempronia reist på sørsiden.<ref name="Baedeker_251">Baedeker, Karl (1903): [https://books.google.com/books?id=uAlBAAAAYAAJ&pg=PA251 ''Italy: Handbook for Travellers''], Leipzig: Karl Baedeker, s. 251.</ref> Basilikaer var store søylehaller, inndelt i sideskip ved rekker med søyler. Det sentrale skipet, midtskipet, var noe høyere enn sideskipene. Antagelig var prinsippet bak basilika inspirert fra tilsvarende bygninger i de greske koloniene i sørlige Italia. Forenklet var en basilika et åpent torg med tak, plassert ved siden av et torg i friluft uten tak. Stående foran de nye basilikaene var de gamle ''tabernæ'', trebodene til handelsfolkene og pengevekslene, ''argentarii''.<ref name="Franchi_12">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 12</ref>

Alle slags menneskelige utskudd kunne man finne hengende rundt på Forum eller i dens nærhet på 100-tallet f.Kr., i henhold til [[Plautus]], komedieforfatter fra gammellatinske tid:

{{sitat|I tilfelle du ville møtte en meneder, gå til Comitium; for en løgner og en skrythals, forsøk tempelet til Venus Cloacina; for rikt gifte ødselende, basilikaen. Der vil også være horer, godt modne, og menn klare for en handel, mens ved fiskemarkedet er det medlemmer av matklubbene. I det nedre Forum er det borgere av omdømme og rikdom som slentrer rundt; i det midtre Forum, nær kanalen, der finner du kun pralende typer. Over innsjøen [Lacus Curtius] er de skamløse, snakkesalige, ondskapsfull typene som dristig fordømmer andre folk uten grunn, men er selv åpen for mengder av sannferdig kritikk. Nedenfor de gamle butikkene [Tabernæ Veteres] er de som låner til åger. Bak [[Castor og Pollux-templet|tempelet til Castor]] finnes de som du ikke for raskt bør gi din tillit til. I det toskanske kvarteret [Vicus Tuscus] er de menn som selger seg selv. I Velabrum er bakeren, slakteren, [[haruspex]], eller andre typer som er henfallen til synd eller villig til å vise andre veien til fortapelsen.|Plautus<ref>Curculio, 470 ff; Aldrete, Gregory S. (2004): [https://books.google.no/books?id=40AjSfdJXaAC&pg=PA53&lpg=PA53&dq=Roman+Forum+%2B+curculio,+470&source=bl&ots=MLwJXBXE0g&sig=XW6HyShEZ2GOsDEMdPHgBfiolVw&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjj7OL-5-zPAhWJBiwKHcvFATcQ6AEIGzAB#v=onepage&q=Roman%20Forum%20%2B%20curculio%2C%20470&f=false ''Daily Life in the Roman City: Rome, Pompeii and Ostia''], Greenwood Publishing Group, s. 53</ref>}}

I virkeligheten hadde det romerske samfunn enkel smak; preget av dyder for hardt arbeid, i sitt vesen konservativt og puritansk. Plautus' lidderlige horer og horkarer var godt skjult i skyggene, og i krigstider ble det vedtatt lover mot å vise fram luksus og kvinner fikk forbud mot vise smykker eller 'fornærmelige' klær.<ref name="Franchi_13">Franchi dell'Orto, Luisa (1982): ''Ancient Rome: Life and Art'', Arno et Tevere, s. 13</ref>

Mange av tradisjonene fra Comitium, slik som folkelige forsamlinger, leker og gravlegging av adelen, ble videreført til Forum etter som det ble utviklet.<ref name="Baedeker_251"/> Særlig kjent var flyttingen av ''[[comitia tributa]]'' (tribusforsamlingen), en underavdeling av [[Folkeforsamlingene|folkeforsamlingen]] i [[den romerske republikk|republikken]], 145 f.Kr. Særlig betydningsfulle og til da uten presedens, var de politiske handler som utspilte seg i 133 f.Kr. da i midten av opptøyer i og rundt Forum: folketribunen [[Tiberius Gracchus]] ble lynsjet av en gruppe senatorer.

På 80-tallet f.Kr., under diktaturet til [[Sulla]], ble det gjort betydelige arbeid på Forum, inkludert å heve nivået på torget med bortimot en meter og steinlegge plassen med et dekke av marmorsteiner.<ref>Connolly, Peter & Dodge, Hazel (1998): ''The Ancient City: Life in Classical Athens & Rome'', Oxford University Press, s. 109.</ref> Dette høydenivået ble opprettholdt mer eller mindre intakt for mer enn et millennium: i det minste fram til herjingen av Roma ved [[Robert Guiscard]] og hans normannere i 1084 da forsømmelser i vedlikeholdet til sist førte til at grus, jord og annet begynte å samle seg uhindret.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 106.</ref>

I 78 f.Kr. ble det enorme [[Tabularium]], en bygning for arkiver, bygd på Kapitolhøyden på ordre av Sullas konsuler, [[Marcus Aemilius Lepidus (konsul 78 f.Kr.)|Marcus Aemilius Lepidus]] og [[Quintus Lutatius Catulus (Capitolinus)|Quintus Lutatius Catulus]]. Dens store korridor, 67 meter land og hevet 15 meter over Forum på en massiv underbygning, er fortsatt delvis bevart. I 63 f.Kr. ga [[Cicero]] sin berømte tale som fordømte tilhengerne til konspiratøren [[Catilina]] i Forum, nærmere bestemt i [[Concordiatemplet]] da dens rommelige hall tidvis ble benyttet som møtested for senatorene. Etter kjennelsen ble de ført til deres død ved [[Mamertinerfengselet|Tullianum]], det nærliggende [[mamertinerfengselet]] som var det eneste kjente statlige fengselet for antikkens romere.<ref>Watkin, David (2009): ''The Roman Forum'', s. 79.</ref>

Over tid gitt Comitium tapt for det evigvoksende [[Curia]] (en romersk stamme eller undergruppering av folket), og til Julius Cæsars arrangementer før han ble myrdet i 44. f.Kr.<ref>Det nære forholdet mellom Comitium og Forum Romanum bleknet i skriftene til antikkens romere. Forum er siste gang omtalt i styret til [[Septimius Severus]] (ca. 200 e.Kr.).</ref> Dette året utspilte to meget dramatiske hendelser so Forum var vitne til, kanskje den som var mest berømt utspilte seg der: [[Marcus Antonius]]’ gravtale for Cæsar, udødeliggjort i [[William Shakespeare]]s drama om [[Julius Cæsar (skuespill)|''Julius Cæsar'']],<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/The_Tragedy_of_Julius_Caesar_(unsourced_edition)/Act_III#Friends.2C_Romans.2C_countrymen.2C_lend_me_your_ears The Tragedy of Julius Caesar (unsourced edition)/Act III], Wikisource</ref> som han holdt fra en delvis fullførte taleplattform kjent som Den nye Rostra. Den offentlige brenningen av Cæsars lik skjedde på et sted direkte motsatt side fra Rostra ved det sted som [[Julius Cæsars tempel|et eget tempel]] for den gudegjorte Cæsar senere ble bygget av hans adopterte sønn Octavius ([[Augustus]]).<ref>Grant, Michael (1970): ''The Roman Forum'', s. 111-112.</ref> Bortimot to år senere bidro Marcus Antonius å gjøre Rostra ytterligere beryktet ved offentlig å vise fram og henge opp det mishandlede hodet og den avkappede hånden til sin fiende Cicero der.<ref>[[Dio Cassius]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/47*.html#8.4 Romersk historie, 47.8.4-5]</ref><ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/calendar/cicero.html The Death of Cicero]</ref>

=== Keiserriket ===
[[Fil:Roman forum sketch up model.png|thumb|right|En rekonstruksjon av Forum Romanum slik som det kan ha sett ut i løpet av [[Romerriket|det sene Romerriket]].]]
[[Fil:Temple of Caesar 3D.jpg|thumb|left|Rekonstruksjon av Julius Cæsar-tempelet (''Divus Iulius'').]]
Etter drapet på Julius Cæsar og avslutningen av de påfølgende borgerkrigene, kunne Augustus fullføre Cæsars arbeid og gi Forum Romanum dens endelige form. Det omfattet den sørøstlige enden av plassen hvor han fikk bygget [[Julius Cæsars tempel]] og [[Augustus triumfbue (Forum Romanum)|sin triumfbue]], begge i 29 f.Kr. Forum ble skueplass for drapet på en romersk keiser i 69 f.Kr.: [[Galba]] hadde dratt fra palasset for å møte opprøre, men var så svak at han måtte bli fraktet i en båre. Han ble straks møtt av en kavaleritropp til sin rival [[Otho]] i nærheten av ''Lacus Curtius'' i Forum som slo ham i hjel.

I løpet av disse tidlige keisertidene ble mye av de økonomiske og juridiske affærene overført fra Forum og til de større og mer storslagne bygningene i nord. Etter at [[Trajans forum]] ble bygd i 110 e.Kr., det siste av de store keiserfora, ble disse aktivitetene overført til [[Basilica Ulpia]].

[[Septimius Severus-buen]] i hvit marmor ble lagt til i den nordvestlige enden av Forum. Den ble reist i nærheten av Kapitolhøyden og tilstøtende til det gamle, forsvinnende Comitium. Det ble avduket i 203 e.Kr. for å minnes de militære seirene over [[Partia]] til keiser [[Septimius Severus]] og hans to sønner. Det er et av de mest synlige landemerker der i dag. Keiser [[Diokletian]], som styrte i tiden 284-305, var den siste av de store byggherrer av Romas urbane infrastruktur, og han inkluderte Forum i sitt byggeprogram. På hans tid hadde Forum blitt meget rotete med statuer og minnesmerker av ulikt slag. Han rensket opp og reorganiserte området, og bygget på nytt Saturtempelet, Vestatempelet og Curia.<ref>Connolly, Peter & Dodge, Hazel (1998): ''The Ancient City: Life in Classical Athens & Rome'', s. 250-251.</ref> Det opprinnelige hadde brent og det er Diokletians versjon som fortsatt kan bli besøkt i dag.

Under styret til [[Konstantin den store]] skjedde fullførelsen i [[312]] av konstruksjonen av basilikaen som [[Maxentius]] hadde påbegynt i [[308]], den siste betydelige utvidelsen av forumkomplekset. [[Maxentiusbasilikaen]] gjenopprettet mye av det politiske fokuset til Forum Romanum som varte fram til [[Vestromerriket]] gikk under rundt to århundrer senere.

=== Middelalderen ===
[[Fil:Niccolò Codazzi - Campo Vaccino.jpg|thumb|left| Campo Vaccino, forfallet av Forum, maleri av [[Niccolò Codazzi]], 1682-1684.]]
[[Fil:Rome- Ruins of the Forum, Looking towards the Capitol.jpg|thumb|Roma: Ruinene i Forum, utsyn mot Kapitol, maleri av Canaletto (1742).]]
På [[500-tallet]] begynte prosessen med å omgjøre en del av de gamle byggverkene i Forum om til [[Kristendom|kristne]] [[kirke]]r. Den 1. august [[608]] ble [[Fokassøylen]] reist foran Rostra og dedisert til ære av den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Fokas]]. Dette ble den siste monumentale verk som ble gjort i Forum. Ved 700-tallet var hele den åpne plassen blitt omringet av kristne kirker som hadde overtatt plassen til de tidligere førkristne templene som var blitt forlatt og ramponert.<ref>Marucchi, Horace (1906): [https://books.google.com/books?id=5GETAAAAYAAJ&pg=PA9 ''The Roman Forum and the Palatine''], s. 9.</ref>

En anonym reisende på [[700-tallet]] fra [[Einsiedeln]] (som nå ligger i [[Sveits]]) rapporterte at Forum allerede var forfalt i hans tid. Ytterligere ødeleggelser ble påført ved [[jordskjelv]]et i [[847]] og ved den stadige erosjonen fra de omliggende høydene, at folk brøt stein for å bygge kirker og palasser, og at [[marmor]] ble brutt fra bygninger og tatt fra antikke kunstverk for å koke [[kalk]].<ref>[http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/romanforum/campovaccino.html Campo Vaccino]</ref> I løpet av [[middelalderen]], selv om minnene om Forum Romanum fortsatt eksisterte, var dets monumenter for det meste tildekket under murrester og grus, og dets lokalisering var blitt utpekt som «Campo Vaccino», område hvor kyr kunne beite i området mellom Kapitolhøyden og [[Colosseum]]. Etter 700-tallet ble bygningene i Forum revet, benyttet som byggematerialer for [[Føydalisme|føydale]] tårn og festninger, og på [[1200-tallet]] ble disse byggene revet og stedet benyttet som avfallsplass. Til sammen førte det til at bakkenivået på nytt steg.<ref>Goodyear, W. H. (1899): [https://books.google.com/books?id=Y4UVAAAAYAAJ&pg=PA109 ''Roman and Medieval Art''], New York: Macmillan, s. 109.</ref>

Da pave [[Urban V]] kom tilbake fra [[Avignon]] i [[1367]] førte det til en økende interesse i de gamle antikke monumentene, delvis for deres morallære og delvis som et steinbrudd for nye bygninger i Roma etter et langt forfall.

=== Utgravninger og bevaring ===
Kunstnere fra slutten av [[1400-tallet]] tegnet ruinene i Forum, fortidsminnegranskere kopierte inskripsjoner på 1500-tallet, og forsøksvise utgravninger begynte på slutten av 1700-tallet. Den tidlige arkeologen [[Carlo Fea]] begynte å fjerne grus og jord fra [[Septimius Severus-buen]] i [[1803]], og arkeologer under [[Italias historie under fremmed dominans#Under Napoleon|Napoleons styre]] markerte begynnelsen på opprenskningen av Forum, som endelig ble helt utgravd og undersøkt tidlig på [[1900-tallet]]. Levninger fra flere ulike tidsepoker er vist sammen grunnet den romerske praksisen med å bygge over eldre ruiner.

I dag ([[2010-tallet]]) fortsetter arkeologiske undersøkelser sammen med jevn restaurering og bevaring. Forum har lenge vært et populært må for besøkende og turister, og er åpen for gående langs de antikke romerske gatene som er restaurert til den siste keisertidens nivå. Forum-museet (''Antiquarium Forense'') befinner seg ved Colosseum ved enden av den moderne veien Via dei Fori Imperiali. Dette lille museet har en betydelig samling av skulpturer og arkitektoniske fragmenter. Det er også rekonstruksjoner av Forum Romanum og andre keiserlige fora i nærheten.<ref>Ankomst til museet er fra siden Santa Francesca Romana (No. 53 Piazza S. Maria Nova) og er åpen fra klokken 08,30 til en time før solnedgang.</ref>

[[Fil:Roman Forum from Palatine Hill 9-9-16.jpg|thumb|900px|center|Utsyn i vidvinkel av Forum Romanum fra Palatinhøyden med Septimius Severus-buen i vest (venstre) og Colosseum i øst (høyre).]]