Redigerer
Fornaldersaga
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Sagaene før og nå == Lygesagaene var den tids underholdning rundt langbordene. Ifølge [[Sverres saga]] lot kong [[Sverre Sigurdsson]] (1153 – 1202) seg gjerne underholde av lygesagaer. Skillet mellom ættesagaer og lygesagaer kan i noen tilfeller være hårfin, og i ettertid er det vanskelig å vite hva som er historisk korrekt. Enkelte av lygesagaene omhandler uomtvistelig historiske personer, men som er innvevd i mytiske hendelser. [[Snorre Sturlason]]s [[Ynglingesagaen|Ynglingesaga]] ender opp med den historiske [[Halvdan Svarte]] og regnes blant kongesagaene, men Halvdans ættetavle fortelles via en rekke mytiske konger tilbake til gudene [[Odin]] og [[Frøy]]. I motsetning til islendingesagaene har fornaldersagaene stor betydning for forskning på myter og legender ettersom de inneholder motiver og motivkomplekser av ulike typer som det ellers ikke finnes annen dokumentasjon av i Norden før på midten av [[1800-tallet]] da innsamlingen av [[folkeeventyr]]ene begynte. Fornaldersagaene har også stor verdi for forskere som studerer nordiske [[ballade]]r fra [[middelalderen]], foruten også germanske heltefortellinger sammen med [[Saxo Grammaticus]]' ''[[Gesta Danorum]]'' som er basert på den samme heroiske poesien og tradisjonen. Fornaldersagaenes innflytelse på [[J.R.R. Tolkien]]s arbeid og på [[Fantastisk litteratur|den moderne fantastiske litteratur]] (''fantasy'') var betydelig og kan neppe bli overvurdert. ''[[Fridtjof den frøknes saga]]'' (''Friðþjófs saga ins frœkna'') ble oversatt til [[svensk]] i [[1737]] og ble benyttet som inspirasjon og basis for den svenske forfatteren [[Esaias Tegnér]]s romantiske dikt ''[[Frithiofs saga]]'' i [[1825]]. Diktet ble en grenseløs suksess og Tegnérs søtladne dikt ble etter sigende oversatt 22 ganger til [[engelsk]], 20 ganger til [[tysk]], og til alle de øvrige europeiske språkene, også til [[Islandsk språk|moderne islandsk]] i [[1866]]. I Tegnérs utgave var Fridtjof omdannet til et høyeste ideal av godhet, tapperhet og fedrelandskjærlighet. <!-- I dag er det samme diktet stein dødt og fratatt enhver form for litterær verdi. -->
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon