Redigerer Forbrytelser mot menneskeheten (avsnitt)

===Nürnbergprosessen===
I [[Londoncharteret]] til [[Nürnbergprosessen|Det internasjonale militærtribunalet i Nürnberg]] ble prinsippene for straffeforfølgelsen av tyske ledere etter [[andre verdenskrig]] fastlagt. Disse ble så supplert med [[Nürnbergprinsippene]], hvor de forskjellige straffbare handlinger under internasjonale lover ble beskrevet.{{Tr}} Begrepet ble tatt inn i  London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av [[Robert H. Jackson]]. Jackson rådførte seg med jusprofessor [[Hersch Lauterpacht]] om saken uten å føre noe referat fra samtalen.<ref name="Luban">Luban, D. (2004). A theory of crimes against humanity. ''Yale Journal of International Law'', 29, 85.</ref> Lauterpacht var i USA 1940-1941 som gjesteprofessor og ble da kontaktet av Jackson på den tiden [[USAs justisminister]]. USA var fortsatt nøytrale i den pågående krigen i Europa og Jackson ønsket folkerettslige betraktninger om hvordan USA kunne hjelpe Storbritannia uten å delta i krigshandlinger. Jackson tok i 1941 også opp spørsmålet om rettsforfølgelse av krigsforbrytere med Lauterpacht.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hersch Lauterpacht and the Development of International Criminal Law|publikasjon=Journal of International Criminal Justice|doi=10.1093/jicj/2.3.810|url=https://academic.oup.com/jicj/article/2/3/810/841557|dato=2004-09-01|fornavn=Martti|etternavn=Koskenniemi|serie=3|språk=en|bind=2|sider=810–825|issn=1478-1387|besøksdato=2021-02-20}}</ref> [[Robert H. Jackson]] reiste i juli 1945 til London for å arbeide med charteret som lå til grunn for Nürnbergprosessen. Jackson reiste til [[Cambridge]] for å be Lauterpacht om råd og Lauterpacht foreslo begrepet ''crimes against humanity'' (på norsk oftest gjengitt som [[forbrytelse mot menneskeheten]]) for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. Betegnelsen skulle dekke mord, tortur og andre overgrep og var et nytt begrep i folkeretten. Begrepet ble tatt inn i London-charteret og i tiltalen mot ledende nazistiske forbrytere på initiativ av Jackson.<ref name="Sands2017" /><ref name="Luban" /><ref name="Koskenniemi" />

Lauterpacht var motstander av [[Raphael Lemkin]]s tilnærming, særlig begrepet [[folkemord]] (engelsk: ''genocide'') som Lauterpacht mente var upraktisk og uten støtte i juridisk presedens. Han fryktet at fokus på grupper (folkegrupper) ville gå på bekostning av beskyttelse av individer.<ref name="Sands2017" />

Tiltalen i [[Einsatzgruppen-prosessen|Einsatzgruppe-prosessen]] omfattet forbrytelser mot menneskeheten i to punkter:

# Mellom mai 1941 og juli 1943 utførte de tiltalte forbrytelser mot menneskeheten i form av forfølgelse, mord, utryddelse og andre umenneskelige handlinger mot sivilbefolkningen.
# Handlingene nevnt i punkt 1 ble utført som ledd i et systematisk folkemordsprogram med sikte på å ødelegge etniske grupper ved morderisk utryddelse.{{efn|1. Between May 1941 and July 1943 all of the defendants herein committed crimes against humanity. . . in that they were principals in, accessories to, ordered, abetted, took a consenting part in were connected with plans and enterprises involving, and were members of organizations or groups connected with, atrocities and offenses, including but not limited to, persecutions on political, racial, and religious grounds, murder, extermination, imprisonment, and other inhumane acts committed against civilian populations . . . .
2. The acts. . . charged in paragraph 1 of this count were carried out as part of a systematic program of genocide, aimed at the destruction of foreign nations and ethnic groups by murderous extermination.<ref name="Earl2013" />}}

Det andre punktet kobler sammen eller skaper et overlapp mellom forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. De ble dermed implisitt tiltalt for folkemord. Aktor [[Benjamin Ferencz]] redegjorde i åpningsinnlegget for at drap på forsvarsløse sivile i krig er en [[krigsforbrytelse]] og at disse drapene samtidig inngikk i en annen, større og mer alvorlig forbrytelse nemlig folkemord.{{efn|Benjamin Ferencz explained the difference between genocide and war crimes during his opening statement. He noted that while ‘assault . . . may be part of the graver offense of robbery’, it is still legally proper to charge a criminal with both crimes. The same is true, he argued, in the murder of ‘defenceless civilians during a war’; this ‘may be a war crime, but the same killings are [also] part of another crime, a graver one if you will, genocide’.}} Aktor fremholdt at rettssaken ville «show that the deeds of the men in uniform were the methodical execution of long-range plans to destroy ethnic, national, political and religious groups which stood condemned in the Nazi mind. Genocide—the extermination of whole categories of human beings, was a foremost instrument of the Nazi doctrine». I rettsoppgjøret mot nazistene ble forbrytelser mot menneskeheten brukt i svært bred betydning for å fange opp et bredt spekter av overgrep, FNs senere definisjon var snevrere.<ref name="Earl2013">{{Kilde artikkel|tittel=Prosecuting genocide before the Genocide Convention: Raphael Lemkin and the Nuremberg Trials, 1945–1949|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2013.821225|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2013.821225|dato=2013-09-01|fornavn=Hilary|etternavn=Earl|serie=3|bind=15|sider=317–337|issn=1462-3528|besøksdato=2022-04-09}}</ref>

Senere har det særlig vært [[Forente nasjoner|FN]] som har definert hva som er å regne som forbrytelser mot menneskeheten. Generalforsamlingen vedtok for eksempel i [[1976]] at den systematiske forfølgelsen av svarte under de [[Sør-Afrika|sørafrikanske]] [[apartheid]]lovene var å regne som en slik handling.{{Trenger referanse}} 

Et annet aspekt ved handlingene er forbrytelser mot menneskeligheten, jfr. [[tysk]] ''Verbrechen gegen die Menschlichkeit'').{{efn|Det engelske uttrykket ''humanity'' kan oversettes både som ''menneskehet'' og ''menneskelighet''. Sistnevnte versjon bygger forståelsen av at forbrytelsen(e) er av en så grov art at de(n) strider mot selve den menneskelige natur og samvttighet, slik den fremkommer i den franske originalteksten fra Nürnbergprosessene: ''[...] crime capital contre la conscience que l’homme se forme aujourd’hui de sa condition en tant que tel,'' Den første tolkning innebærer at noen forbrytelser er av en slik art at de er til skade for hele menneskeheten. Den støttes av blant annet [[Hannah Arendt]] i hennes bok om prosessen mot [[Adolf Eichmann]] ''[[Eichmann i Jerusalem]]'', s. 399 (ty. utg.)}}<ref>{{kilde www
| url=https://www.menschenrechte.org/de/2002/07/12/menschenrechtsverbrechen-vor-gericht/
| tittel=Menschenrechtsverbrechen vor Gericht
| forfatter=Rainer Huhle
| dato=2002-06-12
| språk=de
| utgiver=Nürnberger Menschenrechtszentrum
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919184132/https://www.menschenrechte.org/de/2002/07/12/menschenrechtsverbrechen-vor-gericht/
| arkivdato=2020-09-19
| url-status=live
}}</ref>