Redigerer Folkrock (avsnitt)

== Folkrock i Storbritannia, og Frankrike ==
[[Fil:Fairport Convention - TopPop 1972 7.png|miniatyr|Fairport Convention, 1972]]
I England spilte [[Strawbs]] (1964) bluegrass-band inspirert musikk, men musikkstilen deres forandret seg mye og var innom folkrock før de havnet i progressiv rock. Flere andre band rundt i verden spilte også sanger som i ettertid vil bli regnet som folkrock.

Men det var med band som engelske [[Pentangle]] (1967) som spilte folkrock med innslag av folk-jazz i sin første periode frem til 1972. Og [[Fairport Convention]] (1967) som med album som ''[[Unhalfbricking]]'' (1969) og ''[[Liege & Lief]]'' (1969) gjorde at folkrock ble anerkjent i Storbritannia, og også i [[Skandinavia]]. Tidligere hadde [[Sandy Denny]], som hadde vært innom Strawbs, og felespilleren [[Dave Swarbrick]] blitt med i Fairport, noe som også påvirket musikken deres. Tradisjonelle ballader som «Tam Lin» og «Matty Groves» fikk en drivende backbeat, med Richard Thompson sine heftige gitarriff som fikk dem til å høre mer ut som muterer til [[Jig|jigs]] og [[Reel|reels]]. Swarbricks stram, heftig fele og Dennys klare, drømmende stemme skulle bli forbilde for lydbilde også for andre band. ''Liege & Lief'' ble folkrock-malen for tiåret som skulle følge. Senere i 1969 forlot bassisten Ashley Hutchings Fairport og var med på å danne [[Steeleye Span]]. Sandy Denny forlot også Fairport og ble med på å starte [[Fotheringay]], som var en kortvarig britisk folkrockgruppe.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=‘Wasn't That a Time!’ Firsthand Accounts of the Folk Music Revival. Edited by Ronald D. Cohen. Metuchen, N.J. and London: The Scarecrow Press, 1995. 232 pp. - Ethnomimesis. Folklife and the Representation of Culture. By Robert Cantwell. Chapel Hill and London: The University of North Carolina Press, 1993. 323 pp. - Thirty Years of the Cambridge Folk Festival. Compiled and Edited by Dave Laing and Richard Newman. Ely: Music Maker Books, 1994. 162 pp.|publikasjon=Popular Music|doi=10.1017/S0261143000000787|url=https://www.cambridge.org/core/journals/popular-music/article/abs/wasnt-that-a-time-firsthand-accounts-of-the-folk-music-revival-edited-by-ronald-d-cohen-metuchen-nj-and-london-the-scarecrow-press-1995-232-pp-ethnomimesis-folklife-and-the-representation-of-culture-by-robert-cantwell-chapel-hill-and-london-the-university-of-north-carolina-press-1993-323-pp-thirty-years-of-the-cambridge-folk-festival-compiled-and-edited-by-dave-laing-and-richard-newman-ely-music-maker-books-1994-162-pp/0DE06D243A9B4DB83C68D2A711C8E860|dato=januar 1997|fornavn=Graeme|etternavn=Smith|serie=1|språk=en|bind=16|sider=127–130|issn=1474-0095|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://recordcollectormag.com/reviews/album/liege-lief-deluxe-edition|tittel=Liege & Lief Deluxe Edition - Record Collector Magazine|besøksdato=2022-03-03|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Unhalfbricking - Fairport Convention {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/unhalfbricking-mw0000650131|språk=en|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/sandy-denny-mn0000245019|tittel=Sandy Denny Songs, Albums, Reviews, Bio & More|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/10-best-folk-rock-albums|tittel=10 Folk Rock albums you should definitely own|besøksdato=2025-02-09|dato=2021-07-25|fornavn=Hugh|etternavn=Fielderpublished|språk=en|verk=louder}}</ref>

Et annet populært band var [[Lindisfarne (band)|Lindisfarne]] (1968) som med album som ''Nicely Out of Tune'' (1970) og ikke minst ''Fog on the Tyne'' (1971) som toppet hitlistene og ga sine populære bidrag til sjangeren. Den største hiten fra albumet var «Meet Me On The Corner» en typisk folkrock låt fra Storbritannia på den tiden. De var populære på rockefestivaler på slutten av 60-tallet og inn på 70-tallet, med sine særegne låter og røffe harmonier. [[Incredible String Band]] (1966) ga ut tolv album fra 1966 til 1974, ''The Hangman's Beautiful Daughter'' i 1968 og ''The Big Huge'' i 1969 er kjente album innen folkrocen. Albumet ''Morris On'' kom i (1972) med artistene Ashley Hutchings, [[Richard Thompson (musiker)|Richard Thompson]], [[Dave Mattacks]], John Kirkpatrick og Barry Dransfield. Det inneholdt engelske [[Morris-dans|Morris-danselåter]] og sanger, spilt med en kombinasjon av tradisjonelle og elektriske instrumenter.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Morris On - Morris On {{!}} Songs, Reviews, Credits {{!}} AllMusic|url=https://www.allmusic.com/album/morris-on-mw0000273284|språk=en|besøksdato=2022-03-03}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.allmusic.com/artist/the-incredible-string-band-mn0000099561|tittel=The Incredible String Band Songs, Albums, Reviews, Bio & More|besøksdato=2022-03-03|språk=en|verk=AllMusic}}</ref>

Steeleye Span ga ut flere album og i 1973 kom ''Parcel Of Rogues'' med heftige gitarakkordene som skjærer tvers over den fint harmoniserte vokalen til Alison Gross og [[Maddy Prior]], sangen er melodisk, lett og rytmisk flytende. Sporet «Cam Ye O’er Frae France» er på grenser til folk metal, og konkurransen mellom gitarer, fioliner og til og med bassen får være med på instrumentale «Robbery With Violins», dette er låter å trampe takten til. Sandy Denny hadde satset på en solokarriere hvor hun ga ut fire album før si død i 1978, det andre var ''Sandy'' i 1972 med blant annet egne låter som «Listen Listen» og [[Bob Dylan|Bob Dylans]] «Tomorrow Is a Long Time», og det tredje albumet var ''Like an Old Fashioned Waltz'' i 1974. Richard Thompson hadde forlatt Fairport og ga i 1974 ut albumet ''I Want To See The Bright Lights Tonight'' sammen med kona Linda. Albumet var en vridning fra den tidligere britiske folkrocken han hadde spilt til mer amerikansk folkrock. [[John Martyn]] var en viktig britisk artist innen folk, og folkrock, helt tilbake til 1967. I 1973 på ''Solid Air'' tar han spranget for fullt inn i folkrocken sammen med den akustiske bassisten Danny Thompson, hvis mumlende spill holder tritt med Martyns mumlende stemme. Musikken er ikke kun folkrock men leker også med strofer fra jazz, blues, folk og rock. Den drivende «Dreams By The Sea», den myke «May You Never» og den utløste eksorcismen i «I’d Rather Be The Devil». Til tross for at de fleste fra Fairport Convention var med på innspillingen, er lyden sparsom, noe som gir mer plass til atmosfæren.<ref name=":2" /><ref name=":4" />

Også i resten av Europa var folkrock populær og flere artister solgte bra og hadde mye publikum på sine konserter. Artistene hadde mer til felles med folkrock fra Storbritannia enn Amerika, men ofte søkte de med kreativitet å skape sin egen identitet og også å benytte sin egen tradisjonelle musikk. Som i Frankrike hvor det var det band som [[La Bamboche]] og [[Tri Yann]]. La Bamboche ble dannet ut fra [[Lyon]] folkemusikkere. De nektet å elektrifisere lyden før 1977 da de gradvis inkorporerte folkrock i repertoaret og ga ut albumet ''La Saison des amours'' i 1978. Tri-Yann er et bretonsk band fra 1970-tallet som også etter hvert byttet fra tradisjonell akustikk til folk og rock-arrangementer. Tri-Yann har gitt ut 16 album fra 1972 til 2016. Andre franske artister i sjangeren inkluderer Jean-Jacques Milteau (1973), [[Malicorne]] med album som ''Almanach'' (1976), [[Alan Simon]] (1984), Les Négresses vertes (1988), [[Soldat Louis]] med ''Première Bordée'' (1988), [[Mano Solo]] (1993) og Sanseverino (1994).<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.accrofolk.net/quest-ce-que-le-folk/mouvement-folk/111-les-origines-du-folk-les-premiers-artistes-folk-francais|tittel=Les premiers artistes folk français|besøksdato=2025-02-10|verk=www.accrofolk.net}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Sanseverino, titi swingueur - Le Temps|url=https://www.letemps.ch/culture/sanseverino-titi-swingueur|dato=2004-05-15|besøksdato=2025-02-10|issn=1423-3967|språk=fr}}</ref>

Av nyere artister kan man for eksempel nevne [[Show of Hands]] (1981), [[Tunng]] (2004), [[Laura Marling]] (2006), [[The Staves]] (2009), nederlandske [[Altın Gün]] (2016) og [[Mumford & Sons]] som kom med sitt første album ''Sigh No More'' i 2009 og har hittil gitt ut ytterligere fire album, det siste ''Rushmere'' i 2025.