Redigerer Folkevandringstiden i Norge (avsnitt)

== Folkevandring ==
Epoken har fått navn etter de store migrasjonene på det europeiske kontinentet, og spesielt [[hunerne]]s og [[goterne]]s vandringer fra 300-tallet og utover. Blant nordmenn var det neppe noen slike folkevandringer i denne tiden innad i dagens Norge, og endringer i det norske samfunnet var mer knyttet til sekundære virkninger av endringene som skjedde ute i [[Europa]], spesielt den økte dominansen og kulturutviklingen for de germanske folkeslagene etter [[Romerriket]]s ([[Vestromerriket]]s) fall. Samtidig viser spor av [[bygdeborger]] at det også var en urolig tid i Norge, og det kan ha vært en tid med mye konflikt mellom flere [[Småkongerike#Norge|stammeriker]] i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Jernalderen_i_Norge#-Folkevandringstid_(400%E2%80%93550)|tittel=Jernalderen i Norge – Folkevandringstiden - Store norske leksikon|besøksdato=2024-02-19|verk=Store norske leksikon}}</ref> Historikeren [[Jordanes]], som levde i samtiden, navnga 13 stammer i [[Norge]]. De fleste av disse 13 kan identifiseres. Han skrev blant annet om ''raumaricii'' (folk på [[Romerike]]), ''ragnaricii'' (folk i [[Ranrike]], dvs [[Båhuslen]]), ''granii'' (folk i [[Grenland]]), ''augandzi'' (folk i [[Agder]]), ''æthelrugi'' (dvs adalryger, bosatt på fastlandet i [[Rogaland]], og holmryger bosatt på øyene), og ''arochi'' (dvs. haruder eller horder, folk i [[Hordaland]]).<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 29), J.W. Cappelens forlag, Oslo 1972</ref> 

Perioden er også for Nordens del, spesielt i dansk arkeologi, betegnet som yngre germansk jernalder. Nordmenn drev allerede før folkevandringstiden en forholdsvis utstrakt handel med det europeiske kontinentet, spesielt i jydske og nordtyske områdene. Overgangen fra romertiden til folkevandringstiden var preget av kontinuitet innen både gravskikk, byggeskikk (hustyper) og håndverksproduksjon blant nordmenn.<ref>Solberg, s 176</ref>

=== Folkevandring i Nord-Norge ===
{{utdypende|Samisk jernalder}}
I nyere språkforskning har det blitt avdekket et stort [[Substrat (lingvistikk)|substrat]]-[[leksikon]] for [[samiske språk]]. Dette leksikonet har opprinnelse i et utdødd paleoeuropeisk urspråk, som ut fra lingvistiske dateringer ble brukt av befolkingen som bodde i [[Sapmi]] før samene immigrerte inn i området fra enten Sør-[[Finland]] eller [[Karelen]]. Denne migrasjonen skjedde ifølge språkforskerne i folkevandringstiden. 

Det er blitt påvist at substrat konsentrerer seg i leksika innen bestemte [[semantikk]]-områder som [[topografi]], den biologiske verden og for begreper og konsepter innen [[kultur]], men er ikke nødvendigvis avgrenset til disse. I substratleksikonet er det for eksempel flere ganger så mange ord for jakt og fiske som tilsvarende ord av [[uralsk]] opprinnelse i samisk, samt en betydelig mengde navn på topografi som er uforståelig på moderne samisk. Disse ordene stammer nok med stor sannsynlighet fra språket som ble snakket i deler av [[Nord-Norge]] før samenes ankomst.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |tittel=An essay on substrate studies and the origin of Saami 
 |besøksdato= 
 |besøkt_dag_måned= 
 |besøkt_måned_dag= 
 |besøksår= 
 |forfatter=Aikio 2004 
 |etternavn= 
 |fornavn= 
 |forfatter_url= 
 |medforfattere= 
 |utgivelsesdato= 
 |år= 
 |måned= 
 |format= 
 |verk= 
 |utgiver= 
 |sider= 
 |språk= 
 |doi= 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20080216031912/http://www.geocities.com/lappmark/Aikio2004.pdf 
 |arkivdato=2008-02-16 
 |sitat= 
 |url-status=død 
}}</ref>