Redigerer Folketro (avsnitt)

==Skikkelser==
[[File:Julereia - bergslien 1922.jpg|thumb|Det humoristiske «Julereia» (1922) av [[Nils Bergslien]] viser et feststemt følge av [[underjordiske]], [[vetter]], [[nisse]]r, [[heks|trollkjerring]]er, drukkenbolter, drapsmenn og annet pakk gjennom et norsk gårdstun [[julenatta]]. Opptoget er en variant av [[oskoreia]] og trolig knyttet til tradisjonen med å gå [[julebukk]] som en lystig feiring fra gård til gård.]]
[[image:‪Technics - 1.jpg|thumb|Svarte [[katt]]er er i noen kulturer [[tegn]] på uflaks og uhell.]] 
Troen på mytiske skikkelser er en vanlig form for folketro. Historisk finner man at forskjellige folk og kultursfærer har sine egne skikkelser, men over tid har mange av disse blitt tatt opp på andre steder.

Slik tro kan i mange tilfeller gi seg utslag i handlemåter eller frykt for å utføre visse handlinger. Det er for eksempel vanlig med [[rituale]]r for å blidgjøre slike vesener, som å advare før man heller vann på bakken slik at «småfolket» kan flytte seg, eller å sette ut grøt på låven. 

Skikkelser fra folketroen kan være både [[Godt og ondt|gode og onde]]. Det er vanlig at de gode skikkelsene sies å kunne bli rampete eller til og med farlige dersom man krenker dem. 

===I Norge===
Norge har en rik tradisjon for slike skikkelser, for eksempel [[troll (eventyr)|troll]], [[tusse]]r, [[vette]]r, [[hulder|huldra]], [[Draug (vesen)|draugen]], [[nøkk]]en og [[nisse]]r. I moderne tid er slike vesener, særlig ulike former for trollpakk, levende skildret av kunstnere som [[Theodor Kittelsen]].