Redigerer Folketeateret (avsnitt)

== Fredet bygg og arkitektonisk uttrykk ==
I desember 2009 ble [[Folketeatret (bygning)|Folketeaterbygningen]] fredet av [[Riksantikvaren]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Freder Folketeateret|avis=Dagsavisen|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/freder-folketeateret-1.822838|besøksdato=2018-01-26|etternavn=|fornavn=|dato=2009-12-07|side=|språk=no|sitat=I tillegg til å være et monument over arbeiderbevegelsens rolle i det 20. århundre, representerer Folketeaterbygningen, ifølge Riksantikvaren, et av de mest gjennomførte eksemplene på art deco-stil i Norge. Arkitektene Morgenstierne & Eide lot seg dessuten inspirere av amerikansk høyhustradisjon, russisk strukturalisme og tysk ekspresjonisme da de tegnet bygningen på begynnelsen av 1930-tallet. / Det som fra i dag omfattes av fredningen er bygningsstrukturen som sådan, samt hele fasaden med vinduer og dører, inkludert Teaterpassasjen og butikkene der. Dessuten fredes Operaens gamle scene, publikumsarealene og malersalen, Kafé Stratos lokaler, Arbeiderbladets gamle ekspedisjon, Oliver Neerlands veggmalerier og Guy Krohgs veggrelieff, samt romstrukturen i gullsmedbutikken, Oslokafeen og Emil Moes Fiskeforretning.}}</ref> Ifølge Riksantikvaren var begrunnelsen blant annet at Folketeateret har «et av de mest gjennomførte eksemplene på art deco-stil i Norge». Art deco-stilen går blant annet igjen i teaterets mange lysekroner, detaljer i metall og glass, og bruken av marmorering på søyler og overflater. I salen henger en svær lysekrone fra [[Folketeatret (bygning)|Folketeateret]] sto ferdig i 1935. Selve salen har et tradisjonelt preg med 1401 røde plysjseter fordelt på orkesteret, balkongen og to losjer, én på hver side av salen. Ved Krohg Bar i andre foajénivå ligger et av teaterets finere rom, Krohgsalen, med veggmalerier av [[Per Krohg]] og møbler i tradisjonell stil.<ref>{{Kilde www|url=https://www.folketeateret.no/event-utleie/lokaler|tittel=Lokaler|besøksdato=2019-12-04|språk=no|verk=Folketeateret}}</ref>