Redigerer Folke Bernadotte (avsnitt)

==Andre verdenskrig==
[[Fil:Folke Bernadotte-1943.jpg|miniatyr|Sverige organiserte utveksling av krigsfanger mellom allierte og Tyskland i 1943. Her Bernadotte sammen med australske soldater ankommet med tysk tog til [[Göteborg]].]]
Ved utbruddet av andre verdenskrig og invasjonen av Norge i 1940 ble hans oppgaver som offiser viktige. Onkelen, prins Carl, var i mange år formann i svensk [[røde kors]] (Bernadotte-familien hadde lenge dominert toppledelsen i organisasjonen) og i 1943 ble Folke Bernadotte visepresident i Sveriges Røde Kors. Krigsfanger ble utvekslet mellom de krigførende parter via Sverige og i regi av Bernadotte. Han besøkte Berlin i 1943 på en tid da de alliertes bombing av byen ble trappet opp særlig med amerikanske fly som bombet i dagslys. Bernadotte måtte søke tilflukt i kjelleren under et alliert angrep og legasjonens bygning ble ødelagt. Under et kort opphold i Genève 18–19. november 1943 møtte han [[Peter Martin Anker (diplomat)|Peter Anker]] som orienterte om situasjonen for fangene i konsentrasjonsleirer og fengsler i Tyskland. Anker orienterte om det tyske systemet med konsentrasjonsleirer og fengsler.<ref name="Ottosen1998" />{{rp|91-92}}<ref>[[#Rimmerfors|Rimmerfors (1948)]] s. 27</ref> I Tyskland var dessuten en del svenske kvinner gift med falne tyske soldater og disse kvinnene vil man evakuere til Sverige.<ref>[[#Rimmerfors|Rimmerfors (1948)]] s.45</ref>

[[Walter Schellenberg]] fortalte Bernadotte at Hitler, Ribbentrop og Bormann i 1943 hadde lagt planer for å okkupere [[Sveits]] på grunn av de alliertes landgang i Italia. Schellenberg skal ha motarbeidet disse planene og holdt kontakt med sine bekjente i Sveits om saken.<ref>{{kilde bok | forfatter = Bernadotte, Folke | utgivelsesår = 1945 | tittel = Siste akt: mine humanitære forhandlinger i Tyskland våren 1945 og deres politiske følger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012501064 | side = 112}} </ref>
 
I oktober 1944 reiste han til London der han hadde møter med [[Trygve Lie]] og [[Sverre Støstad]]. Høsten 1944 var tyske leire i Frankrike evakuert og fangene flyttet til selve Tyskland. Bernadotte gikk ut fra at Tyskland respekterte Genenve-konvensjonen for krigsfangenes del. Tyskland benektet i utgangspunktet at det var utlendinger i fengsler og konsentrasjonsleirer i landet. Utenriksdepartementet i Berlin innrømte at det var «noen få» nordmenn i Sachsenhausen. I London orienterte Bernadotte om planene i Stockholm for å hjelpe fangene og Bernadottes planer var i strid med de alliertes holdning om å la fangen bli inntil videre. Bernadotte mente fangene ikke ville overleve til kapitulasjonen. Bernadotte reiste videre til det frigjorte Paris og hadde møte med general [[Eisenhower]]. Den svenske diplomaten [[Raoul Nordling]] orienterte om hvordan han hadde sørget for tyske styrker ikke tok med seg franske fanger da de trakk seg ut av Paris.<ref name="Ottosen1998" />{{rp|92-94}}

===Himmlers kapitulasjonstilbud===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101III-Alber-064-27A, Heinrich Himmler.jpg|miniatyr|Bernadotte forhandlet direkte med SS-leder [[Heinrich Himmler]] om evakuering av fanger fra Tyskland. Bernadotte formidlet også Himmlers forslag om separat fred med USA og Storbritannia. Himmler (til høyre) fotografert i 1943 sammen med sin adjutant [[Werner Grothmann]]. {{byline|Bundesarchiv, Bild 101III-Alber-064-27A / Alber, Kurt / CC-BY-SA 3.0}}]]
Himmler ba Bernadotte overbringe det første tilbudet (april 1945) om kapitulasjon overfor USA og Storbritannia. Bernadotte sa, i samråd med den svenske regjeringen, at han bare ville å formidle et slikt tilbud om det også omfattet Norge og Danmark, noe Himmler opprinnelig ikke hadde planlagt. Da Bernadotte overbeviste Himmler om å inkludere Danmark og Norge formidlet Bernadotte forslaget som ble avvist. Himmlers fremstøt kan ha medvirket til å dempe de mest kampvillige grupperinger hos okkupasjonsmakten i Norge.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Ihlen, Joakim | utgivelsesår = 1945 | tittel = Frendefolk: streiflys over forholdet mellom Norge og Sverige under krigen 1940-45 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011100005 | side = 73, 86}} </ref><ref>https://www.britannica.com/biography/Greve-Folke-Bernadotte-af-Wisborg</ref> Ifølge Schellenberg var Himmler den eneste som kunne få SS-styrkene i Danmark og i Norge til å kapitulere. De ordinære tyske styrkene i Norge var lite motivert til å fortsette kampen etter en generell kapitulasjon på kontinentet, mens SS-styrkene kunne være beredt til å kjempe videre.<ref name="Scharffenberg" />{{rp|47}}

Bernadotte møtte Himmler siste gang i [[Lübeck]] natt til 24. april og tok da med seg Himmlers skriftlige kapitulasjonsforslag til utenriksminister Günther. De allierte ble sent 24. april formidlet til de britiske og amerikanske regjeringer. President Truman svarte 26. april med krav om tysk kapitulasjon på alle fronter. Bernadotte reiste 27. april til Odense og informerte Schellenberg om avslaget. Himmlers tilbud ble kjent over radionyhetene 28. april, nyheten nådde Hitler i bunkeren.<ref name="Scharffenberg" />{{rp|39}}