Redigerer Foederati (avsnitt)

=== Den romerske republikk ===
Tidlig i [[Den romerske republikk|republikkens]] historie identifiserte en ''foederatus'' en av stammene eller folkene som var forbundet av en ''foedus'' (avtale), men som var verken [[Kolonisering i antikken|romersk koloni]] eller begunstiget av [[Romersk borger|romersk ''civitas'']] (statsborgerskap), men som var forventet å forsyne en kontingent med kjempende menn når det var vanskeligheter, og således var romerske allierte. Folket i regionen [[Latium]], latinerne, ble betraktet som slektsallierte, men resten var ''federates'' eller ''socii''. Friksjonen mellom disse avtaleforpliktelsene uten tilsvarende fordeler førte til [[forbundsfellekrigen]] ([[latin]]: ''bellum sociale'', fra ''socii'' som betyr «alliert», «forbundsfelle») mellom romerne og noen få nære allierte på den ene siden og misfornøyde ''socii'' på den andre siden. Krigen ble utkjempet tidsrommet mellom [[91 f.Kr.]] og [[88 f.Kr.]]. Årsaken til krigen var blant annet spørsmålet om romersk statsborgerskap.<ref name="Price221">Price, Simon; Thonemann, Peter (2011): ''The Birth of Classical Europe'', London: Penguin History, ISBN 978-0-140-27485-1, s. 221</ref> En lov i 90 f.Kr., ''Lex Julia'', tilbød romersk statsborgerskap til de føderate bystatene som aksepterte betingelsene.<ref>Long, George (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Lex_Julia_Municipalis.html «Lex Julia Municipalis»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London.</ref> Ikke alle byene var forberedt på å bli absorbert inn i romerske ''[[res publica]]'', det vil si [[Heraclea Lucania]] i sørlige Italia og [[Napoli|Neapolis]].