Redigerer Flukten fra Sørstatene (avsnitt)

== Effekter ==
=== Demografiske endringer ===
[[Fil:GirlWithUmbrella1937Lange.jpg|thumb|Ung afroamerikansk pike med paraply i Louisiana, 1937]]
[[Fil:Bronxhub1.jpeg|thumb|right|[[The Hub]] i [[The Bronx]] er hjertet av småhandel i [[South Bronx]], New York City.]]
Flukten fra Sørstatene førte først til store svarte samfunn i Nordstatene. Det er forsiktig beregnet at rundt 400 000 afroamerikanere forlot Sørstatene i tiden mellom 1916 og 1918 for å dra fordel av arbeidsmangelen i kjølvannet av [[den første verdenskrigen]].<ref
name="archives.gov">Gilbertlove, James: [http://www.archives.gov/publications/prologue/1997/summer/american-labor-movement.html «African Americans and the American Labor Movement»], ''Prologue'', Sommer 1997, Vol.29</ref>

I hennes [[Pulitzerprisen|Pulitzerprisvinnende]] bok ''The Warmth of Other Suns'' (2010) beskrev journalisten Isabel Wilkerson utvandringen som «seks millioner svarte fra Sørstatene [som flyttet] ut av terroren til Jim Crow[-lovene] til en usikker eksistens i Nordstatene og Midtvesten». Denne betydelige hendelsen og den påfølgende striden for afroamerikanere for å tilpasse seg til de nordlige byene var emnet for kunstmaleren [[Jacob Lawrence]]s ''Migrasjonserier'', skapt da han var en ung kunstner og han ble raskt oppfattet som en av de mest betydningsfulle afroamerikanske kunstnerne i sin tid.<ref>Cotter, Holland (10. juni 2000): [http://www.nytimes.com/2000/06/10/arts/jacob-lawrence-dead-82-vivid-painter-who-chronicled-odyssey-black-americans.html «Jacob Lawrence Is Dead at 82; Vivid Painter Who Chronicled Odyssey of Black Americans»], ''The New York Times''</ref>

I 1910 var den afroamerikanske befolkningen i Detroit på 6000 mennesker. Den store utvandringen, og innvandring fra østlige og sørlige Europa førte raskt til at byen ble USAs fjerde største. Ved begynnelsen av den store depresjonen i 1929 hadde byens svarte befolkning økt til 120 000.

I 1900-1901 hadde Chicago en total befolkning på 1 754 473 innbyggere.<ref>Gibson, Campbell (Juni 1998): [http://www.census.gov/population/www/documentation/twps0027.html «Population of the 100 Largest Cities and Other Urban Places in the United States: 1790 to 1990»]. ''U.S. Bureau of the Census - Population Division''.</ref> Ved 1920 hadde byen fått ytterligere innbyggere på 1 million. I løpet av den andre bølgen av utvandringen fra Sørstatene i tiden 1940-1960 økte den afroamerikanske befolkningen i byen fra 278 000 til 813 000.

Tilstrømningen av afroamerikanere til Ohio, særskilt Cleveland, endret demografien i delstaten og særskilt i den viktigste industribyen. Før det store utvandringen er det beregnet at mellom 1,1 og 1,6 prosent av befolkningen i Cleveland var afroamerikanere.<ref name=GibsonJung>Gibson, Campbell, & Kay Jung (Februar 2005): «Historical Census Statistics on Population Totals by Race, 1790 to 1990, and by Hispanic Origin, 1970 to 1990, for Large Cities and Other Urban Places in the United States». U.S. Census Bureau</ref> Ved 1920 var 4,3 prosent av Clevelands befolkning svarte.<ref name=GibsonJung/> Antallet afroamerikanere i Cleveland fortsatte å vokse i løpet av de neste tyve året grunnet flukten fra Sørstatene.

Andre industribyer i nord og i midtvesten, som St. Louis, Baltimore, Philadelphia, Pittsburgh, Omaha, og New York City, fikk også en dramatisk vekst i deres afroamerikanske befolkninger. På 1920-tallet var New Yorks bydel [[Harlem]] blitt et sentrum for svart kultur, påvirket av amerikanske innvandrere som nye innvandrere fra området i og rundt Karibia.

Andre industribyer som ble mål for tallrike svarte innvandre var [[Buffalo]] og [[Rochester (New York)|Rochester]] i New York, [[Boston]],  [[Minneapolis]], [[Milwaukee]], [[Kansas City (Missouri)|Kansas City]] og [[St. Louis]] i Missouri, [[Columbus (Ohio)|Columbus]], [[Cincinnati]], [[Grand Rapids (Michigan)|Grand Rapids]] i Michigan og [[Indianapolis]], og mindre industribyer som [[Gary (Indiana)|Gary]], [[Dayton (Ohio)|Dayton]], [[Toledo (Ohio)|Toledo]], [[Youngstown (Ohio)|Youngstown]], [[Peoria (Illinois)|Peoria]], [[Muskegon]], [[Newark (New Jersey)|Newark]], [[Flint (Michigan)|Flint]], og [[Albany (New York)|Albany]]. Folk tenderte til å ta den billigste togbilletten og reise til områder hvor de hadde slektninger og venner. Eksempelvis var det mange fra [[Mississippi]] som flyttet direkte nordover med tog til Chicago, fra [[Alabama]] til Cleveland og Detroit, og i den andre utvandringsbølgen, fra [[Texas]] til [[Louisiana]], og [[Mississippi]] til [[California]].

Over hele Sørstatene førte flukten av afroamerikanere til at antallet svarte mennesker sank dramatisk i de fleste sørstatene. Eksempelvis i [[Mississippi]] gikk den svarte befolkningen fra rundt 56 prosent av befolkningen i 1910 til rundt 37 prosent ved 1970 <ref name=PopRace>Gibson, Campbell & Kay Jung (September 2002): [http://www.census.gov/population/www/documentation/twps0056/twps0056.html «Historical Census Statistics on Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For The United States, Regions, Divisions, and States»] ''U.S. Bureau of the Census - Population Division''.</ref> og i [[Sør-Carolina]] minsket antallet svarte fra rundt 55 prosent av befolkningen i 1910 til rundt 30 prosent ved 1970.<ref name=PopRace />

=== Diskriminering og arbeidsforhold ===
[[Fil:Black % by U.S. state 1900.svg|thumb|Afroamerikanske prosentandel av befolkningen for hver amerikansk delstat og territorier i 1900.<br />
Lyst purpur = Nedgang<br />
Meget lys grønt = Vekst 0,01–9,99 %<br />
Lysegrønt = Vekst 10,00–99,99 %<br />
Grønt = Vekst 100,00–999,99 %<br />
Mørkegrønt = Vekst 1000,00–9999,99 %<br />
Meget mørkt grønt/svart = Vekst 10000,00 % eller mer<br />
Grå = Ingen data tilgjengelig.]]
[[Fil:Black % by U.S. state 1990.svg|thumb|Afroamerikanske prosentandel av befolkningen for hver amerikansk delstat og territorier i 1990.<br />
Svart = 35,00+&nbsp;%<br />
Brun = 20,00–34,99 %<br />
Rød = 10,00–19,99 %<br />
Oransje = 5,00–9,99 %<br />
Lys oransje = 1,00–4,99 %<br />
Grå = 0,99 % eller mindre<br />
Lyserødt = Ingen data tilgjengelig.]]
Mens den store utvandringen sørget for at utdannede afroamerikanere kunne skaffe seg arbeid, bidro den også til en mobil samfunnsklasse og til betydelig [[diskriminering]]. Ettersom så mange mennesker utvandret i løpet av en kort tidsperiode, ble afroamerikanere ofte mislikt av den urbane euroamerikanske arbeiderklasse (mange av dem selv nylige innvandrere) som fryktet at deres mulighet til å forhandle om lønnsvilkår eller sikre arbeidsforhold, ble gjort mer usikkert med tilstrømningen av ny arbeidekonkurranse. En del av de som hadde størst frykt var de i mange tilfeller de siste innvandrere på [[1800-tallet]] og de nye innvandrerne tidlig på [[1900-tallet]].

Afroamerikanere fikk i betydelig grad innpass som arbeidskraft i industrien, særlig innenfor stål-, bil-, skipsbygging og kjøttpakkeindustrien. Mellom 1910 og 1920 var antallet svarte ansatt i industrien nær doblet fra 500 000 til 901 000.<ref name="archives.gov"/> Etter den store depresjonen kom stadig flere innenfor stål- og kjøttpakkeindustrien til å organisere seg [[fagforening]]er på 1930- og 1940-tallet under den multietniske [[Congress of Industrial Organizations]] (CIO). Fagforeningene avsluttet raseskillet i mange jobber, og afroamerikanere begynte å avansere til mer faglært arbeid og til posisjoner som ledere.

Befolkningen vokste så raskt blant både afroamerikanske innvandrere og nye europeiske innvandrere at det ble knapphet på boliger i mange av de betydelige byene, og nye grupper konkurrerte om de eldste, mest medtatte bygningene. Etniske grupper skapte områder hvor forsvarte seg mot endringer. Diskriminering begrenset afroamerikanere til sammentrengte, folkerike nabolag. Den mer etablerte bybefolkningen tenderte til å flytte til nyere boligområder som ble opprettet i utkantene og forstedene. «Pantediskriminering» <ref>«Pantediskriminering» var en amerikansk praksis hvor banker, myndigheter og utlånsbyråer nektet lån til bestemte grupper hovedsakelig på grunnlag av rase, etnisk opprinnelse, sex eller religion. I USA skjedde dette særlig i de indre bydelene fra 1930-tallet og opp til slutten av 1970-tallet, men skjer tidvis den dag i dag, jf. Fernandez, Manny (5. oktober 2007): [http://www.nytimes.com/2007/10/15/nyregion/15subprime.html?ex=1350187200&en=a9978e04a9864642&ei=5088&partner=rssnyt&emc=rss «Study Finds Disparities in Mortgages Race»], ''The New York Times''</ref> og det som ble kalt for «redling» (røde soner eller skillelinjer) <ref>«Redlining» er en amerikansk betegnelse for praksisen å nekte eller kreve mer for tjenester som bank, forsikring, tilgang til helsetjeneste, og selv til supermarkeder, eller nekte tilgang til arbeid for folk i særskilte etniske områder; jf. Thabit, Walter: ''How East New York Became a Ghetto''. ISBN 0-8147-8267-1. s. 42; [https://web.archive.org/web/20060513204845/http://www.core.ucl.ac.be/services/psfiles/dp99/dp9913.pdf Racial Discrimination and Redlining in Cities] (PDF)</ref> i de indre bydelene begrenset nyere afroamerikanske innvandreres muligheter til bestemme deres egne boliger, eller få en rettferdig pris. I det lange løp bidro loven om boliger, ''National Housing Act'', av 1934 til å begrense tilgjengeligheten av lån til urbane områder, særskilt de områdene som var bosatt av afroamerikanere.<ref>Gotham, Kevin Fox (2000): «Racialization and the State: The Housing Act of 1934 and the Creation of the Federal Housing Administration» i: ''Sociological Perspectives'' '''43''' (2): 291–317. JSTOR [http://www.jstor.org/stable/1389798 1389798].</ref>