Redigerer Flukten fra Oslo etter 9. april 1940 (avsnitt)

== Flukt i Sør-Norge ==
[[Fil:33519 C.J. Hambro.jpg|miniatyr|Stortingspresident [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambro]] tok initiativ til evakuering og flyktet sammen med regjeringens medlemmer]]

Natt til 9. april møttes regjeringen på [[Victoria terrasse (Oslo)|Victoria Terrasse]], og der vedtok den [[mobilisering]] og å be Storbritannia om hjelp. Utenriksminister [[Halvdan Koht]] kontaktet deretter den britiske ambassadøren, [[Cecil Dormer]], som ble informert om at det tyske angrepet var i gang. Kontakten ble tatt første gang klokken 02:00 og senere klokken 04:00.<ref name="Koht1947">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120705036|tittel=Frå skanse til skanse : minne frå krigsmånadene i Noreg 1940|forfatter=Koht, Halvdan|forlag=Tiden|utgivelsesår=1947}}</ref> Regjeringens beslutning om delvis mobilisering ble meddelt generalstaben omkring klokken 03:00 natt til 9. april.<ref name=":2" />

Den tyske sendemannen [[Curt Bräuer]] tok kontakt klokken 04:00 om natten og kom til møte med Koht på Victoria Terrasse klokken 04:30. Bräuer overleverte et ultimatum på 19 maskinskrevne sider. Bräuer krevde at det ikke skulle ytes motstand og full tysk kontroll over militæranlegg, kommunikasjon og fartøy i norske havner. Kravet ble avvist etter kort rådslaging i regjeringen. «Wir wollen unsere Selbständigkeit wahren» (norsk: «vi vil verne om vår selvstendighet») var Kohts beskjed til Bräuer. «Dann wird es Kampf geben, und nichts kann euch retten» (norsk: «da blir det kamp, og intet kan redde dere»), svarte Bräuer. Det ble bestemt at regjeringen og kongefamilien skulle flyttes til Hamar.<ref name=Tamelander/><ref name="Koht1947" />

=== Evakuering fra Oslo ===
Journalister fikk vite at regjeringen skulle reise til Hamar og kringkastet nyheten. Bräuer sendte nytt ultimatum til Hamar.<ref name=Tamelander/><ref name="Koht1947" /> Regjeringen og de fleste av Stortingets medlemmer ble evakuert fra Oslo med ekstratog klokken 07:00 fra [[Østbanestasjonen]] mot Hamar.<ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2011|tittel=Vårslipp 2011 : Nygaardsvold-regjeringen på flukt i Norge 9. april-7. juni 1940|besøksdato=2021-06-02|dato=2017-05-10|språk=no|verk=Arkivverket|sitat=Det var fem norske regjeringer som var virksomme under krigen, men vi har delt dem inn i seks ved å presentere Nygaardsvold-regeringen i Norge og England hver for seg.}}</ref> Få timer senere var Oslo besatt av tyske styrker. Toget ble satt opp etter initiativ av stortingspresident [[C.J. Hambro|Carl Joachim Hambro]]; han skal ha begynt forberedelsene straks meldingen om angrepet kom før midnatt.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103124029|tittel=I malstrømmen : Johan Nygaardsvold 1879–1952|forfatter=Berntsen, Harald|forlag=Aschehoug|isbn=8203161553|utgivelsesår=1991}}</ref> Toget passerte [[Lillestrøm]] midt under bombingen av [[Kjeller flyplass]]; toget stanset og ble evakuert på Lillestrøm mens bombeangrepet pågikk.<ref name=":2" />

Hærens overkommando hadde forlatt byen litt etter klokken 08:00 og var klokken 11:00 installert på [[Eidsvoll Landsgymnas|Eidsvoll landsgymnas]].<ref name=":2" /> Finansminister Oscar Torp ble værende i Oslo til tyske styrker hadde tatt kontroll og han ba sentralbanksjef [[Nicolai Rygg]] om å reise til Hamar der de to møttes kvelden 9. april.<ref name="Espeli">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2944-2011-04-04|tittel=«Det gavner ingenting å gjøre store vanskeligheter i små saker. Dette er ikke store saker» – Norges Bank, administrasjonsrådet og etableringen av okkupasjonskontoen i 1940|besøksdato=2022-10-06|forfattere=Espeli, Harald|dato=12. desember 2011|språk=no|verk=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn1504-2944-2011-04-04}}</ref>

De fleste utenlandske [[legasjon]]ene evakuerte sine diplomater fra Oslo, bare den svenske og italienske ble værende. De amerikanske diplomatene, under ledelse av ambassadør [[Florence Jaffray Harriman]], forlot Oslo med bil klokken 9:45. Harriman ville følge den norske regjeringen. Bilturen til Hamar tok 6 timer.<ref name="Guhnfeldt">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/1kB9dM/ambassadoerens-skjebnetimer-cato-guhnfeldt|tittel=Hun var USAs ambassadør til Norge da nazistene invaderte|besøksdato=2022-10-06|dato=31. desember 2017|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Radiosendinger ===
Den 9. april tok okkupantene kontrollen over NRK i Oslo, mens den lovlige norske regjeringen brukte [[Hamar kringkaster|kringkasteren på Hamar]] en tid og dessuten [[Vigra kringkaster|mellombølgesenderen]] på [[Vigra]] ved Ålesund. Senderen på Vigra ble bombet og til slutt ødelagt av tyske fly.<ref name="Koht1947" /> Kringkasteren på Hamar, «regjeringssenderen», fungerte 11.–18. april som regjeringens kommunikasjonskanal. [[Haakon Lie]] fungerte som programsjef på Hamar, blant andre medarbeidere var [[Ronald Fangen]], [[Hans Jacob Nilsen]] og [[Gunnar Neels-Hansson]]. Radioutstyret ble senere fraktet nordover på lastebil uten at det lykkes å sette senderen i drift på nytt.{{Sfn|Grimnes|1984|s=106}}

=== 9. april: Stortingsmøte på Hamar ===
{{se også|Hamar under andre verdenskrig}}
[[Fil:Historical sign Festiviteten in Hamar.jpg|miniatyr|Til minne om møtet på Hamar]]

Stortingspresident Hambro dro den 9. april i forvegen til Hamar med bil. Der informerte han fylkesmann [[Knut Nordanger]] og ordførerne [[Kristian Bakken]] og [[Rudolf Hedemann]] fra henholdsvis Hamar og [[Vang i Hedmark|Vang]], om at Hamar denne dagen var blitt Norges hovedstad i henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] paragraf 68.<ref>Hauge & Stensrud: Kjære Hamar: Også vi når det blir krevet... s. 22–23</ref> Dette er eneste gang unntaksbestemmelsen om at Stortinget kan møtes utenfor hovedstaden har blitt benyttet.<ref name="Leerberg">{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/9788215054179-2021-082|tittel=§ 68 {{!}} Grunnloven|besøksdato=2022-09-30|fornavn=Nora Naguib|etternavn=Leerberg|redaktør-fornavn=Ola|redaktør-etternavn=Mestad|redaktør2-fornavn=Dag|redaktør2-etternavn=Michalsen|språk=no|verk=Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814–2020|sitat=§ 68 gjør også unntak for alminnelig møtested, og fastsetter at dersom det foreligger «overordentlige omstendigheter» kan kongen velge «en annen by i riket» som Stortingets samlingssted. To tilfeller av slike omstendigheter er spesifikt nevnt: Fiendtlig innfall eller smittsom syke. Siden 1814 er unntaksbestemmelsen kun anvendt en gang, som følge av Tysklands angrep på Norge 9. april 1940 da Stortinget flyttet til Hamar og Elverum.|doi=10.18261/9788215054179-2021-082}}</ref>

Statsminister [[Johan Nygaardsvold]] og hans familie ankom byen med bil. Nygaardsvold var ifølge vitner psykisk nedbrutt på grunn av krigssituasjonen og det betydelige ansvaret han satt med.<ref>Gjerdåker, Brynjulv (1998): ''Stiftstad og bygdeby: Hamars historie 1935–1991''. Det tyske felttoget, s. 66. Hamar kommune, ISBN 82-994906-1-8</ref>

Ekstratoget kom til Hamar stasjon klokken 11:10 og teatersalen [[Festiviteten på Hamar|Festiviteten]] ble brukt til ekstraordinær stortingssal fra 13:00. Det var på dette tidspunkt kjent at Danmark var blitt besatt med de samme kravene som Norge hadde avslått. 45 av Stortingets medlemmer var ikke ankommet Hamar. Koht redegjorde for at [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] hadde sagt seg villig til å hjelpe med militære styrker så snart det lot seg gjøre.<ref name=":2" /><ref name=":8" />

I pausen etter dette første møtet leverte Nygaardsvold inn regjeringens avskjedssøknad som straks ble avvist av stortingspresidenten, som på sin side fikk med seg Kong Haakon, Kronprins Olav, partiledere og regjeringsmedlemmer for å overtale Nygaardsvold til å fortsette i sin stilling. Det ble vedtatt å ta kontakt med Bräuer for å innlede forhandlinger. Bräuer hadde klokken 12:00 sendt telegram til Hamar med oppfordring om å gi opp motstanden. Nytt stortingsmøte ble holdt klokken 18:30, da var åtte av Stortingets medlemmer fraværende (37 hadde kommet til etter møtet midt på dagen).<ref name=":2" /><ref name=":8" />

Mens de var på Hamar varslet telegrafbestyreren på Jessheim at tyske soldater var på vei nordover i kjøretøy. Møtet ble da avbrutt for evakuering med tog til Elverum.<ref name=Tamelander/> Toget reiste uten Nygaardsvold, og han måtte låne bil av en privatperson for å komme til Elverum.<ref name=":7" /> Klokken 19:32 holdt [[Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940|Quisling en radiotale]] om at han dannet regjering. Kongen forlot Sælid gård på Hamar med bil og kom til Gaarder gård på Elverum klokken 21:30.<ref>{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/angrepet|tittel=Kongens nei - 9. april|besøksdato=2022-02-24|språk=no|verk=annomuseum.no}}</ref> Sentralbanksjef Rygg trodde regjeringen hadde dratt til Lillehammer og reiste dit.<ref name="Espeli" />

=== 9.–10. april: Elverum ===
{{Utdypende artikkel|Kongens første nei}}
[[Fil:Nybergsund bauta 1.jpg|miniatyr|Til minne om hendelsene i Nybergsund]]

På [[Elverum folkehøyskole]] holdt Stortinget sitt siste møte på fem år. Møtet på Elverum varte fra omkring 21:20 til 22:30. [[Elverumsfullmakten]], lagt frem av Hambro, ga regjeringen myndighet til å gjøre alle vedtak mens krigen pågikk og Stortinget ikke kunne møtes. Det ble ikke formelt votert over denne generalfullmakten og det kom ingen innvendinger. Hambro og Nygaardsvold antydet at det kunne bli nødvendig for regjeringen å forlate landet og fullmakten ville sikre regjeringen myndighet. På Elverum gav Stortinget regjeringen tillatelse til å utnevne tre konsultative statsråder fra de øvrige partier,{{Sfn|Grimnes|1984|s=106}}<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kilder/andre-verdenskrig/K1708-elverumsfullmakten.html|tittel=Elverumsfullmakten - Norgeshistorie|besøksdato=2022-10-05|fornavn=|etternavn=|fornavn2=konservering og historie (IAKH) ved UiO|etternavn2=Institutt for arkeologi|språk=no|verk=www.norgeshistorie.no}}</ref> og det ble utnevnt en forhandlingsdelegasjon på tre personer som sammen med Koht eventuelt skulle etablere kontakt med tyske myndigheter.<ref name="Fred1">Jenssen, A. og K. Hanssen (1971): ''Fra fred til fred. Krigen 1939–1945.'' Bind 1. Norsk utgave. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name="Wyller" /><ref name="stortinget" /> Stortingsrepresentantene gikk fra hverandre og møttes ikke igjen formelt før 14. juni 1945.<ref name=Skodvin1991/> Da Rygg kom til Elverum formiddagen 10. april fant han bare Koht og forhandlingsdelegasjonen. Rygg returnerte til Oslo uten å møte finansminister Torp, og Rygg fikk aldri instruks om å flykte sammen med regjeringen.<ref name="Espeli" />

[[Fil:Riksarkivet - Kongens nei.JPG|miniatyr|[[Kongens første nei]]. De røde markeringene på brevet er fra landssviksaken mot Quisling etter krigens slutt.]]

Omkring 100 tyske soldater ble sendt mot Elverum for å ta konge og regjering til fange. Den tyske styrken møtte liten motstand på vei over Romerike og mot Hamar, men ble natt til 10. april rundt klokken 3:00 stanset av en liten norsk styrke ved [[Trefningen på Midtskogen|Midtskogen]] rett vest for Elverum, og de tyske soldatene returnerte til Oslo. Da [[Trygve Lie]] fikk melding om den tyske styrken på vei fra Hamar, vekket han de andre og fikk i stand flukt videre til [[Nybergsund]] der de ankom i grålysningen den 10. april. Nybergsund hadde på forhånd blitt pekt ut som neste eventuelle stoppested, fordi det ga mulighet for flukt både til Sverige og videre nordover.<ref name=":7" /><ref name="midtskogen1978">{{Kilde bok|utgivelsesår=1978|tittel=Midtskogen 9.april 1940: utgitt til minnehøytidelighetene Midtskogen-Elverum 9. april 1978 : [i anledning av] Hærjubileet 1978|utgivelsessted=Elverum|forlag=[Østoppland forsvarsdistrikt, Østoppland infanteriregiment nr. 5]|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017081448112}}</ref>

De stortingsrepresentantene som 10. april fortsatt var på Elverum folkehøyskole, drøftet situasjon og ble orientert av Koht i løpet av dagen og reiste deretter med tog til Oslo. Kongefamilien og regjeringen fortsatte flukten. Generalstaben med kommanderende general [[Kristian Laake]] i spissen hadde flyttet til Elverum. Generalinspektør for infanteriet, [[Otto Ruge]], kom også dit. Om natten flyttet generalstaben videre til Rena.<ref name="stortinget" /><ref name=Skodvin1991/><ref name="Wyller">{{Kilde bok|forfatter=Wyller, Thomas Chr.|utgivelsesår=1962|tittel=Politisk rekonstruksjon mai - juni 1945: (arbeidstittel)|utgivelsessted=Oslo|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017020948506}}</ref>

Den tyske sendemannen Bräuer kom til Elverum 10. april der han hadde samtale med kongen, Koht og tre stortingsrepresentanter i folkehøyskolens bygg. Bräuer gjentok kravet fra morgenen 9. april og krevde i tillegg en [[Vidkun Quislings første regjering|regjering ledet av Quisling]]. Regjeringen vedtok uten dissens og etter kong Haakons sterke anbefaling på nytt å avvise det tyske ultimatum.{{Sfn|Grimnes|1984|s=119}}{{Sfn|Christensen|1975|s=34}}<ref name="Skodvin1">[[Magne Skodvin|Skodvin, Magne]] (red.) (1984): ''Norge i krig''. Bind 1. Oslo: Aschehoug.</ref><ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/apner-opp-rommet-der-kongen-sa-_nei_-1.13130681|tittel=Nå åpnes kongerommet|besøksdato=2022-10-03|dato=2016-09-16|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Denne episoden omtales som «Kongens nei» eller «Kongens første nei».<ref name=":9">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kongens nei|url=http://snl.no/Kongens_nei|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-04-09|besøksdato=2021-06-02|språk=nb}}</ref>

=== 11. april: Nybergsund ===
Natt til 11. april tilbrakte kongen og Nygaardsvold på gården Heggemoen utenfor Nybergsund.<ref name=":7" /> Dormer, andre diplomater og noen journalister var også kommet til Nybergsund.<ref name="Koht1947" /> Formiddagen 11. april var det statsråd i Nybergsund og general Laake ble da erstattet av [[Otto Ruge]] som kommanderende general. Ifølge Koht telegraferte Ruge «straks» til den britiske regjeringen med beskjed om at hjelpen måtte komme om ikke tyskerne skulle hærta hele landet.<ref name="Koht1947" /> Følget oppholdt seg i Nybergsund utover dagen.

==== Bombing av Elverum og Nybergsund ====
Tyske fly [[Bombinga av Elverum 1940|bombet Elverum]] og [[Terningmoen]] først midt på dagen den 11. april og deretter sent på ettermiddagen samtidig med bombing av Nybergsund. Tettstedet Elverum ble ødelagt og 34 omkom. Det er uklart om dette var en hevnaksjon for Kongens nei eller om det var militærstrategisk årsaker for å sikre forbindelsen Oslo–Trondheim gjennom [[Østerdalen]]. Elverum hadde militær forlegning som kunne ta imot mobiliserte soldater til kamp mot invasjonsstyrken.<ref name=":12" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/bombingen-av-elverum-var-ikke-tysk-hevnaksjon-1.15041812|tittel=Bombingen av Elverum var ikke tysk hevnaksjon – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio|besøksdato=2022-10-02|dato=2020-06-05|fornavn=Stein S.|etternavn=Eide|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/xl/da-tyskerne-bombet-elverum-1.12727702|tittel=Da tyskerne bombet Elverum|besøksdato=2022-10-02|dato=2016-01-11|fornavn=Trond Ivan|etternavn=Hagen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Folkehøyskolen ble ikke ødelagt under bombingen.<ref name=":10" />

Klokken 17:45 angrep elleve tyske fly med sprengbomber, brannbomber og mitraljøser Nybergsund; angrepet varte omkring én time. Hjelmtveit advarte de andre med korte støt i en bilsirene og flyene kom så lavt over tretoppene at man kunne se ansiktene på pilotene. Kongen, kronprinsen og regjeringsmedlemmene unnslapp såvidt bombingen; kjøretøy og bygninger ble ødelagt og satt i brann og det var bombekratere ved hotellet. Hjelmtveit var så nær brannbombene at det var brent hull i frakken hans flere steder. Elverum ble samtidig angrepet med 19 [[Heinkel He 111|Heinkel 111]] bombefly. Den tyske planen var å sette inn et kompani fallskjermjegere i Nybergsund etter bombingen; trolig ble dette sløyfet fordi flyangrepet ble vurdert som vellykket.{{Sfn|Grimnes|1984|s=124–126}}<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/krigsutbruddet-i-hedmark-1940-dag-for-dag?kp_id=39:142:2210|tittel=Krigsutbruddet i Hedmark 1940 - dag for dag - Anno|besøksdato=2022-10-03|språk=no|verk=annomuseum.no}}</ref>

Følget forflyttet seg etter flyangrepet til [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]] i Trysil og tok inn hos lensmannen der. Under et opphetet regjeringsmøte bestemte de seg for å dra videre til Lillehammer (med mulighet for å reise nordover [[Gudbrandsdalen]] og til Åndalsnes), etter at de hadde vurdert å flykte over grensen til Sverige med hotellet i Sälen som første stopp. Vedtaket i Innbygda innebar at regjeringen ikke var klar til å kapitulere og ville bli i landet mens kampene pågikk.<ref name=":8" />{{Sfn|Grimnes|1984|s=126}}{{Sfn|Haga|2000|s=131}}

=== 12.–15. april: Sverige og til Gudbrandsdalen ===
[[Fil:Fra Kongens hjemkomst 7 Juni 1945 OB.F12093b.jpg|miniatyr|Kongens [[Kongelige biler i Norge#A-1|A-1]], en [[Buick]] Roadmaster, ble etterlatt i Sverige.{{Sfn|Haga|2000|s=144}} Foto fra hjemkomst i juni 1945<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=120593&sek=26939|tittel=A1 på Forsvarsmuseet|besøksdato=2022-10-12|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>]]
Under dramatisk flukt natten mellom 11. og 12. april ble følget splittet opp. Statsministeren og deler av regjeringen ([[Birger Ljungberg]], [[Olav Hindahl]], [[Anders Frihagen]], [[Sverre Støstad]] og [[Hans Ystgaard]]) kom via Elverum til Lillehammer, mens kongen og noen regjeringsmedlemmer endte på Drevsjø.<ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=138}} 

====Nygaardsvold med flere ====
Nygaardsvold, Frihagen og noen andre ministre kom med bil til Hamar klokken 05:00 om morgenen 12. april og videre til Vendkvern utenfor Hamar; Omkring klokken 08:00 reiste de videre til [[Lillehammer]]. De hadde på denne tiden mistet kontakt med kongen og hans følge. På Lillehammer gikk flyalarmen flere ganger, og sivilbefolkningen evakuerte. De hadde sikret seg Norges Banks kontantbeholdning på Gjøvik, Hamar og Lillehammer, disse kontantene ble til dels fraktet i ministrenes biler. Natt til 13. april tilbragte Nygaardsvold på Tofte hotell ved [[Hundorp]].<ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=138}} 

Ruge tok over kommandoen 11. april og flyttet hovedkvarteret til [[Øyer]] i Gudbrandsdalen.<ref name=Skodvin1/> På Øyer fikk Ruge bistand av den britiske etterretningsoffiseren [[Frank Foley]] og sekretæren [[Margaret Reid|Margareth Reid]] som hadde en kortbølgeradio med direkte kontakt til [[War Office]] i London. Reid var med Ruge hele veien til Åndalsnes.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121206271|tittel=Felttoget : general Otto Ruges erindringer fra kampene april-juni 1940|forfatter=Ruge|fornavn=Otto|etternavn2=Riste|fornavn2=Olav|forlag=Aschehoug|isbn=8203161960|utgivelsesår=1989}}</ref> Nygaardsvold var innom Ruge på Øyer 13. april, Ruge anbefalte at de kom seg forbi Dombås, helst helt til Åndalsnes, så snart som mulig i tilfelle tyskerne bombet eller tok kontroll over dette trafikknutepunktet.<ref name="Hirsti">Reidar Hirsti (1982): ''Gubben. Johan Nygaardsvold - mannen og epoken.'' Oslo: Gyldendal.</ref><ref name="Munthe-Kaas-2">{{Kilde bok|forfatter=Munthe-Kaas, O.|utgivelsesår=1955|tittel=Krigen i Norge 1940. 2 : Operasjonene gjennom Romerike, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Romsdalen|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090248003}}</ref>

====Kongen med følge====
Ved flukten fra Nybergsund natt til 12. april kjørte et følge på fem biler med blant andre kongen og kronprinsen som passasjerer mot Rena som de passerte ved midnatt. På Rena gikk flyalarmen, og noen søkte tilflukt i meieriets kjeller. På Rena fikk de advarsel om at nyankomne tyske motoriserte styrker var på vei nordover. Etter kongens ønske returnerte han til Innbygda sammen med kronprinsen, Koht, Hjelmtveit og Torp.{{Sfn|Haga|2000|s=133–134, 140}} Fra Innbygda kjørte de nordover Engerdal til [[Drevsjø]] der de såvidt skal ha krysset grensen til Sverige. Følget skal ha blitt avvist av svenske grensevakter. De tok inn på tollstasjonen Lillebo nær Drevsjø tidlig på dag 12. april.<ref name=":8" />{{Sfn|Grimnes|1984|s=126}}{{Sfn|Haga|2000|s=140}} Ministrene [[Trygve Lie]] og [[Terje Wold]], samt major [[Nikolai Ramm Østgaard]] kom til Drevsjø litt etter kongen. Koht kontaktet den svenske utenriksministeren [[Christian Günther]] med forespørsel om kongen kunne være flyktning i Sverige og samtidig fritt kunne bevege seg over grensen – den svenske regjeringen kunne ikke love noe. Koht skriver at kongen ikke ønsket å søke tilflukt i Sverige.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=142}} Kongen skal ha vært en halvtime på svensk side før vaktsoldatene etter ordre ovenfra ba kongen om å returnere til Norge.{{Sfn|Haga|2000|s=143}}

Kongen og hans følge ved Drevsjø regnet med at veien om Elverum var sperret, og de fryktet at tyske styrker var på vei fra Trondheim mot Østerdalen. De vurderte blant annet å gå på ski over fjellet til Gudbrandsdalen og konkluderte med at de ville kjøre tilbake til Rena, opp til Folldal og over til Dovrebygda.{{Sfn|Haga|2000|s=142}}

[[Fil:Nils "Mora-Nisse" Karlsson 1940-talet 001 (cropped).jpg|miniatyr|[[Nils Karlsson]] («Mora-Nisse»), senere kjent skiløper, var vaktsoldat på svensk side da kongen med følge såvidt krysset grensen ved [[Drevsjø]].{{Sfn|Haga|2000|s=144–145}}]]

Kongens tre biler inkludert [[Kongelige biler i Norge|A-1]] ble etterlatt i Sverige. Kongen, kronprinsen, en adjutant, Lie og Wold fortsatte i mer anonyme kjøretøy. Dette følget kjørte så ned [[Engerdal]], opp [[Rendalen]], via [[Tynset]] og Alvdal, og over [[Folldal]] til [[Hjerkinn]]. Etter midnatt natt til 13. april tok de inn på et hotell i [[Ytre Rendal|Ytre Rendalen]]. Hotellet var fullt av mobiliserte unge menn på vei til tjeneste. Over Østerdalen var tyske krigsfly i lav høyde i trafikk mellom Værnes og Fornebu. Det var vårløsning, og veibanen var oppbløtt og vanskelig. Fra [[Hjerkinn]] tok kongen med følge toget via Dombås til Otta. De ankom Otta over midnatt natt til 14. april og ble der innkvartert på Heggelund pensjonat ved veien fra stasjonen mot [[Vågå]].{{Sfn|Haga|2000|s=144–145}}

USAs ambassadør Harriman fikk ikke plass på hotellet i Elverum og ble innkvartert på en gård utenfor sentrum. Harriman var vitne til bombingen av Elverum og evakuerte etter bombingen via Nybergsund til Sälen i Sverige.<ref name="Guhnfeldt" />{{Sfn|Haga|2000|s=90, 127}} 

Ministrene Koht, [[Oscar Torp]] og [[Nils Hjelmtveit]] var i Sverige noen dager<ref name=":7" /> og reiste der blant annet opp til [[Sälen]] i [[Dalarna]] hvor de traff [[Märtha av Norge|kronprinsesse Märtha]] med barna samt [[Johan Ludwig Mowinckel]]. Hambro kom fra Norge til Sälen og reiste videre til Stockholm. På Hamar hadde regjeringen ifølge Koht planlagt å bruke [[Norges ambassade i Stockholm|legasjonen (ambassaden)]] i Stockholm som et særkontor for utenriksdepartementet. I Sälen var det en rekke tjenestemenn fra Utenriksdepartementet, blant andre utenriksråd [[Jens Bull (diplomat)|Jens Bull]]. Tjenestemennene hadde fraktet med seg omkring 4 tonn dokumenter fra departementets kontorer i Oslo. Sammen med Koht begynte Bull planlegging av arbeidet i Stockholm.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=129, 148, 162}} 

Koht, Torp og noen tjenestemenn fra utenriksdepartementet forlot Sälen 14. april klokken 16:00. Hjelmtveit var syk og ble igjen i Sverige; han kom senere etter til Tromsø. Hjelmtveit reiste til Stockholm og møtte der Hambro som hadde hatt møter med franske og britiske diplomater angående situasjonen i Norge. Resten av følget reiste via Trysil og Elverum, og litt før Hamar svingte de nordover mot Lillehammer. Koht og Torp med følge kom til Lillehammer 15. april klokken 06:00. Koht begynte på Lillehammer å ringe rundt for å finne ut hvor resten av regjeringen var og fikk tak i Frihagen som var på Dombås; Koht og Torp kom til Otta klokken 12:00.<ref name="Koht1947" />{{Sfn|Haga|2000|s=129, 148, 162}}

=== 14.–22. april: Otta–Dombås ===
[[Fil:Lesjaverk, Oppland - Riksantikvaren-T122 01 0033.jpg|miniatyr|[[Lesjaverk]] var et av de mange stedene statsrådene overnattet i Gudbrandsdalen]]

Lørdag 13. april reiste Nygaardsvold via [[Dombås]] til [[Lesjaverk]] omkring klokken 19:00. En gruppe på 17 personer (mest journalister) fulgte etter samme natt. Søndag 14. april returnerte Nygaardsvold med følge til Otta hvor de holdt regjeringsmøte på Heggelund pensjonat; Nygaardsvold passerte Dombås i bil fem timer før det tyske fallskjermangrepet. Kongen var kommet til Otta om natten og det ble holdt statsråd (uten Koht og Torp). Dette var første gang siden Innbygda 11. april at regjeringen var samlet og vedtaksfør. Der ble blant annet «provisorisk anordning for særlige rådgjerder under krig» vedtatt og denne dannet det rettslige grunnlaget for regjeringens virksomhet i krigssituasjonen. Kongen sendte appell til befolkningen over kringkasterne på Hamar og på Vigra; regjeringen sendte samtidig en kunngjøring om at den var virksom og holdt statsråd.<ref name=":8" /><ref name="Munthe-Kaas-2" />{{Sfn|Haga|2000|s=147}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Heide, Ola Rambjør|utgivelsesår=1998|tittel=Konstitusjonell nødrett: sett i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 15|isbn=8251837847|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Tano Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071508203|side=111}}</ref><ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1948|tittel=Den Norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 22. juni 1945: departementenes meldinger|utgivelsessted=Oslo|forlag=Stortinget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021901064}}</ref>

Frihagen og fagforeningslederne [[Martin Tranmæl]], [[Konrad Nordahl]] og [[Lars Evensen]] kom til Otta på denne tiden.<ref name=":8" /> Forsyningsminister Trygve Lie hadde ikke med noen fra sitt eget departement og ansatte midlertidig [[Ole Colbjørnsen]] som ekspedisjonssjef, [[Einar Gerhardsen]] som byråsjef og [[Fredrik Haslund]] som sekretær i departementet (disse tre hadde kommet til Otta).<ref name="Lie1958" /> 

Koht, Torp og Hjelmtveit kom 15. april fra Sverige. De ble værende på Otta 16. og 17. april, og gjorde da flere forsøk på å komme gjennom Dombås mot Åndalsnes, men ble stanset av de tyske fallskjermsoldatene som hadde tatt stilling ved veien gjennom Dovrebygda. De vurderte å ta seg over til Vestlandet over [[Strynefjellet]], men der var veien vinterstengt i en strekning på 40&nbsp;km og denne måtte i så fall tilbakelegges på ski. De forflyttet seg 17. april til gården Sandbu i [[Vågå]] hvor de oppholdt seg noen relativt rolige dager.<ref name=":6" /> Skipsreder [[Thomas Olsen (skipsreder)|Thomas Olsen]] var på den tiden eier av Sandbu. Olsen hadde rett før krigen kjøpt en del malerier av [[Edvard Munch]] inkludert «[[Skrik]]» som han lagret på Sandbu, og på gården hadde han et lager av [[Krag-Jørgensen|Krag Jørgensen]] rifler med ammunisjon.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/gE4xJ/krigens-ukjente-munch-thriller|tittel=Krigens ukjente Munch-thriller|besøksdato=2022-10-11|dato=31. august 2005|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.gd.no/1-934610-5945293|tittel=«Skrik» vart berga i Vågå|besøksdato=2022-10-11|dato=2012-02-25|fornavn=Ketil|etternavn=Sandviken|språk=no|verk=Gudbrandsdølen Dagningen}}</ref><ref>{{ Kilde bok | tittel = Krigsvåren 1940: felttoget i Ringsaker, Lillehammer og Gudbrandsdalen 19. april - 2. mai | isbn = 8290439482 | forlag = Gjøvik trykkeri | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092000061 | utgivelsesår = 1990 | forfatter=Kristian Hosar }}</ref>

Mens regjeringen var på Sandbu avviste den en sondering fra høyesterettsjustitiarius [[Paal Berg]] og [[Administrasjonsrådet]] for sivil administrasjon.<ref name=":6" />

Da regjeringens medlemmer på denne tiden befant seg forskjellige steder, tok de i bruk kodenavn i telefonsamtaler. «Gubben» var Nygaardsvold personlig, konge Haakon var «Sjefen», «Filosofen» var Koht, [[Hans Ystgaard]] var «Tjukken», Frihagen var «Banken» mens «Samvirkelaget» var selve regjeringen.<ref name=":7" /><ref name="Lie1958" /> 

Otta ble bombet 22. april.{{Sfn|Haga|2000|s=176}} Ruge flyttet 22. april hovedkvarteret til Venabygd og 23. april til [[Brennhaug stasjon]] i Sel.<ref name=":6" />

==== Kamp om Dombås 14.-19. april ====
{{Se også|Slaget ved Dombås}}
[[File:Dovre kirke rk 84030 IMG 1335.JPG|thumb|Nygaardsvold og Lie med følge gjemte seg i [[Dovre kirke]] da luftangrepet mot Dombås pågikk. Fallskjermsoldatene som tok stilling litt sør for Dombås hindret konge og regjering å ta seg videre vestover.]]
På Dombås hadde en stor del av sivilbefolkningen evakuert 13. april og Infanteriregiment 11 (IR11) kom fra Åndalsnes før midnatt natt til 14. april. Tyske fallskjermsoldater ble sluppet i et stort område rundt Dombås fra klokken 17.00 14. april, og en stor del av de tyske soldatene ble i løpet av to dager tatt til fange av IR11. Resten av fallskjermstyrken, rundt 60 soldater, holdt stand til 19. april litt sør for Dombås.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lindbäck-Larsen, Odd|utgivelsesår=1965|tittel=Krigen i Norge 1940|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041801124|side=113}}</ref> De tyske soldatene visste ikke at regjeringen og kongen lå i skjul ved Otta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/fallskjermkrigen-pa-dombas-i-1940-1.11912460|tittel=Fallskjermkrigen på Dombås i 1940|besøksdato=2022-10-12|dato=2014-09-04|fornavn=Ragnhild Moen|etternavn=Holø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Ettermiddag 14. april kjørte Nygaardsvold sammen med blant andre Lie nordover mot Dombås. Da de kom til [[Dovre kirke]], ble Dombås bombet av tyske fly som kom opp dalen. De skjulte seg i kirken mens de tyske flyene tok flere runder opp og ned dalen. Deretter fortsatte kjøreturen mot Dombås før de ble advart om fallskjermsoldatene og snudde. Nygaardsvold skjulte seg natt til 15. april i en villa i Dovrebygda og ble bevoktet av bevæpnede frivillige fra det lokale skytterlaget. I løpet av natten ble de forflyttet til Brennhaug lenger nede.{{Sfn|Haga|2000|s=154-156}}<ref name=":8" /> 

Tidlig mandag morgen 15. april kjørte Nygaardsvold, Trygve Lie og flere medlemmer av regjeringen med bil gjennom Dovre mot Dombås da eskorten et par hundre meter foran støtte på en tysk stilling ved Hagevollen. Regjeringens eskorte besto av en styrke på 40 soldater ledet av kaptein [[Eiliv Austlid]]. Regjeringens biler snudde og kjørte tilbake til Kirkestuen gjestgiveri. Kaptein Austlid og fem soldater falt og mange ble tatt til fange av de tyske fallskjermsoldatene. Det har i ettertid vært uklart nøyaktig hva som skjedde ved Hagevollen blant annet om Austlid var uaktsom eller om han ble presset av den dominerende Trygve Lie til å kjøre på uten å rekognosere. Nygaardsvold og følge reiste deretter nedover mot Otta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/far-krigskorset-etter-sin-dod-1.7051090|tittel=Får krigskorset etter sin død|besøksdato=2022-10-12|dato=2010-03-24|fornavn=Per|etternavn=Magnussen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>{{Sfn|Haga|2000|s=154-155}}<ref>Dagbladet: «[http://www.dagbladet.no/2009/08/16/nyheter/innenriks/historie/den_andre_verdenskrig/7073191/ Eiliv kan få Krigskorset for å ha reddet regjeringen i 1940]», 16. august 2009.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/reiser-tvil-om-sein-heder-til-norsk-krigshelt/60911677|tittel=Reiser tvil om sein heder til norsk krigshelt|besøksdato=2022-10-12|dato=2014-09-04|fornavn=Asbjørn|etternavn=Svarstad|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> Offiseren [[Alv Kjøs]] ble tatt til fange da han under rekognosering kjørte inn i en tysk stilling. Tyske fly bombet på denne tiden stadig områdene rundt Otta og Dombås.<ref name="Koht1947" /> Nygaardsvold selv og følget hans reiste senere ned til Heggelund ved Otta der kongen befant seg.<ref name=":8">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062105046|tittel=Norge i krig : 9. april - 7. juni 1940|forfatter=Nygaardsvold, Johan|forlag=Tiden|isbn=8210023446|utgivelsesår=1982}}</ref>

Handelsminister Frihagen forlot Otta og reiste nordover før Nygaardsvold og var på [[Bottheim stoppested|Bottheim stasjon]] da fallskjermsoldatene landet.{{Sfn|Haga|2000|s=158}} Han oppholdt seg til dels på Dombås mens de tyske fallskjermsoldatene ble nedkjempet av norske infanterister.<ref name=":6" /> Frihagen fikk 16. april eskorte for seg, en koffert med penger og dokumenter sørover fra Dombås med 24 soldater på to lastebiler og traff 10 km sør for Dombås en tysk stilling. Frihagen og en sjåfør kastet seg ned bak bilen som ble beskutt og ble liggende et par timer til det var mørkt og de kom seg tilbake til Dombås. De tyske soldatene fant kofferten med «flere millioner» som ble funnet av bonden etter tyskerne hadde overgitt seg.{{Sfn|Haga|2000|s=158-161}} Ifølge Nygaardsvold gikk 1,1 millioner kroner, «alle våre penger», i kontanter tapt under kampene på Dombås, mens Berntsen skriver at det dreide seg om 12 millioner kroner. Ruge skrev at Frihagen overleverte 12 millioner kroner til hærens overkommando ved Hatledal og Ruge.<ref name=":6" /> Ifølge Trygve Lie hadde Frihagen 1 million i kofferten og hadde gitt 11 millioner kroner til generalstaben.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Trygve (1896-1968) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Kampen for Norges frihet: 1940 - 1945 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Borregaard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011208102 | side = }}</ref>

=== 22. april: Statsråd på Stuguflåten ===
[[Fil:34 Kroningsreisen. Fra Stueflaaten - no-nb digifoto 20160209 00481 bldsa PK15507 (cropped).jpg|miniatyr|Regjeringen holdt statsråd på Stuguflåten pensjonat litt vest for [[Bjorli]]. Kong Haakon overnattet der 22. april 1940 på vei mot Molde.<ref>{{Kilde www|url=https://annomuseum.no/kongens-fluktrute|tittel=Kongens fluktrute - Anno|besøksdato=2022-02-27|verk=annomuseum.no}}</ref> Foto fra [[Haakon VII]]s og [[Maud av Norge|Mauds]] kroningsreise i 1906.]]

Frihagen, Lie og Ljungberg reiste i forveien til Åndalsnes for å finne egnet oppholdssted. Ruge anbefalte 20-21. april kongen og regjeringen å forlate Vågå på grunn av situasjonen sør i Gudbrandsdalen.<ref name="Lie1958" />{{Sfn|Haga|2000|s=175}} På kvelden 21. april forlot kongen Sandbu i Vågå og tok inn på hovedbygget på Lesjaverk. Natt til 22. april kom Nygaardsvold med flere fra Vågå til Stuguflåten pensjonat litt vest for [[Bjorli]] ved veien til Åndalsnes, hvor de oppholdt seg til 23. april. Britiske styrker landsatt på Åndalsnes medvirket på denne tiden i kampene sør i Gudbrandsdalen, og strekningen mellom Åndalsnes og fronten ble trafikkert av soldater. Veien og [[Raumabanen]] ble stadig bombet av tyske fly, og mens de var på Stuguflåten slo det ned bomber i nærheten. Fra Vågå kom det også departementsfolk som hadde gått på ski over fjellet.<ref name=Tamelander /><ref name=":8" />{{Sfn|Haga|2000|s=176}} På Stuguflåten pensjonat var det trangt om plassen blant annet på grunn av journalister som kom til. Det var knapt med mat og brensel.<ref name=":13" />

På Stuguflåten ble det 22. april klokken 12 holdt statsråd hvor blant annet [[Nortraship]] ble opprettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dep/smk/ansvarsomrader/forloperne/1905-1945/1940-Statsministeren-og-sekretaren/id759077/|tittel=1940: Statsministeren og sekretæren|besøksdato=2021-06-02|dato=2014-08-21|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Statsministerens kontor|sitat=Våren 1940 kom det tyske angrepet på Norge til å avslutte det korte samarbeidet mellom statsminister Johan Nygaardsvold og hans sekretær siden oktober 1939, Finn Solberg Larsen. Nygaardsvold mente sekretæren forlot ham. Solberg Larsen, som i 1946 skiftet navn til Lønnå, hevder at han ikke gjorde det.}}</ref> Et foreløpig vedtak om Nortraship ble gjort 19. april på Sandbu etter at Storbritannias ambassadør til Norge, [[Cecil Dormer]], og den franske ambassadøren [[Robert de Dampierre]] den 18. april hadde foreslått at Storbritannia kunne ta kontroll over hele den norsk handelsflåten.<ref name="Koht1947" /> På Stuguflåten fikk skipsreder [[Øivind Lorentzen]] fullmakt til lede Nortraship fra et kontor i London med [[Arne Sunde]] og Benjamin Vogt jr. som rådgivere; disse tre reiste fra Åndalsnes med britisk marine 24. april.<ref name="Lie1958" />

Regjeringen vedtok med provisorisk anordning 22. april at medlemmer av Norges Banks direksjon i okkupert område var fritatt for sine verv (inkludert banksjef [[Nicolai Rygg]]), og det ble oppnevnt ny direksjon med [[Arnold Christopher Ræstad|Arnold Ræstad]] som leder. Økonomen [[Ole Colbjørnsen]] ble oppnevnt som et av de nye medlemmene.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Turid Wammer|tittel=Gulltransporten 1940|publikasjon=75 år NNUM 1936-2011|url=http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|dato=2011|utgiver=Nordisk Numismatisk Union|side=21|besøksdato=2016-08-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130605164103/http://www.norges-bank.no/pages/69792/gulltransporten_NNUM_2011.pdf|arkivdato=2013-06-05|url-status=død}}</ref> På Stuguflåten utnevnte kongen tidligere statsminister [[Johan Ludwig Mowinckel]], samt stortingspolitikerne [[Jakob Vik]] og [[Sven Nielsen]] til konsultative statsråder basert på partigruppenes ønsker på Elverum. Nielsen hadde sluttet seg til kongens følge på Sandbu, Mowinckel var i Stockholm, mens Vik fikk de ikke kontakt med.<ref name=":13">{{Kilde bok|forfatter=Nygaardsvold, Johan|utgivelsesår=1947|tittel=Statsminister Johan Nygaardsvolds beretning om den norske regjerings virksomhet fra 9. april 1940 til 25. juni 1945|forlag=Stortinget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020201030}}</ref>

=== Åndalsnes ===
[[Fil:HMS Carlisle.jpg|miniatyr|[[HMS «Carlisle»]] hadde avansert luftvernartilleri og lå ved Åndalsnes i aprildagene.]]

Ministrene Frihagen, Lie, Ljungberg og Torp hadde ankommet Åndalsnes 18. april der de britiske styrkene akkurat ble landsatt. Lie rapporterte til oberst Nikolai Ramm Østgaard at britene var på plass. Trygve Lie beretter at han etter råd fra de militære ba kongen og regjeringen vente med å komme til Åndalsnes på grunn av stadige bombing og brann. Lie, Frihagen, Ljunberg og Torp tok 18. april med de britiske offiserene på Åndalsnes opp spørsmålet om kontrollen over 1000 norske skip i utenriksfart.<ref name=":7" /><ref name="Lie1958">{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Trygve  | utgivelsesår = 1958 | tittel = Kampen for Norges frihet: 1940 - 1945 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Borregaard | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011208102 | side = }}</ref> General Ruge mente at resten av regjeringen også burde komme seg til Åndalsnes.<ref name=":7" /> Kongen og kronprinsen reiste gjennom Romsdalen til Åndalsnes kvelden 22. april.<ref name="rbnett.no">{{Kilde www|url=https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece|tittel=Kongefamilien under krigen|besøksdato=2021-06-02|dato=2010-04-17|språk=nb|verk=rbnett.no|arkiv-dato=2019-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190201065704/https://www.rbnett.no/krigsvaaren/article5713489.ece|url-status=yes}}</ref>

Kaptein [[Martin Linge]] hadde siden 9. april vært på Åndalsnes som var hans møtested ved mobilisering. Linge fungerte som liaisonoffiser mellom Infanteriregiment 11 og britiske styrker som ble landsatt fra 18. april. De norske statsrådene møtte Linge der da kom ned fra Lesja. Linge ble som en av de første norske evakuert til Storbritannia 30. april.<ref name="Haavardsholm">Haavardsholm, Espen: ''Martin Linge – min morfar.'' Familieroman med fotografier. Oslo: Oktober forlag, 2007.</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Martin Linge|url=http://nbl.snl.no/Martin_Linge|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-06-02|språk=nb|fornavn=Espen|etternavn=Haavardsholm}}</ref><ref name="Lie1958" /> Britiske Foley forlot Oslo med sin radiosender i bagasjen, og bisto blant annet general Ruge med radioforbindelse til London.{{efn|Ifølge forfatteren [[Espen Haavardsholm]] var Foley og hans sekretær på Åndalsnes allerede 11. april.<ref name=Haavardsholm/>}}<ref name=Haavardsholm/>

Arbeiderpartiets nestformann [[Einar Gerhardsen]] flyktet fra hovedstaden, og bisto blant annet ved [[Gulltransporten|flyttingen av gullbeholdningen]] fra Molde til Tromsø. Dikteren [[Nordahl Grieg]] deltok som vaktmannskap under evakueringen av gullet. Nordover til Åndalsnes reiste samtidig noen sivilister som [[Fredrik Haslund]], hans søster [[Nini Haslund Gleditsch]] og svoger [[Kristian Gleditsch]]. Seks jernbanevogner med [[Gulltransporten|Norges Banks gullbeholdning]] kom til Åndalsnes 20. april. Deler av gullbeholdningen ble lastet på britisk skip på Åndalsnes, resten ble 25. april sendt videre til Molde med lastebiler.<ref name=":7" />

I alt ble det landsatt 7000 britiske soldater.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Jageren "Sleipner" i Romsdalsfjord sjøforsvarsavsnitt april 1940 | isbn = 8299473837 | utgivelsessted = Hundvåg | forlag = Sjømilitære samfund ved Norsk tidsskrift for sjøvesen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122820006 | side = }}</ref> De britiske krysserne «Carlisle» og «Curacoa» hadde luftvernkanoner og ble liggende ved Åndalsnes etter landsetting av soldater noen dager tidligere i april. Tyske fly bombet Åndalsnes jevnlig fra 20. april og fortsatte til 1. mai; [[Åndalsnes stasjon]] var eneste intakte bygg. De britiske styrkene fra Gudbrandsdalen ble evakuert 30. april til 2. mai. Tyske hærstyrker inntok Åndalsnes 2. og 3. mai.<ref>http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece {{Wayback|url=http://www.andalsnes-avis.no/frapapir/article207701.ece |date=20170826194720 }} (avisartikkel basert på boka ''1940'' av Rolf Larsen)</ref><ref>[http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html Åndalsnes] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/krigslex/ae-oe-aa/aa.html|date=20140224013332}} i ''Norsk Krigsleksikon 1940–1945'', J. W. Cappelen Forlag A/S, oppslag 6. mai 2014.</ref><ref name=Kynoch>{{Kilde bok|forfatter=Kynoch, J.H.|utgivelsesår=1995|tittel=Nakne soldater|isbn=8203220622|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050503039}}</ref><ref>Øystein Mølmen: ''Raumabanen/Romsdalen, Lesja og Dovre. Kamphandlingene i april 1940''. Lesjaskog: Raumabanens kulturlag, 1999.</ref>

=== 23.–30. april: Molde ===
[[Fil:RegjeringenNygaardsvold Knausen-Molde april-1940.jpg|alt=Regjeringen Nygårdsvold i Molde, april 1940.|miniatyr|Medlemmer av [[Johan Nygaardsvolds regjering|regjeringen Nygårdsvold]] fotografert i april 1940 på «[[Villa Retiro|Villa Knausen]]» 3&nbsp;km utenfor [[Molde]]. 1 rekke fra venstre: [[Sverre Støstad]], [[Hans Ystgaard]], [[Johan Nygaardsvold]], [[Halvdan Koht]], [[Trygve Lie]]. 2 rekke fra venstre: [[Olav Hindahl]], [[Sven Nielsen]], [[Birger Ljungberg]], [[Anders Frihagen]]. <br><small>Foto: Romsdalsmuseet/Digitalt Museum</small>.]]
Kongen, Nygaardsvold med flere reiste fra Stuguflåten via Åndalsnes til [[Molde]] 23. april. I Molde oppholdt statsrådene seg på villa «Knausen», mens kongen og kronprinsen oppholdt seg på Glomstua. I Molde var det også franske og britiske diplomater. Under et bombeangrep mot Molde 28. april søkte kongen og kronprinsen ly i et skogholt ved byen, og det kjente bildet ved «[[Kongebjørka]]» ble tatt.<ref name=":8" /><ref name="rbnett.no" /> Kristiansund, Moldes naboby, ble totalskaddet etter [[Bombingen av Kristiansund|bombing]] fra 28. april til 1. mai.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|tittel=Bombingen av Kristiansund - Gjenreisningsbyen Kristiansund|besøksdato=2022-10-03|verk=www.kristiansund.kommune.no|arkiv-dato=2022-10-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221003192622/https://www.kristiansund.kommune.no/gjenreisningsbyen/gjenreisningsbyen/byen-brenner/bombingen-av-kristiansund/|url-status=yes}}</ref>

Ruge og overkommandoen holdt til på Hole i Lesja 28. april da de allierte informerte om at deres styrker i Sør-Norge ble trukket ut. Han flyttet til Furset ved [[Batnfjorden]] og skrev der 30. april ordren om at de norske styrkene i Sør-Norge skulle overgi seg. Ruge og overkommandoen forlot Molde med jageren «Diana» kvelden 1. mai. Kapitulasjonen for Sør-Norge ble undertegnet i [[Rindal]] 3. mai.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1990|tittel=Minneskrift: aprildagene 1940|forlag=Komiteen for markering av 50-årsminnet for overfallet på Norge|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010122020002}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Reid, Margaret|utgivelsesår=1980|tittel=April 1940: en krigsdagbok : Margaret Reids dagbok|isbn=8205121486|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011906016}}</ref>

Kongen, medlemmer av regjeringen og sentraladministrasjonen ble under kraftig bombeangrep sent på kvelden 29. april og natt til 30. april evakuert fra [[Molde]] av den britiske krysseren [[HMS «Glasgow» (C21)|«Glasgow»]].<ref name=Skodvin1/> Molde sto i brann mens evakueringen pågikk. De norske statsrådene fikk ta med inntil to funksjonærer hver; flere var det ikke plass til ombord.<ref name=":0" /> Medlemmer av den britiske, franske, polske og danske legasjonen samt britiske soldater ble evakuert samtidig.<ref name=Tamelander/> Totalt var det 750 personer ombord på «Glasgow». En del utenlandske diplomater (fra land som ikke var i krig) og norske tjenestemenn ble ikke med «Glasgow» på grunn av plassmangel.<ref name="Koht1947" /> En stor del av gullet ble sendt med «Glasgow» som satte kurs for Tromsø.{{Sfn|Grimnes|1987|s=117}}