Redigerer Flom (avsnitt)

== Flomdefinisjoner ==
===Definisjoner etter størrelse og omfang===
[[Fil:Flomhøyder i Glomma.jpg|thumb|Flommerke (flomstein) som viser flomhøyder i Glomma ved Elverum. Storofsen (1789) topper klart.{{foto|Øyvind Holmstad}}]]
Flom kan defineres etter:
*'''Vannføring''', som regel målt i m³/s, eller i forhold til vassdragets middelvannføring.
*'''Spesifikk vannføring''', vannføring pr. km² nedbørfelt.
*'''Vannstanden'''. Noen steder (som ved [[Fetsund Lenser]] og [[Losna]]) finnes flommerker som viser hvor høyt vannet nådde ved tidligere flommer. På den måten har en også kunnet beregne vannføringen ved disse flommene.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1789-storofsen-i-vaga/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-07 |arkiv-dato=2018-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180718205918/https://www.nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1789-storofsen-i-vaga/ |url-status=yes }}</ref>
*'''Statistisk [[gjentaksintervall]]'''.

En ''middelflom'' (normal flom) defineres som [[Gjennomsnitt|gjennomsnittet]] av høyeste døgnmiddelvannføring hvert år i en hel årrekke. Enkelte år kan flommen bli større enn middelflommen. Slike flommer deles inn statistisk gjennom en risikovurdering, basert på risikoen for gjentak (gjentaksintervallet). 

En [[100-årsflom]] har således statistisk sett 1&nbsp;% sannsynlighet for å opptre årlig, mens en ''10-årsflom'' har 10&nbsp;% sannsynlighet osv. Om en 100-årsflom opptrer et år, så er det altså fortsatt 1&nbsp;% sannsynlighet for at det vil skje igjen samme sted neste år. Alt dette forutsetter ellers like forhold fra år til år. Økende [[Nedbørmengde|nedbørmengder]], [[avskoging]] og utbygging i [[Nedbørfelt|nedbørfeltet]] osv. kan føre til økt hyppighet av det en tidligere regnet som f.eks. 100-årsflom. I tillegg kan sannsynligheten være større enn 1&nbsp;% for at en 100-årsflom forekommer lokalt et eller annet sted i et [[vassdrag]].

I forbindelse med endringer i rutinene for flomvarsling fra [[NVE]],<ref> jf. kap. 7 NOU 1996: 16, 3.2 ''Definisjoner av flom''</ref> er det definert kriterier for henholdsvis ''flom'', ''storflom'' og ''ekstremflom'':
* '''Flom''': Vannføring i nivå mellom middelflom og 10-årsflom
* '''Storflom''': Vannføring mellom 10-årsflom og 100-årsflom
* '''Ekstremflom''': Vannføring større enn 100-årsflom

I Norge er det eldste flomnivået vist på [[Flommsteinen på Schjong|flomsteiner]] i 1670 i Glomma ved [[Elverum]]. NVEs flomdatabase går tilbake til [[1827]]. [[Island]]ske kilder nevner en flom i [[Gaula]] i 1345. I det norske [[Riksarkivet]] ligger nedtegnelser ment for [[Norges konge|kongen]]. 

[[Danmark-Norge]] fikk et system for å registrere flom allerede i [[1603]]. Etter en storflom ble det gjort undersøkelser av flomskadene på [[Gård|gårdene]]. En gruppe med lokale [[Bonde|bønder]] ledet av en [[embetsmann]] gikk da rundt og kartla i detalj hvor mye produksjonen på gårdene gikk ned etter flommen. Ut fra det ga de en anbefaling til kongen i [[København]], og bøndene fikk redusert [[skatt]] etterpå. 

I [[1930-årene]] ble Norge rammet av like store flommer som de som er inntruffet i senere tid. Andre perioder har vært flomfattige. Aller mest flom i Europa var det mellom [[1750]] og [[1800]]. 

Før inntraff flom oftest i kalde perioder, nå er det omvendt. Nåtidens flomrike perioder er 1,4 grader varmere enn flomfattige perioder.<ref>[https://forskning.no/historie-klima-naturvitenskap/historisk-mye-flom-i-europa-de-siste-30-arene/1727682 Ida Kvittingen: «Historisk mye flom i Europa de siste 30 årene», ''Forskning.no'' 11. august 2020]</ref>

===Definisjon etter årstid og årsak===
==== Vårflom (smelteflom) ====
I land med [[snødekke]] om [[Vinter|vinteren]] er det vanlig med vårflom (smelteflom) når snøsmeltingen begynner. Typiske vårflommer varer gjerne i to til tre uker{{tr}}. Regn under snøsmeltingen vil øke flommen. I Norge har noen av de største flommene vært slike kombinasjonsflommer, for eksempel den såkalte [[Flommen på Østlandet 1995 (Vesleofsen)|Vesleofsen]] (av. norr. ''[[ofse|ofsi]]'' som betyr ''overdrivelse'', ''overveldende mengde'', ''uvær'', ''storm''.) i 1995 og [[Storofsen]] i 1789. 

Det er vanlig med vårflommer over hele Norge, men tidspunktet varierer mye. Det påvirkes både av hvorvidt våren er tidlig eller sen, og nedbørfeltets lokale og regionale [[klima]]. De store elvene på [[Østlandet]] har lang reaksjonstid på grunn av store og trege nedbørfelt, med arealet fordelt på et stort høydeintervall. I [[Gudbrandsdalslågen]] kommer som regel flomtoppen fra de nordlige og østlige deler av vassdragene i begynnelsen av juni, mens Ottaflommen gjerne kommer ved St.Hans-tider.<ref>{{Kilde www |url=http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-01-06 |arkiv-dato=2021-01-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210109173458/http://www.flommer.no/gudbrandsdalslagen/side.cfm?ID_art=94 |url-status=yes }}</ref>

==== Høst- og vinterflom ====
Høst- og vinterflommer kan oppstå når store varme- og vanndampmengder kommer inn over land, med påfølgende nedbør i form av regn, som kan bidra til rask smelting av [[Liste over isbreer i Norge|isbreer]] og [[snø]]. Ytre deler av [[Vestlandet]] har ofte brå flommer på senhøsten og om vinteren, særlig når store snøfall etterfølges av regn og så kraftig mildvær at en får regn og snøsmelting også i høyden.

[[Fil:Flom Støren 1940.jpg|mini|Flommen i Gaula august 1940]]

==== Jøkullaup ====
[[Fil:Gígjökull-2010-06-19.jpg|miniatyr|Et [[vulkanutbrudd]] ved [[Gígjökull]] på [[Island]] førte til [[jøkullaup]]. Hullet etter hendelsen framstår som ei tydelig revne i [[isbre]]en.]]
[[Jökulhlaup|Jøkullaup]] (av [[islandsk språk|isl.]] ''jökulhlaup'') er en spesiell type flom som inntreffer ved uttapping av [[Bredemt sjø|bredemte sjøer]]. Fenomenet oppstår når bredemningen smelter eller gir etter for vannmassene. Årsaken kan være vulkansk virksomhet. Et kraftig jøkullaup fant sted i 1996 etter uttapping av [[Grímsvötn]] under [[Vatnajökull]] på [[Island]].

=== Skadeflom ===
Flom kan gjøre stor [[skade]], men også være nyttig når den tilfører vann og næringsstoffer til ellers uttørkede områder, slik tilfellet har vært opp gjennom historien i [[Nildalen]]. Skadeflommer kan forhindres eller begrenses gjennom regulering av vassdragene, for eksempel ved å bygge [[dike]]r og [[demning]]er. Man kan dessuten påvirke vannbanen gjennom [[hogst]] og [[drenering]].

I naturlige vassdrag vil det normalt forekomme oversvømmelser med et gjentaksintervall på to til ti år, dersom det ikke er gjort forebyggende tiltak. Når gjentaksintervallet beregnes fra 50 til 100 år, vil skadene kunne bli betydelige. Flommer med et gjentaksintervall i størrelseorden 500 år eller mer er katastrofeflommer som blir husket i generasjoner.

Som en hovedregel er det regn som skaper flom, og da særlig høye intensiteter med varigheter som tilsvarer konsentrasjonstiden til vassdraget. Når skadeflommer oppstår, er det stort sett forårsaket av regn eller en kombinasjon av regn og snøsmelting. Et unntak fra denne regelen er [[Finnmarksvidda]], der høydeforskjellene små. En varmeperiode kan da gi intens snøsmelting over store områder samtidig. De største flommene oppstår som regel når nedbør kombineres med andre ugunstige forhold, som snøsmelting, mettet mark på grunn av tidligere nedbør, eller nedbør i form av regn på frossen mark.