Redigerer Flexus (avsnitt)

== Overgangen til elektroniske kort ==
En begrenset test av elektroniske kort ble drevet blant skoleelever fra 2007. Testen ble senere utvidet til å gjelde flere brukere, deriblant ordinære passasjerer som ønsket å være testbrukere og benytte Flexus istedenfor papirbasert månedskort.

I oktober 2008 ble abonnenter på månedskort i Akershus og mellom Akershus og Oslo overført til Flexus. Et utvalg abonnenter på månedskort for Oslo (''A-kort'') ble overført til Flexus våren 2009, og i 2010 ble salg av A-kort stoppet. I dag kan alle kjøpe Flexus-kort hos Ruters kommisjonærer eller via Internett. Fra 2012 fantes 7-dagersbillett, 24-timersbillett, 30-dagersbillett, studentbillett, Reisepenger/Smartbillett (erstattet den tidligere billetten Flexikort) og Rufusbillett kun som elektroniske billetter, mens enkeltbillett (finnes også som elektronisk billett), kupongkort og gruppekort fremdeles fantes i papirutgaver. I februar 2013 ble kupongkort avviklet, og erstattet av reisepenger. Samtidig avviklet man Smartbilletten, og man holdte seg etter dette til én type enkeltbillett.

=== Papir versus Flexus ===
[[Fil:SL95  interior.jpg|thumb|Både Flexus-lesere (til venstre) for elektroniske billetter og oransje stemplingsautomater for papirbilletter er montert i Oslos trikker og busser, siden Ruter foreløpig drifter to billettsystemer parallelt. De gamle Flexikortene er ikke lenger gyldige, men Kupongkort er en flerreise-billett av papir som fortsatt brukes og skal stemples.]]
Ved bruk av papirbillett kunne passasjerene selv se på billetten om den var gyldig. Det er ikke mulig med et Flexus-kort. Det må leses av («valideres») med en av de Flexus-leserne som er plassert på T-bane- og togstasjoner eller inne på trikker, båter og busser. I praksis betyr det at man først kan se om kortet er gyldig etter å ha gått på trikk, båt eller buss. Om billetten er utløpt må det løses enkeltbillett ombord. Periodebilletter selges ikke hos føreren, og enkeltbilletter ombord er priset høyere enn i vanlige utsalg. For å unngå å måtte kjøpe enkeltbillett ombord kan man selvfølgelig kjøpe ny periodebillett på forhånd (man kan kjøpe ny billett allerede ''før'' den gyldige periodebilletten utløper), alternativt legge inn en enkeltbillett på reisekortet som man kan benytte om man ikke har annen gyldig billett i reisekortet. Et av problemene med de gamle papirbillettene var at stemplene kunne være vanskelige å tyde samt at stemplingsautomatene på de ulike driftsartene ga ulike stempler, mens man ved avlesning av elektronisk reisekort får en klarere beskjed om utløpstidspunkt (og ikke tidspunktet billetten ble stemplet).<ref>{{Kilde www|url = http://www.nettavisen.no/nyheter/article2917075.ece|tittel = Klarer du å tyde dette stempelet?|besøksdato = 2011-06-29|utgiver = Morten Ø. Karlsen og Janne Bjergli|dato = 2010-06-05}}</ref>

Flexus-leserne viser teksten med grå skrift på displayet, og verken lesere eller automater er godt tilpasset svaksynte.<ref>http://www.ldo.no/Global/uttalelser/2011/09_1402.pdf{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Likestillings- og diskremineringsombudet: ''Ruter bryter ikke plikten til universell utforming av billettautomater'' (Besøkt 26. august 2012)]</ref> Også eldre, ustø til bens har hatt problemer når kort må leses av ombord på trikker og busser som settes i bevegelse.<ref name="AFT9" /> Teksten må dessuten leses i det man leser av kortet, mens man holder kortet foran leseren. Dersom man ikke får med seg budskapet i første forsøk nytter det ikke å holde kortet opp en gang til. Da gir displayet kun beskjed om at kortet alt er validert (denne beskjeden bekrefter riktignok at det er en gylidg billett i reisekortet). Man kan imidlertid holde kortet lengre foran kortleseren første gang, da vil teksten vises lengre i displayet. Man kan også benytte en billettautomat for å få informasjon om innholdet i kortet, alternativt benytte «MinSide» på Internett.

I det papirbaserte systemet måtte verken passasjerer med gyldig kort eller med overgangsbillett ''stemple'' ved hver påstigning. Bare de som hadde behov for å stemple gjorde dette i automatene. Man ''viste'' imidlertid billetten eller kortet til føreren ombord på trikk og buss. Ved innføringen av Flexus ønsket Ruter å pålegge ''alle'' brukerne å lese av kort i automatene ved ''alle'' påstigninger. Dette for å videreføre «tradisjonen» med å vise kort til fører samt å få korrekt reisedata og -statistikk. Dette pålegget har Ruter, av flere grunner, aldri klart å gjennomføre.
* Passasjerene var fra før vant til enkel påstigning, uten unødig stempling. Mange oppfattet den obligatoriske avlesningen som unødvendig, og ignorerte hele pålegget.{{Trenger referanse}}
* I Oslo-rushtiden var det til dels ikke tid, eller plass, til obligatorisk avlesning ved inngangene på trikker og busser.<ref>[http://www.dagbladet.no/2012/08/21/nyheter/innenriks/kollektivtrafikk/ruter/23050113/ Dagbladet.no 21. august 2012: ''Her mener Ruter det er fullt mulig å komme seg frem i bussen'' (Besøkt 26. august 2012)]</ref> Ruter driver selv info-kampanjer for å fremme «høfligere», raskere av/påstigninger, og advarer over høyttalere og på lystavler mot lommetyver i rushtida.<ref>{{Kilde www |url=http://www.dinside.no/891848/sidemannen-din-kan-vaere-en-tyv |tittel=Dinside.no, ''– Sidemannen din kan være en tyv. Ruter og politiet i Oslo advarer mot lommetyveri i hovedstaden'' (Besøkt 26. august 2012) |besøksdato=2012-08-26 |arkiv-dato=2012-08-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120825100604/http://www.dinside.no/891848/sidemannen-din-kan-vaere-en-tyv |url-status=yes }}</ref> En obligatorisk avlesning kan føre til både mer trengsel og mer eksponerte vesker og lommebøker.
* For passasjerer med registrerte Flexus-kort ville ordningen med obligatorisk kortavlesning ved hver enkelt reise innebære at Ruter har mulighet til å totalovervåke deres reisevirksomhet.
* Det ble snart klart at Ruter ikke hadde noe juridisk grunnlag for å håndheve pålegget. Etter første avlesning var kortet uansett gyldig som billett.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece Aftenposten.no 13. september 2012: ''Vil gi bot til billettkjøpere'' (besøkt 26. august 2012)]</ref> 
At passasjerer ignorerte pålegget innebar problemer for Flexus-systemet, siden korrekte reisedata og -statistikk ikke ble samlet inn. I 2010 henvendte derfor Ruter seg til [[Samferdselsdepartementet]] med et forslag om å ilegge gebyrer til passasjerer som ikke validerte. I praksis ville man bøtelegge passasjerer som både hadde betalt og hadde gyldig billett. Forslaget møtte sterke reaksjoner blant passasjerer og politikere, og samferdselsminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] (Sp) var raskt ute med å avvise tanken.<ref name="AFT1" /> Samferdselsbyråd [[Jøran Kallmyr]] (FrP) støttet først ideen, men ombestemte seg raskt etter å ha fått med seg publikums reaksjoner, det samme gjorde Ruter selv.<ref name="AFT2" /> Rutersjef [[Bernt Reitan Jenssen]] lovet å fjerne teksten om at Flexus «skal» valideres når Ruter produserte nye kort, og var bekymret for «omdømmesmellen» Ruter hadde fått etter denne saken.<ref name="AFT2" />

=== Flexikort versus Flexus ===
I det papirbaserte billettsystemet ble også Flexikort, et kort bestående av en remse på 8 «enkeltbilletter», benyttet. Ved kjøp av Flexikort er pris per tur lavere enn ved kjøp av en og en billett. Flexikortet stemples ved hver reise, og kan benyttes for en eller flere personer som reiser sammen. En gruppe på 8 kan altså reise med ett kort, og stemple 8 ganger.

Fra 2011 fikk man samme mulighet i Flexus-systemet, og kan kjøpe «reisepenger i kortet». Prisrabatten er den samme, men i elektronisk form kan denne ordningen kun benyttes av én person per reise. En gruppe på 8 med 8 gyldige billetter i kortet får nå bare betalt for én. Om man prøver å lese av ett kort flere ganger ved påstigning gir validatoren melding om at kortet alt er validert. Hver person må dermed ha eget kort. Fra oktober 2011 blir det mulig å kjøpe en egen gruppebillett i reisekortet.

=== A-kort versus Flexus ===
Salg av A-kort ble stanset i 2010. De som ønsket å fortsette abonnementet med de nye Flexus-kortene måtte underskrive på at de ga Ruter anledning til å registrere og lagre personopplysninger om egne reiser. De som ikke underskrev ble kuttet fra abonnementsordningen, og henvist til å kjøpe kort på utsalgsstedene.<ref>[http://ruter.no/no/Om-Ruter/personvern/personvern_reisekort/ Ruter: ''Behandling av personopplysninger''] {{Wayback|url=http://ruter.no/no/Om-Ruter/personvern/personvern_reisekort/ |date=20120831141102 }}</ref> Overgangen fra A-kort til Flexus innebar flere praktiske endringer for kortbrukerne:
* Ved bruk av A-kort skjedde trekk på konto og utsendelse av kort automatisk, slik at passasjeren alltid hadde gyldig billett. Kortet var personlig. Om man glemte å ta det med seg under reisen kunne kontrollørene sjekke registeret, slik at man uansett ikke ble ilagt gebyr. Flexus-kort er ikke personlige, så glemt kort innebærer nå gebyr (kr 750 ved betaling på stedet, kr 900 ved girobetaling).
* A-kort fungerte som månedskort, slik at et kort gjaldt for en kalendermåned. Flexus opererer ikke med kalendermåneder, men med 30-dagersintervaller. Ved bruk av Flexus må alle, også de faste abonnentene, lese av (validere) eget kort ''ved starten'' på ny 30-dagersperiode for å aktivere billetten. Dette fører til at man nå selv velger når man ønsker å ta i bruk ny billett (og dermed kan man også vente noen dager med å aktivere ny billett om man ikke reiser med kollektivtrafikk i denne perioden). Siden ikke alle måneder har 30 dager laget Ruter i 2010 egne omregningstabeller og delte ut til passasjerene, slik at man skulle se hvor lenge neste Flexus-kort varte. I praksis vil passasjerer som har tegnet abonnement og gitt Ruter anledning til å trekke penger fra konto ikke ha gyldig billett dersom de glemmer å aktivere billetten. Også slik glemt aktivering innebærer nå gebyr.
* På grunn av 30-dagersintervallene vil abonnentene oppleve at belastning av bankkonto ikke skjer på faste kalenderdatoer. Det vil også oppstå situasjoner der konto belastes for to 30-dagersintervaller innen samme kalendermåned. Av den grunn har mange opplevd at betalingen ble stanset i banken, siden samlet beløp for to belastninger oversteg deres månedlig godkjent trekkbeløp for denne leverandøren (vanlig tidligere var kr 999,-).{{Trenger referanse}}
* Siden A-kort var personlige tapte man intet økonomisk om man mistet kortet. Brukeren og betalingen var fortsatt registrert hos Ruter. Siden Flexus-kortene ikke er personlige vil tap av kort nå innebære tap av de «gjenværende billettpengene» i kortet. Kun registrerte brukere av Flexus-kortet har mulighet til å få kompensert resterende verdi, og før det skjer må tapet være registrert hos Ruter. Da kan restverdien, minus et ekspedisjonsgebyr (kr 100), overføres til nytt kort.
* Ruter tilbyr en egen side på Internett, «MinSide», der kunden kan logge på med e-postadresse og passord og «administrere» sitt eget Flexus-kort.

=== Flexus som studentkort ===
Høsten 2010 introduserte man 30-dagersbillett for studenter på elektronisk reisekort. For å ta dette i bruk måtte man de første månedene oppsøke kundesenteret Trafikanten, bussterminalen i Oslo eller [[Lillestrøm]] eller betjente NSB-stasjoner og dokumentrere at man er student. Man fikk da det Ruter kalte «studentprofil i kortet». Fra 1. januar 2011 ble det ikke lenger nødvendig å ha studentprofil for å kunne kjøpe 30-dagersbillett for studenter.<ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/Ruter/status/23387218814967810|tittel=Ruter på Twitter|besøksdato=2014-01-12|utgiver=Ruter/[[Twitter]]|dato=2011-01-07}}</ref> Siden kortet ikke er personlig må man ved bruk av studentbillett «alltid kunne fremvise gyldig bevis på at du studerer det aktuelle semesteret. Beviset må inneholde ditt navn og fødselsdato, studiested, samt hvilket semester det er gyldig for.»<ref>{{Kilde www|url = https://ruter.no/billetter/studenter_og_skoleelever/|tittel = Billetter for studenter og skoleelever|besøksdato = 2014-01-12|utgiver = Ruter AS|dato = 2011-08-15|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20140103031251/https://ruter.no/billetter/studenter_og_skoleelever/|arkivdato = 2014-01-03}}</ref>

=== Tekniske problemer ===
Kort, kortlesere og automater som ikke har fungert har skapt ekstra problemer med innføringen av systemet. Ruter skrev i sin årsrapport for 2011 at «''en kundeopplevd oppetid på avleserne på rundt 98 %, og helt nede i 92 % på bybuss, er langt fra akseptabelt.''»<ref name="Aarsrapport11" /> De skrev videre at «en rekke forbedringstiltak er således igangsatt.»<ref name="Aarsrapport11" />

På høsten 2010 hadde Ruters kontrollører kun ''to'' håndholdte kortlesere som kunne lese av Flexus-kort, og disse var trege med dårlig batterikapasitet. Klubbleder ved T-banen, [[Anette Michelet]], karakteriserte det som «pinlig» når kontrollørene ikke fikk gjort jobben sin og pekte på Ruters ansvar.<ref name="AFT3" /> Senere i 2010 hadde kontrollørene igjen et tilstrekkelig antall kortlesere. Samme høst anslo Ruter at åtte prosent av Flexus-kortene som var i omløp var «døde». Dette gjaldt om lag 30&nbsp;000 kort. Årsaken var ifølge selskapet at kortene hadde ligget for lenge på lager, slik at kontrollørene ikke kunne lese informasjonen med sine lesere. Ved kontroll fikk passasjerer med slike kort gebyr, og måtte selv oppsøke selskapet for å bevise sin uskyld før gebyret ble trukket.<ref name="AFT5" />

På grunn av forsinkelsene ble det også problemer med de gamle, papirbaserte automatene som ifølge de opprinnelige planene for lengst skulle vært faset ut. Noen av bussenes stempelbokser måtte overføres til trikkene, mens bussjåfører ble henvist til å håndstemple billetter og kort. Det fungerte dårlig i rushtiden, og ekstra dårlig da man i en periode manglet trykksverte til håndstemplene og måtte la folk kjøre gratis. «Det er uholdbart og uansvarlig å bare se på at inntekter forsvinner ved at folk kjører gratis. Det er jo meningsløs butikk», oppsummerte direktør i [[UniBuss]], [[Helge Leite]]. Unibuss sto for 70 prosent av bussdriften i Oslo, der Ruter hadde ansvar for billettutstyret på bussene.<ref name="AFT7" /> De nye automatene for salg av elektroniske billetter har også hatt tekniske problemer.<ref>Aften 16. august 2011</ref>

=== Flexus-sperrene på T-banen ===
[[Fil:KontrollsoneT-bane.JPG|thumb|250px|[[Sperreporter]] montert ved inngangen til kontrollsonen på [[Jernbanetorget stasjon]].]]
På de større T-banestasjonene i Oslo ble det satt opp fysiske sperrer i forbindelse med innføringen av Flexus. Dette gjaldt stasjonene [[Carl Berners plass stasjon|Carl Berners plass]], [[Grønland stasjon|Grønland]], [[Jernbanetorget stasjon|Jernbanetorget]], [[Nationaltheatret stasjon (T-bane)|Nationaltheatret]], [[Nydalen stasjon|Nydalen]], [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]], [[Sinsen stasjon|Sinsen]], [[Stortinget stasjon|Stortinget]] og [[Tøyen T-banestasjon|Tøyen]]. Man regnet at om lag 80 prosent av T-banereisene gikk til eller fra en av disse stasjonene.<ref name="VG1" />

Når en passasjer leser av gyldig kort skal glassdører åpne seg og slippe den reisende inn – eller ut. På denne måten skal Ruter, ideelt sett, sikre at alle hadde gyldig billett og at registrerte trafikkdata ble korrekte.

Fem år etter at sperrene var satt opp ble de fortsatt ikke benyttet. Ruter opplyste i mars 2011 at ''«Det foregår for tiden testing av brukes av disse. Det er ennå ikke avgjort hvordan disse skal brukes, og om stasjonene skal holdes sperret slik at passasje kun er mulig ved avlesing av reisekortet.»''<ref>Se [[Diskusjon:Flexus#Svar fra Ruter ang. Flexus-sperrene på T-banen]]</ref> De fungerte per mars 2011 kun som Flexus-lesere. Høsten 2011 ble både sperrene og leserne koblet ut, etter at passasjerer hadde blitt klemt i dørene.<ref>''Sperringene ute av drift. Frykt for passasjerenes sikkerhet ved T-banens sperreporter'', Aftenposten 11. august 2011</ref> Rett etter ble glassdørene fysisk fjernet, for at leserne skulle kunne tas i bruk igjen.<ref>''Ruter fjerner dørene. Igjen mulig å lese av kortene'', Aften 13. august 2011</ref>

Fysiske sperrer kan være et problem for evakuering av stasjonene ved brann, ulykker el.l. Dersom de skulle tas i bruk på ti stasjoner fra morgen til kveld ville det av sikkerhetshensyn kreve 40&ndash;50 ansatte, til en kostnad på 20 millioner i året. Leder i [[Oslo Sporveiers Arbeiderforening]], Rune Aasen, mener sperrene burde vært fjernet og aldri montert.<ref>{{Kilde www|url = http://e24.no/makro-og-politikk/ny-flexus-smell/3807450|tittel = Ny Flexus-smell|besøksdato = 2011-03-13|forfatter = E24|utgiver = [[E24]]|dato = 2010-09-12|url-status = yes}}</ref> «Investeringer for flere titalls millioner kroner er overflødig», ifølge Aftenposten.<ref name="AFT3" /> I sin årsrapport for 2012 varslet Ruter at de vil «vurdere om sperreportene på de sentrale T-banestasjonene fortsatt tjener en hensikt som gir positivt forhold mellom nytte og kostnad, og som i tilfelle tilsier at de tas i bruk som opprinnelig forutsatt. I motsatt fall vil de etter hvert bli fjernet.»

«T-banesystemet vårt er et åpent og tillitsbasert system, der det ikke er behov for sperreporter''»,'' uttalte pressevakt i Ruter til Aftenposten i oktober 2018. De fysiske sperrene ble endelig fjernet fra t-banestasjonene i november 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=Kostet 600 millioner, men ble aldri brukt: Her fjernes de for godt|avis=www.rb.no|url=https://www.rb.no/nyheter/offentlige-innkjop/t-bane/kostet-600-millioner-men-ble-aldri-brukt-her-fjernes-de-for-godt/s/5-43-922470|besøksdato=2018-11-20|dato=2018-11-11|språk=no}}</ref>

=== Flexus som «overvåkingssystem» ===
Ruters opprinnelige planer ville betydd et system for totalovervåking av passasjertrafikken: Ruter ønsket flest mulig passasjerer med personlig registrerte Flexus-kort, og ønsket avlesning av ''alle'' kort ved ''alle'' påstigninger. Samtidig har trafikkselskapet bygget ut kameraovervåking på stasjoner og inne på T-baner, trikker og busser. Fullt utbygget vil et slikt system ikke bare kunne registrere hvem som reiser hvor når. Rent teknisk vil det også kunne registrere hvem som snakker med hvem på plattformen, hvem som leser hvilke aviser på trikken osv.

Ruter har forbeholdt seg retten til å lagre data fra Flexus-registreringene. I informasjon til Flexus-brukerne påpeker selskapet at fakturarelaterte data, grunnet norsk regnskapslovgivning, må lagres i minst 10 år.

Ruters system har møtt kritikk både hos [[Datatilsynet (Norge)|Datatilsynet]] og på politisk hold. Datatilsynet har kommet med kritikk av mengden informasjon som samles inn, at denne knyttes til person og at informasjon lagres uten at det er nødvendig.<ref name="DT1" /><ref name="CW1" /> SVs gruppeleder i Oslo bystyre, [[Knut Even Lindsjørn]] mente Ruters tvang om registrering minnet om «[[DDR]] og deres beryktede politi [[Stasi]]».<ref name="AFT4" />

Ruter skriver selv at «Alle personlige opplysninger som blir sendt inn til Ruter, blir forsvarlig lagret og fortrolig behandlet. Opplysningene blir kun lagret så lenge det er nødvendig for å kunne behandle saken eller utføre den aktuelle tjenesten.»<ref>{{Kilde www|url = http://www.ruter.no/personvern/|tittel = Personvern|besøksdato = 2011-06-29|utgiver = Ruter|dato = 2011-06-03}}</ref>