Redigerer Flekkefjord (avsnitt)

== Historie ==

=== Hollendertiden ===
[[Fil:Kart over Flekkefjord 1889 - No-nb krt 01285.jpg|thumb|[[NS Krum]]s kart over Flekkefjord fra 1889.]]
[[Fil:Flekkefjord bro.jpg|thumb|'''Flekkefjord bro'''.{{Byline|Knut Arne Gjertsen}}]]
[[Fil:2010-07-04 Nesgaten Flekkefjord.jpg|thumb|Nesgaten med typisk bebyggelse fra eldre dager]]
På 1500-, 1600- og 1700-tallet var det utstrakt handelsvirksomhet mellom Holland og sørkysten av Norge. Særlig fisk og eiketømmer ble eksportert fra Norge til Holland; tømmeret ble brukt til å bygge hollandske krigsskip og handelsskip, men også som bygningsmateriale. Holland var på den tiden en del av det ekspansive spanske monarkiet. Da hollenderne begynte å fylle ut sine havneområder med stein, kom de til Norge for å hente den, og mye av steinen ble hentet fra Flekkefjord og omegn.

Bydelen ''Hollenderbyen'' har fått navn etter de mange hollenderne som slo seg ned i Flekkefjord i denne tiden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smaabyenflekkefjord.no/hollenderbyen|tittel=Hollenderbyen|besøksdato=2021-11-22|språk=en-US|verk=Smaabyen Flekkefjord SA|sitat=På 15-, 16-, og 1700-tallet bosatte et stort antall hollendere seg i Flekkefjord og livnærte seg på handel med eikeskog, gråstein og hummer. Behovet for råvarer i hjemlandet var enormt. Den dag i dag er det Flekkefjordseik og byggmasse av gråstein fra Flekkefjord som bærer deler av Amsterdam. Hollenderne har også satt sitt preg på Flekkefjord og flekkefjæringen, f.eks. har gamlebyen i Flekkefjord fått kallenavnet Hollenderbyen. På kulturstien får du et innblikk i bydelens historie og utvikling.|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122174619/https://www.smaabyenflekkefjord.no/hollenderbyen|url-status=yes}}</ref> Mange unggutter fra distriktet tok hyre om bord på handelsskipene som førte varer mellom Norge og Holland.

=== Seilskutetiden ===
I seilskutetiden var det mange skip som lå i vinteropplag i Flekkefjord.

=== Kjøpstad ===
Byen fikk [[Kjøpstadsrettigheter|kjøpstadrettigheter]] i [[1842]] etter langvarig dragkamp med blant annet Christianssand. Med kjøpstadretten fulgte nemlig diverse enerettigheter som ga gode inntekter.

=== Jernbane ===

[[Fil:Flekkefjord stasjon.jpeg|miniatyr|høyre|[[Flekkefjord stasjon]] fotografert i 1908. Stasjonen ble senere revet. Postkortet inngår i Norsk Folkemuseums samlinger. {{Byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Byen var i sin tid endestasjon for [[Flekkefjordbanen]], som var [[Jærbanen]]s forlengelse fra Egersund til Flekkefjord.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Sømme, Axel | utgivelsesår = 1936 | tittel = Jæren, Egersund og Sørlandsbanen: en trafikk-geografisk undersøkelse | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111605011 | side = }}</ref> Denne jernbaneforbindelsen var populær fordi det ofte var sterk vind og svært urolig sjø på sjøstrekket over [[Jærens rev|Jærenrevet]]. Reisende som skulle videre østover måtte ta [[Postbåt|postbåten]] som gikk langs kysten til Oslo, i hvert fall videre til [[Kristiansand]]. Da [[Sørlandsbanen]] var ferdig, ble strekningen [[Sira (tettsted)|Sira]]–Flekkefjord et sidespor, som gradvis mistet betydning. Den gamle staselige stasjonsbygningen ble revet. Jernbanetrafikken er nå nedlagt, men det meste av sporet eksisterer fortsatt, og brukes til turer med [[dresin]].<ref>{{Kilde www|url=https://flekkefjordbanen.com/|tittel=Flekkefjordbanen - Skinnesykling i Flekkefjord!|besøksdato=2021-11-22|språk=nb-NO|verk=Flekkefjordbanen}}</ref>

=== Industri ===
Byen og distriktet har hatt opptil fem tønnefabrikker; den siste ble nedlagt i 1960-årene. I perioder var produksjonen stor, som følge av at silda kom inn fjorden og tønnene trengtes rett utafor stuedøra. Da silda trakk vekk, ble tønnene eksportert til Island. Det fantes et tilsvarende antall [[Garving|garverier]], basert på at skip fra byen dro ut for å hente eikebark (quebracho) som ble brukt som garvemiddel. De siste var Dalens Garveri, som fremstilte sålelær, og Aarenes Lærfabrikk i [[Drangeid]], som fremstilte skinn til bl. a. ransler og damevesker. Aarenes Lærfabrikk var i drift frem til 2013.<ref>{{Kilde www|url=http://industrimuseum.no/bedrifter/Aarenes|tittel=Aarenes Lærfabrikk|besøksdato=2021-11-22|verk=industrimuseum.no|forlag=Industrimuseum - Norsk museumsnettverk for industrihistorie}}</ref> En stor andel av [[brannbil]]ene som brukes i Norge i dag ble tidligere bygget opp i de gamle tønnefabrikklokalene, men produksjonen er nå flyttet til moderne lokaler i Nulandsvika. Av annen historisk industri kan nevnes [[filt]]fabrikk, (Fjellse), ullvarefabrikk (Loga), [[gamasje]]fabrikk, skofabrikk, konfeksjonsfabrikk, mineralvannfabrikk, dropsfabrikk, hermetikkfabrikker og et stort antall båt- og skipsbyggerier, derav Simek AS som siste gjenstående gikk konkurs i 2018, og Flekkefjord sin tid som båtbyggeri-by tok slutt. Etter at Halvorsens Mek. Verksted flyttet ut fra sentrum tok man opp produksjon av fyringskjeler, som i dag leveres til mange formål, mange av dem på oljeinstallasjoner og rigger. Mange av de [[puslespill]] som selges i dag blir også fremstilt i Flekkefjord.

=== Skoletilbud ===
Flekkefjord kom tidlig i gang med skolevesen – både videregående, for- og fagskole (senere kalt yrkesskole) og husmorskole. I tillegg kom privatgymnas, hvor bl.a. forfatteren [[Jens Bjørneboe]] tilbragte en periode før krigen. Etter krigen ble privatgymnaset overtatt av [[Morten Ringard]], som drev realskole der. Skolen hadde ikke eksamensrett, så elevene ble eksaminert i alle fag før de fikk papir som slapp dem videre. De fleste klarte seg på to år. Mange elever fra hele landet fikk en ny sjanse der.

=== Historiske arkiver ===
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder|Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS]](IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.