Redigerer Firenze (avsnitt)

== Historie ==
Byen ble grunnlagt som en militærbase i [[Romerriket]] 58 år f.Kr. Med [[middelalderen]]s [[korstog]] utviklet Firenze seg til et sentrum for handel og ble raskt kjent for sine ullspinnerier, lærgarverier, gullsmeder og sitt velutviklede finansvesen. [[Pave]] [[Bonifatius VIII]] kalte Firenze for «verdens femte [[element]]».<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 183), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2600-2</ref>

Tidlig kom rivalisering mellom rike adels- og handelsslekter til å prege byen og regionens politiske, kulturelle og tildels religiøse liv. Husene ble bygd som rene [[borg]]er med høye murer og enda høyere tårn, som kokende [[bek]] og [[urin]] kunne tømmes ned fra i hodet på angripende naboer. Alt i 1030 ble Firenze en selvstendig [[bystat]] eller et fritt [[edsforbund]]. Rundt år 1200 begynte byen å innføre [[ull (tekstil)|ull]] og andre [[råvare]]r til fremstilling av [[tekstil]]er. Firenze ble raskt en ledende aktør i markedet, og i 1273 gikk en åttendedel av engelsk ullproduksjon til Firenze, der en tredjedel av innbyggerne var sysselsatt i tekstilproduksjonen, fra karding til skreddersøm. De ferdige stoffene ble solgt til [[Afrika]] og [[Østen]] i bytte mot varer som [[gull]] og [[krydder]] som så ble videresolgt. De florentinske kjøpmennene fikk snart rykte på seg for å være pålitelige og nøyaktige, ikke minst etter at de innførte den nye regnemåten med [[arabiske tall]], [[null]] og [[posisjonssystem]]et, som Leonardo Pisano introduserte i boken ''Liber Abaci'' i 1202. Dette gav florentinerne en viktig konkurransefordel i forhold til handelsmenn som fortsatt brukte [[romertall]].<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 179)</ref>

Siden [[geistlighet]]en nødig tok seg av handelsvirksomhet, overlot pavekirken arbeidet til florentinske [[agent]]er. Mot en fortjeneste på ti prosent begynte Firenze på pavekirkens vegne å handle med [[Norden]]:{{Tr}} Skinn, pelser, [[hval]]bein fra [[Island]] og [[Grønland]]. Mot ytterligere fortjeneste ble profitten innvekslet i [[mynt]] som var gangbar i Italia. Kirkens penger ble forvaltet i banker eid av florentinere. På sett og vis er [[kapitalisme]]n en florentinsk «[[oppfinnelse]]».{{Tr}} På den tiden var alle europeiske mynter i [[sølv]], ettersom alt det europeiske gullet gradvis var forsvunnet til Østen som betaling for varer. Men Firenzes handel hadde i 1252 skaffet byen en gullbeholdning stor nok til at man besluttet å prege sin egen gullmynt, florinen, i 24 [[karat (gull)|karat]], på størrelse med en fingernegl og med et bilde av [[byvåpen]]et, en [[lilje]], på ene siden, og byens [[skytshelgen]], [[Johannes Døperen|Johannes døperen]], på den andre. Florinen ble raskt den foretrukne [[valuta]]en i Europa.

Det kristne Europas første [[papir]]fabrikk ble mot slutten av 1200-tallet åpnet utenfor byen. Dermed var grunnlaget lagt for bruk av [[sjekk]], [[Veksel|veksler]], løpende regnskaps- og bokføring, som alt sammen ble utviklet i Firenze. Moderne håndskrift stammer også derfra. [[Gotisk skrift]] var lite egnet for rask kopiering av klassiske manuskripter og oversiktlig bokføring.<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg - individets kulturhistorie'' (s. 180)</ref>

Fra midten av 1400-tallet vant den rike [[bankier]]slekten [[Medici]] frem (1434-1494, 1512-1527 og 1530-1737). Med denne begynte en enestående økonomisk og kulturell blomstring som gjorde Firenze til arnested for [[renessansen]]. De rike handelsfamiliene konkurrerte om å fremheve sin makt og rikdom gjennom å samle seg utsøkt kunst og igangsette storstilte byggearbeider. 

Utenforstående makter blandet seg også inn i kampen om å kontrollere denne rike handelsbyen, og kong [[Karl VIII av Frankrike]] tok kontroll over byen i 1494. Til 1498 var Firenze en strengt religiøs [[republikk]] under ledelse av munken [[Savonarola]]. 

På 1600-tallet inntraff en lengre økonomisk stillstandsperiode. På 1800-tallet kom Firenze under fransk overherredømme under [[Napoleon]]. Firenze var en kort stund (etter landets samling 1865-1871) hovedstad i Italia.

I 1966 ble byen rammet av en voldsom flom da elven Arno gikk over sine bredder. En rekke bygninger, kunstverk, biblioteker og arkiver fikk store skader.