Redigerer
Firehjulssykkel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == === Forgjengerne === Drømmen om en «selvgående vogn» uten behov for trekkdyr har gjennom historien fulgt til en lang rekke forsøk i den fordunkle bakgrunnen av utviklingen av sykkelkjøretøyet og bilkjøretøyet, i mangel på mekanisk kraft var man nødt til å ha manuell kraft gjennom menneskemuskler. På tysk har disse førindustrielle kjøretøyene fått begrepet ''«Muskelkraftwagen»'', som regel firehjulskjøretøyer som drives med forskjellige driftsmetoder enten med hender eller føttene, ved å benytte [[veivaksel]]prinsippet eller [[tannhjul]]prinsippet. Først ut var Giovanni Fontana i Venezia ved år 1420 med en tannhjuldrevne «bil» gjennom tautrekking.<ref>[http://sorok-tri.narod.ru/paper_1420-49.htm Russiskspråklig artikkel om Fontana.]</ref> Hans Hautsch i [[Nuremberg]] bygd flere kjøretøyer ved år 1649, som angivelig var fjærdrevet. Men det var Elie Richard fra La Rochelle i Frankrike som stakket ut veien for pedaldrevne kjøretøyer i 1690. Richard bygd et firehjuls kjøretøy der man kunne styre forakselen med tøm som på en hestevogn, og ha tjeneren bak ovenpå to faste pedaler på overføringsstag/vektstenger som drev to tannhjul i bakakslingen. Ved å tråkke ned og opp kan tjeneren sørge for kjøretøyets bevegelseskraft.<ref>[https://de.wikipedia.org/wiki/Datei:Elie_Richard.jpg Zeichnung des Reisewagens von Elie Richard, 1690. Wilhelm Wolf: Fahrrad und Radfahrer, Leipzig 1890, S. 10]</ref> Hans oppfinnelsen kopieres og improviseres i senere tid, blant annet av engelskmannen mr. Ovenden i 1779. Andre var John Vevers i 1769 og Jean-Pierre Blanchard i 1779, som i likhet med Ovenden valgt såkalte «garden phaeton», hestevogner ment for hageridning med svære hjul og enkel konstruksjon. Som med Ricard var en tjener nødt til å stå ovenpå pedalene for at kjøretøyet skal kunne gå. Ovenden mente han klarte å oppnå seks mil per time, og i «beste fall» 9 til 10 mil per time.<ref>[https://books.google.no/books?id=8VeuDAAAQBAJ&pg=PT24&lpg=PT24&dq=Ovenden+1779+cycle&source=bl&ots=RQjhIiwzEi&sig=ACfU3U1yilq-6iTF5h_kpfykQXc02jFi-w&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjVt-eUlPHtAhWmxIsKHbl2A88Q6AEwAnoECAEQAg#v=onepage&q=Ovenden%201779%20cycle&f=false Google books: ''The Birth of the Bicycle'' s. 4]</ref> Ved 1770 til 1775 var en ''gartenwagon'' (hagevogn) bygd av Jackman, som sørget for at overføringsstagene kom til foreakslingen. === Den moderne firehjulssykkelen === [[Fil:Velocipede Quadricycle.jpg|thumb|Quadricycle fra 1800-tallet med vektstenger eller overføringsstag til drivhjulene.]] Den tidligste dokumenterte pedaldrevne firehjulssykkelen ble utstilt i 1853 under [[Exhibition of the Industry of All Nations (1853)|den internasjonale industriutstillingen i New York]]. Dette var omtrent samtidig som tohjulssykler begynte å bli populære. Firehjulssykkelen var en løsning på problemet med stabilitet under sykling i lav hastighet med eldre tohjulssykler, vanligvis med flere seter. Både tandem (i linje) og sidelengs (side om side) setekonfigurasjon ble brukt. ''Andrews Quadracycle'', bygget av Andrews fra Dublin, Irland, var et tungt kjøretøy ved å være lagd av jern ment for en enslig person som må bruke fotfeste som beveget seg horisontalt på langsgående stag festet til drivakslingen. Andrews firehjulssykkel var bygd og satt i produksjon mellom 1840 og 1869. ''Sawyer Quadricycle'', introdusert i 1855, var en vesentlig improvisering ved å være av lettere konstruksjon med fotfeste og overføringsstag forbandt med bakakslingen.<ref>[http://www.museum.alibaba.sk/MUSEUM/TRANSPORT/quadcycle/quadcycle.htm The Quadracycle]</ref> ''Starleys Coventry Rotary Quadracycle'' ble introdusert i 1885 med basis i den tidlige ''Starleys Coventry Rotary Tricycle'' med tandemseter for to, med pedaldrift hentet fra tohjulssyklene. Den er en uvanlig firehjuling ved å ha to store sidemonterte hjul og ett mindre hjul på hver ende. Dette skyldes populariteten i 1880-tallet da trehjulssyklene var mer vanlig enn tohjulssykler for større sikkerhet uten å være for komplisert eller krevende, og de første kvinnelige syklistene var først ut på tre hjul fremfor to. Da James Starley tok patent på sin trehjulssykkel i 1876, var det basert på Ariels damesykkelen fra 1874. Starley satt en midtstang mellom to hjul, og så satt en sete ovenpå på den ene siden hvor syklisten kan drive vektstengene direkte forbant med det svære enslige drivhjulet. I 1885 satt Starley bare et ekstra drivhjul på den andre siden, men med pedaldrift.<ref>Derel Roberts, s. 14</ref> ''Rudge Quadracycle'' fra 1888 er beskrevet som den første moderne praktiske firehjulssykkelen ved å adoptere kjededrift med roterende pedaler man trå på. Etter dette gjennombruddet ble firehjulsyklene benyttet i offentlig eller privat regi som en variant av den vanlige sykkelen. Men trehjulssykkelens populariteten bare skyldes at den kan stå på egne hånd og ikke krevde innlæringserfaring, ettersom den er tyngre enn tohjulingen, og med fire hjul blir vekten også større. Dermed måtte man ha flersykling med to eller flere som sørget for tråkkingen. Vektøkningen fulgt dermed til at flere valgt å sette motor på sine firehjulinger som dermed blir bilkjøretøyer, som defineres som ''sykkelbiler''. [[Henry Ford]] var en av disse som gjort det, hans første bil het ''The Quadracycle''. I den første halvdelen av 1900-tallet ble firehjulssykkelen hentet fram på nytt med den franske ''Velocar'' som kunne være toseteres pedaldrevne kjøretøyer for veikjøring der man delte den samme veien som motorbilen. Økonomiske trangstid, krigstilstander og behov for billig transport fulgt dermed til et marked for firehjulssykler i Frankrike og andre land fram til 1940-tallet. Etter hvert som rimelige og praktiske bensin- og dieseldrevne biler overtok i etterkrigstiden ble firehjulingen redusert til sightseeing og turistkjøring for kortvarig sykling i historiske og naturskjønne omgivelser. I begynnelsen på det tjuende århundret var firehjulingen lite annet enn et transportnisje for turistutleie, sykkeltaxi, turkjøring i områder med bilforbud og distribusjonsfrakt.<ref>[http://web.ncf.ca/fn352/quadracycle/quadracycles.html About Quadracycles]</ref> Firehjulssykkelen fylte opp rommet mellom sykkelen og bilen, men med liten utnyttelsespotensialitet ettersom den har blitt litt annet enn et spesialkjøretøy for spesielle behov. Det var ikke mulig å krympe ned vekten ettersom stabiliteten må opprettholdes under kjøring, så den vanlige vekten er mer enn 100 kg. En typisk firehjulssykkel som kan leies i Oslo, Norge av type Sirenetta for to personer vil ha en vekt på 114 kg.<ref>[https://www.sykkelbilen.no/produkter.html Sykkelbilen: Produkter]</ref> <gallery widths="200px" heights="160px"> File:SawyerNapoleon.jpg |''Sawyer Quadricycle'', [[Napoleon 3.]]`s firehjulssykkel fra 1863 File:The Club Tandem.jpg|''Starleys Coventry Rotary Quadracycle'' som tandemsykkel. File:Un modèle de triplette (1893).jpg |''La Tripette'', treseteres ''Rudge Quadracycle'' fra 1893 File:Basel 2012-10-14 Batch (64).JPG|Brannmenn i Basel på sin firehjuling, 1899 </gallery> === Strømdrift === [[Fil:Cargo Bike Spring Race at the International Cargo Bike Festival Berlin 2018 08.jpg|thumb|El[[lastesykkel]] av type ''Velove Armadillo''.]] [[Elsykkel]]en med praktisk batteridrift og effektiv motorassistanse i begynnelsen på det tjueførste århundret fulgt til fornyet interesse for firehjulssykkelen som transportmiddel for distribusjon, ettersom det blir mulig å sende ut [[Lastesykkel|lastesykler]] med en betydelig lastekapasitet med en enslig syklist enten liggende eller sittende. Etter hvert som bilfrie soner innføres i by etter by, måtte gods og logikk fraktes med andre kjøretøyer fremfor de større distribusjonskjøretøyer - og dermed oppstå et voksende marked for strømdrevne firehjulssykler med lastekapasitet.<ref>[https://www.fossilfri2030.se/2018/08/elektriske-lastesykler-inntar-norske-byer/ Elektriske lastesykler inntar norske byer]</ref> Ved å ha meget stor fremkommelighet i urbane miljø, ettersom det er mulig å laste og losse i krevende omgivelser med mange myke trafikanter, har lastesyklene på fire hjul (og senere seks hjul i semitrailerordning) vunnet seg stor popularitet i bysentrene. De må imidlertid ikke parkeres på fortau eller sykkelvei ettersom de da vil være til hinder for myke trafikanter som gående og syklister. [[Posten]] i Norge ønsker å skifte ut hele postbudkjøretøysparken med nullutslippskjøretøyer og har dermed kjøpt inn elvaresykler, el-varebiler og elektriske lastebiler i 2019-2020. To firehjulssykler ble kjøpt fra den britiske produsenten Electric Vehicles Limitid (EAV) i høsten 2019, med stor lastevolum opp mot 2,5 kubikkmeter og nyttelast på 120 kg.<ref>[https://bil24.no/dette-er-postens-nye-kjoretoy/ Dette er Postens nye kjøretøy…]</ref> Denne elsykkelen er mindre enn den elektriske lastemopeden av type Paxster som har en lasteevne på 200 kg, og som har vært benyttet siden 2013. Denne elmopeden er basert på ATV firehjulingen.<ref>[https://www.tu.no/artikler/her-kommer-den-nye-postvogna/232737 Her kommer den nye postvogna]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon