Redigerer
Finstrukturkonstant
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Eksperimentell verdi== [[Fil:Renormalized-vertex.png|thumb|250px|To [[kvantefeltteori|Feynman-diagram]] som viser kobling av et [[foton]] til et [[elektron]].]] Størrelsen til finstrukturkonstanten ble første bestemt med god nøyaktighet fra [[Rydberg-konstanten]] som ga en verdi nær {{nowrap|''α'' {{=}} 1/137}}. En mer nøyaktig verdi fulgte etter at [[kvantemekanikk]] ble benyttet til beregning av [[finstruktur]] i [[spektrallinje]]r fra forskjellige atomer.<ref name = Kragh>H. Kragh, ''Magic Number: A Partial History of Fine-Structure Constant'', Arch. Hist. Exact Sci. '''57''', 395-431 (2003).</ref> Men det var først ved etableringen av [[kvanteelektrodynamikk]] og bruk av nye, eksperimentelle teknikker at den største fremgangen ble gjort. Elektronets elektriske ladning ''e '' sier hvor sterkt det kobler til et [[foton]]. Denne koblingen gir også modifikasjoner av verdien til elektronets [[magnetisk moment|magnetiske moment]] ''μ<sub>e</sub>''. Den første av disse kvantekorreksjone ble beregnet av [[Julian Schwinger|Schwinger]] i 1948 med resultatet : <math> \mu_e = \mu_B\big(1 + {\alpha\over 2\pi}\big) </math> Her er ''μ<sub>B</sub>''  en [[magnetisk moment#Atomer|Bohr-magneton]] som er verdien som følger direkte fra [[Dirac-ligning]]en. Siden er disse beregningene gjennomført til orden ''α''<sup> 5</sup> og tilsvarende for [[muon]]et. Disse magnetiske momentene lar seg også måle med stor presisjon.<ref name = PS>M.E. Peskin and D.V. Schroeder, ''An Introduction to Quantum Field Theory'', Addison-Wesley Publishing Company, New York (1995). ISBN 0-201-50397-2.</ref> En alternativ måte å bestemme finstrukturkonstanten kom med oppdagelsen av [[kvante-Hall-effekten]]en. Den [[elektrisk motstand|elektriske motstand]]en i dette systemet viste seg å være kvantiserte i enheter av ''h/e''<sup>2</sup> = 25812.807 [[Ohm]].<ref name = Klitzing>K. von Klitzing, [https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1985/klitzing-lecture.html ''The Quantized Hall Effect''], Nobel-foredrag (1985).</ref> Siden denne størrelsen bare skiller seg fra finstrukturkonstanten gjennom den definerte lyshastigheten {{nowrap|''c'' {{=}} 299 792 458 m/s}} og konvensjonen {{nowrap|''μ''<sub>0</sub>/4''π'' {{=}} 10<sup>-7</sup> N/A<sup>2</sup>}}, kan disse nye målingene også benyttes til å bestemme ''α''. Det kombinerte resultatet av disse forskjellige fremgangsmåtene gir<ref name = NIST>[[National Institute of Standards and Technology]], [https://physics.nist.gov/cgi-bin/cuu/Value?alph fine-structure constant (2014).]</ref> :<math> \alpha = 7.297 352 5664(17) \times 10^{-3} = \frac{1}{137.035 999 137(83)} \ </math> Ved studier av spektrallinjer fra de fjerneste [[galakse]]r og [[kvasar]]er har man ikke kunne påvise at verdien av finstrukturkonstanten har forandret seg gjennom [[Universet]]s utvikling.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon