Redigerer Finstrukturkonstant (avsnitt)

==Eksperimentell verdi==
[[Fil:Renormalized-vertex.png|thumb|250px|To [[kvantefeltteori|Feynman-diagram]] som viser kobling av et [[foton]] til et [[elektron]].]]
Størrelsen til finstrukturkonstanten ble første bestemt med god nøyaktighet fra [[Rydberg-konstanten]] som ga en verdi nær {{nowrap|''&alpha;'' {{=}} 1/137}}. En mer nøyaktig verdi fulgte etter at [[kvantemekanikk]] ble benyttet til beregning av [[finstruktur]] i [[spektrallinje]]r fra forskjellige atomer.<ref name = Kragh>H. Kragh, ''Magic Number: A Partial History of Fine-Structure Constant'',  Arch. Hist. Exact Sci. '''57''', 395-431 (2003).</ref>

Men det var først ved etableringen av [[kvanteelektrodynamikk]] og bruk av nye, eksperimentelle teknikker at den største fremgangen ble gjort. Elektronets elektriske ladning ''e&thinsp;'' sier hvor sterkt det kobler til et [[foton]]. Denne koblingen gir også modifikasjoner av verdien til elektronets [[magnetisk moment|magnetiske moment]] ''&mu;<sub>e</sub>''. Den første av disse kvantekorreksjone ble beregnet av [[Julian Schwinger|Schwinger]] i 1948 med resultatet

: <math> \mu_e =  \mu_B\big(1 + {\alpha\over 2\pi}\big) </math>

Her er ''&mu;<sub>B</sub>''&thinsp; en [[magnetisk moment#Atomer|Bohr-magneton]] som er verdien som følger direkte fra [[Dirac-ligning]]en. Siden er disse beregningene gjennomført til orden ''&alpha;''<sup>&thinsp;5</sup> og tilsvarende for [[muon]]et. Disse magnetiske momentene lar seg også måle med stor presisjon.<ref name = PS>M.E. Peskin and D.V. Schroeder, ''An Introduction to Quantum Field Theory'',  Addison-Wesley Publishing Company, New York (1995). ISBN 0-201-50397-2.</ref>

En alternativ måte å bestemme finstrukturkonstanten kom med oppdagelsen av [[kvante-Hall-effekten]]en. Den [[elektrisk motstand|elektriske motstand]]en i dette systemet viste seg å være kvantiserte i enheter av ''h/e''<sup>2</sup> = 25812.807 [[Ohm]].<ref name = Klitzing>K. von Klitzing, [https://www.nobelprize.org/nobel_prizes/physics/laureates/1985/klitzing-lecture.html ''The Quantized Hall Effect''], Nobel-foredrag (1985).</ref> Siden denne størrelsen bare skiller seg fra finstrukturkonstanten gjennom den definerte lyshastigheten {{nowrap|''c'' {{=}} 299&thinsp;792&thinsp;458 m/s}}  og konvensjonen {{nowrap|''&mu;''<sub>0</sub>/4''&pi;'' {{=}} 10<sup>-7</sup> N/A<sup>2</sup>}}, kan disse nye målingene også benyttes til å bestemme ''&alpha;''. Det kombinerte resultatet av disse forskjellige fremgangsmåtene gir<ref name = NIST>[[National Institute of Standards and Technology]],  [https://physics.nist.gov/cgi-bin/cuu/Value?alph fine-structure constant (2014).]</ref>

:<math> \alpha =  7.297 352 5664(17) \times 10^{-3} = \frac{1}{137.035 999 137(83)} \ </math>

Ved studier av spektrallinjer fra de fjerneste [[galakse]]r og [[kvasar]]er har man ikke kunne påvise at verdien av finstrukturkonstanten har forandret seg gjennom [[Universet]]s utvikling.