Redigerer Finskekrigen (avsnitt)

=== 600 års felles historie ===
Området som i dag utgjør Finland, var fra historisk tid en del av det svenske kongeriket. De eldste skriftlige kilder går tilbake til 1200-tallet. I den svenske [[stormaktstiden]] strakte riket seg østover og inn i hva som i dag er Russland, blant annet med festningen [[Nyenskans]] ved utløpet av elven [[Neva]], i dag [[St. Petersburg]].

Sveriges dominerende posisjon rundt [[Østersjøen]] ble imidlertid truet av Russlands fremvekst. Den russiske erobringen av [[Ingermanland]] og [[Livland]] under [[den store nordiske krig]] (1700–1721) sikret russisk kontroll med en stor del av Østersjøkysten. I en [[Den russisk-svenske krig (1741–1743)|påfølgende krig med Russland]] i årene 1741–1743 mistet Sverige deler av dagens Finland. Sverige under [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] angrep på ny Russland i 1788, men [[Den russisk-svenske krig (1788–1790)|Gustav IIIs russiske krig]] endte i 1790 uten grenseendringer.

[[Den franske revolusjon]] (1789–1799), [[revolusjonskrigene]] (1792–1802) og utbruddet av [[Napoleonskrigene]] (1803–1815) påvirket de fleste land i Europa. Sverige søkte først å sikre seg i et [[Forbundet av bevæpnet nøytralitet|nøytralitetsforbund]] med Danmark-Norge, Russland og [[Kongeriket Preussen|Preussen]].<ref name="Hårdstedt2006_s20-21" /> Da nøytralitetsforbundet etter britisk press brøt sammen deltok Sverige i [[Den tredje koalisjonen|den tredje]] og [[den fjerde koalisjonen]] mot Napoleon i [[den svensk-franske krigen (1805–1810)]]. 

De franske styrkene seiret over de russiske og prøyssiske i [[slaget ved Friedland]] 14. juni 1807, og den fjerde koalisjonen var beseiret. Den russiske tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] måtte undertegne [[freden i Tilsit]] med Frankrikes keiser [[Napoleon]], hvor tsaren blant annet forpliktet seg til å bidra til at Sverige sluttet seg til [[Kontinentalblokaden]].<ref name="Engman2008" />