Redigerer Finn Gustavsen (avsnitt)

== Rikspolitikken ==
I 1950-årene var Gustavsen aktiv på venstresiden i [[Arbeiderpartiet]]. Han var helt fra starten i 1953 knyttet til avisen ''Orientering'' som fast medarbeider. Fra januar 1954 var han redaksjonssekretær og eneste ansatte mens han fra januar 1959 var redaktør av avisen. 

Han var sterkt kritisk til Arbeiderparti-ledelsens utenrikspolitiske linje, bl.a. norsk medlemskap i [[NATO]].

I januar 1961 ble Gustavsen sammen med den øvrige kretsen rundt ukeavisen Orientering ekskludert fra Arbeiderpartiet. Samme år var han med på å danne [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF). Ved stortingsvalget høsten 1961 fikk SF to representanter på [[Stortinget]]: Gustavsen fra [[Oslo]] og [[Asbjørn Holm]] fra [[Nordland]]. Dette innebar at [[Arbeiderpartiet]] ikke hadde rent flertall på Stortinget og at SF kom i en såkalt [[vippeposisjon]]. Gustavsen var [[parlamentarisk leder]] for SF 1961–1969 og leder for partiet i tiden 1971–73.

Ved å stemme mot den sittende [[Einar Gerhardsens 3. regjering|arbeiderpartiregjeringen til Gerhardsen]] i [[Mistillitsvotum|mistillitsvoteringen]] etter [[Kings Bay-saken]], banet Gustavsen veien for en borgerlig regjering under ledelse av [[John Lyng]]. Men tre uker senere sørget de to SF-stemmene for at det ble negativt flertall mot Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring, og Gerhardsen dannet sin fjerde regjering. Valget i 1965 ga borgerlig flertall, og SF hadde ikke lenger en strategisk vippeposisjon i Stortinget. I 1969 falt partiet helt ut av Stortinget. I 1973 ble Gustavsen valgt inn igjen på Stortinget som representant for [[Sosialistisk Valgforbund]].

Gustavsen markerte seg som en sterk motstander av USAs krigføring i [[Vietnam]]. Han var også svært aktiv under [[Rådgivende_folkeavstemning_om_tilslutning_til_EF_1972#Kampen om EF/EEC-tilslutning|EF-kampen]] i [[1972]]. Etter folkeavstemningen om EF dannet [[Sosialistisk Folkeparti]] (SF), [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP) og gruppen [[Demokratiske Sosialister]] (AIK) et nytt politisk parti som fikk navnet [[Sosialistisk Venstreparti|Sosialistisk Valgforbund]] (fra 1975 [[Sosialistisk Venstreparti]]). Gustavsen var parlamentarisk leder for partiet fra 1973 til 1975.

I 1977 (hans siste stortingsår) ble Gustavsen sammen med [[Berge Furre]] truet med [[riksrett]]ssak etter at de hadde brutt sine [[taushetsløfte]]r som stortingsrepresentanter og gjort kjent deler av en hemmeligstemplet rapport (Schei-rapporten) som viste hvordan regjeringen og forsvarsdepartementet på slutten av 1950-årene førte Stortinget bak lyset ved opprettelsen av [[LORAN-C]]-anleggene som del av USAs ubåtforsvar. 

På bakgrunn av sin kontakt med russiske diplomater, kom Gustavsen i søkelyset til [[Overvåkingspolitiet]], og han fikk innsyn i sin mappe fra [[Innsynsutvalget]]. Han uttrykte i intervju med ''[[Aftenposten]]'' i [[2002]] bitterhet over behandlingen han var blitt til del. 

I tillegg til rikspolitikken var Gustavsen også aktiv i lokalpolitikken og satt som medlem i Oslo kommunestyre i to perioder, 1971–1975 og 1985–1987.