Redigerer Fingal (avsnitt)

==Teksten==
#Ute i skogrike daler, ute på engen så grønn, bodde helt ukjent med kvaler Fingal den hyrde så skjønn.
#Ene mens elskoven tier, nyter han fred i sin dal, titt i sin uskyld han sier, Gud vil det vel med Fingal.
#Tyst som en vandrende stjerne, skjønn som en Gud i en drøm, from som en uskyldens terne som selve livet så øm.
#Sorger og uro og smerte og andre jordiske kval, hadde ei rom i hans hjerte og trivdes ei i hans dal.
#Kjærlek som plager så mange hadde ei rom i hans brøst, blommornas duftande ånga og fuglenes himmelske røst.
#Nitten år ensom han bodde lungt i sin fredelige dal, drømmende salig han trodde seg bo ut i englenes sal.
#Fingal en morgen ved strømmen skuet en pike i bad, skjønn som en engel i drømmen var hun og nynnet så glad.
#Fingal gikk ned til den skjønne hjertet med ett sto i brann, bar henne opp i det grønne,opp på den gresskledde strand.
#Herlige jomfru, han sagde, vil ikke du bli hos meg, bli her hos Fingal den glade, han aldri skilles fra deg.
#Bevende svarte hans kvinne: Hvordan kan jeg bli hos deg, jeg er jo ingen hyrdinne, kun denne stund har du meg.
#Ennå mens kinnene brente ga hun med sukk ham et kyss, hvorpå hun raskt fra ham rente, Fingal var ene som nyss.
#Tretten år ennu han vanker ensom i skogen så sval, stedse dog pint av de tanker: Herren vil straffe Fingal.
#Griper sitt våpen med smerte, spenner det modig som før, retter det så mot sitt hjerte, skuer mot himmelen og dør.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skillingsviser]]