Redigerer Filosofiens historie (avsnitt)

== Antikkens filosofi ==
:''Se hovedartikkel: [[Antikkens filosofi]]''

=== Filosofiens begynnelse ===
[[File:Turkey ancient region map ionia.JPG|thumb|right|[[Jonia]], kilden for tidlig gresk filosofi i vestlige [[Lilleasia]]]]
* ''Se hovedartikkel, [[Førsokratene]]''

Vestlig filosofi begynte tilsynelatende i de greske byene langs vestkysten av [[Lilleasia]] i området [[Jonia]] med [[Tales fra Milet]], som var aktiv i tiden rundt 585 f.Kr. og etterlot seg spissformuleringen «alt er vann» som essensen i sin filosofi. Tales' vannteori kan oppfattes som en form for [[Kosmogoni|skapelsesteori]] eller teori om et slags urstoff ([[Arkhe|arché]]). Hans mest kjente elever var [[Anaximenes]] («alt er luft») og [[Anaximander]] («alt er ''ápeiron''»).

Det var vanlig å kategorisere de første greske filosofene fra tiden før [[Sokrates]] som de såkalte [[førsokratene]]. Andre tenkere og filosofiskoler oppsto over hele [[antikkens Hellas]] i løpet av de neste århundrene. Blant de viktigste var [[Heraklit]] («alt er ild», alt er kaotisk og forbigående), [[Anaxagoras]] (virkeligheten er slik ordnet at det må være gjort bevisst), pluralistene og [[Atomisme|atomistene]] (verden er sammensatt av utallige gjensidige deler), [[eleatere|eleaterne]] [[Parmenides]] og [[Zenon fra Elea|Zenon]] (alt er En og forandring er umulig), [[sofistene]] (kjent, kanskje urettferdig, for å hevde at sannheten er ikke noe mer enn én mening og for deres undervisning som lærte folk å argumentere på tvilsomt vis for bevise hvilken som helst [[konklusjon]]). Hele den filosofiske bevegelse ble gradvis konsentrert i [[Athen]] som hadde blitt den dominerende bystaten i Hellas.

Den eldste [[geometri]]ske viten besto hovedsakelig i formler for flatemåling. [[Pythagoras]] og pytagoreerne brakte geometrisk viten videre i vitenskapelig retning som at teoremet at summen av vinklene i hvilken som helst trekant er lik to rette. «Alle ting er tall», skal Pythagoras ha sagt. [[Evklid|Euklid]] søkte å føre alle kjente læresetninger i [[matematikk]] tilbake til selvinnlysende premisser, ved at hver enkelt læresetning skulle kunne bevises og gjøres til absolutte sannheter.

[[Kynisme|Den kyniske skolen]] ble etablert av [[Antisthenes]], men den mest kjente er kanskje [[Diogenes]] fra [[Sinop (Tyrkia)|Sinope]], som først og fremst var en livskunstner og en streng moralist. [[Zenon fra Elea]] var grunnleggeren av den stoiske filosofien. Han baserte de moralske ideene på kynikerne og la stor vekt på det gode og sinnsro som kom for den som levde et dydig liv i harmoni med naturen. Filosofien ble meget populær og den dominerende filosofien fra den hellenistiske perioden og ut i romertiden. Mange romere følte seg tiltrukket av stoisk [[dyd]].

;Førsokratiske filosofer:
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
* [[Tales fra Milet]] (624–ca. 546 f.Kr.)
* [[Anaximander]] (610-546 f.Kr.)
* [[Anaximenes]] (ca. 585-ca 525 f.Kr.)
* [[Pythagoras]] (582-496 f.Kr.)
* [[Filolaos]] (470-380 f.Kr.)
* [[Alkmaion]] 400-tallet f.Kr.
* [[Arkhytas]] (428-347 f.Kr.)
* [[Xenofanes]] (570-470 f.Kr.)
* [[Parmenides]] (510-440 f.Kr.)
| valign="top" width="33%" |
* [[Zenon fra Elea]] (490-430 f.Kr.)
* [[Melissos fra Samos|Melissos]] (ca. 470 f.Kr.–ukjent)
* [[Empedokles]] (490-430 BC)
* [[Anaxagoras]] (500-428 BC)
* [[Levkippos]] (første halvdel 400-tallet f.Kr.)
* [[Demokrit]] (460-370 BC)
* [[Metrodoros fra Chios|Metrodoros]] (500-tallet f.Kr.)
* [[Ferekydes]] (500-tallet f.Kr.)
* [[Protagoras]] (490-420 f.Kr.)
| valign="top" width="33%" |
* [[Gorgias]] (487-376 f.Kr.)
* [[Antifon (filosof)|Antifon]] (480-411 f.Kr.)
* [[Prodikos]] (465/450-etter 399 f.Kr.)
* [[Hippias av Elis|Hippias]] (midten av 400-tallet f.Kr.)
* [[Thrasymachos]] (459-400 f.Kr.)
* [[Kallikles]] (slutten av 400-tallet f.Kr.)
* [[Kritias]] (460-403 f.Kr.)
* [[Lykofron]] (ca. 320 f.Kr.-ukjent)
* [[Diogenes fra Apollonia]] (ca. 460 f.Kr.-ukjent)
|}

=== Filosofiens «gullalder» ===
[[Fil:POxy3679 Parts Plato Republic.jpg|thumb|''Papirus Oxyrhynchus'', med fragment fra Platons verk ''[[Staten (dialog)|Staten]]''.]]
Hvorfor kulturen i Athen oppmuntret filosofi kan ha hatt flere årsaker, en av dem er muligens at Athen hadde et direkte [[demokrati]]. Det er kjent fra [[Platon]]s skrifter at mange sofister underviste i diskusjonteknikker og ble godt betalt av sine studenter. Offentlige talere påvirket Athens historie, kanskje også til byens nederlag (''se [[Slaget ved Lade]]''). En annen teori har forklart at årsaken til filosofisk debatt i Athen var grunnet [[Slaveri|slavearbeidere]] som utførte alt manuelt arbeid. Fri fra å arbeide på markene og andre manuelle aktiviteter kunne borgerne delta i Athens forsamlinger og tilbringe lange perioder i diskusjoner på populære filosofiske spørsmål. Studenter av sofistene hadde behov for taleteknikk for å få økt innflytelse og aktelse i forsamlingene. Resultatet ble at diskusjonmetoder ble godt utviklet av sofistene.

[[File:Greek philosopher busts.jpg|thumb|left|Byster av greske filosofer: [[Sokrates]], [[Antisthenes]], [[Chrysippos fra Soli|Chrysippos]], og [[Epikur]].]]
En nøkkelperson i å omforme gresk filosofi til et forent og kontinuerlig prosjekt var [[Sokrates]]. Det ble sagt at et besøk til [[orakelet i Delfi]] hadde slått fast at det var ingen i Athen som var klokere enn Sokrates. Han skal deretter ha benyttet mye av sitt liv på å utspørre alle og enhver i Athen for å motbevise orakelets [[profeti]]. Gjennom dialoger basert på utspørring og svar, undersøkte Sokrates felles, men viktige konsepter som manglet klare eller konkrete definisjoner som skjønnhet og sannhet, [[dyd]]ene, fromhet, visdom, måtehold, mot og rettferdighet. Sokrates’ bevissthet om hans egen uvitenhet gjorde det mulig for ham å oppdage egne feil, men også feil hos andre som hevdet å ha kunnskap som han avslørte som basert på falske, uklare eller villedende. Han skrev ingenting selv, men inspirerte mange disipler, blant dem mange sønner av prominente athenske borgere (blant annet [[Platon]]) noe som førte til hans rettssak, dom om at hans filosofi fordrevet ungdommen og moralen i Athen, og henrettelse med gift i [[399 f.Kr.]] Sokrates ble gitt sjansen å flykte, men han valgte å bli i Athen grunnet sine prinsipper og tømte giftbegeret.

Sokrates viktigste student var Platon som senere grunnla [[Platons Akademi|Akademiet]], en filosofiskole, og skrev en rekke dialoger som benyttet seg av den sokratiske metode med utspørring for å undersøke filosofiske problemer. En del sentrale ideer hos Platon var hans teorier om formene, eller [[idéverden]]. Denne tankenes og forestillingenes verden er i henhold til Platon den sanne virkelighet, og sinnets verden, det vil si den verden som menneskene kan oppfatte med sine sanser, er bare en skygge eller bare en blek kopi av idéverden. Denne verden kan eksemplifiseres i at alle vet hvordan en [[sirkel]] ser ut, men å tegne en sirkel med hånden kan aldri bli helt perfekt, det kan bare skje i idéverden, og den håndtegnede sirkelen blir bare en blek kopi av idéverdens perfekte sirkel. Platons syn på idéverden presenterte han i verket ''Politeia'' (''[[Staten (dialog)|Staten]]'') og hvor han forklarer idéverden gjennom sin [[Platons hulelignelse|hulelignelse]].

[[File:Sanzio 01 Plato Aristotle.jpg|thumb|right|Platon (venstre) og Aristoteles (høyre), detalj av Raphaels ''[[Skolen i Athen]]'' hvor Platon peker oppover mot ideenes verden og Aristoteles peker utover mot verden ved at kunnskap går gjennom empirisk observasjon og erfaring.]]
Platon vevde sine egne tanker i Sokrates’ ord slik at det er tidvis vanskelig å vite hva som er Platons og hva som er Sokrates. I sine senere dialoger opptrer Sokrates mindre framtredende. Platon hevdet og begrunnet også at [[sjel]]en er udødelig, og overlegen legemet. Sann kunnskap fører til gode dyder (fortreffeligheter). [[Kunst]]en bør være underlagt dens [[moral]]ske hensikt. I Platons mest kjente verk, ''[[Staten (dialog)|Staten]]'', kritiserer han demokratiet, fordømmer [[Tyranni (styreform)|tyranniet]] og foreslår en tredelt struktur basert på individuell dyktighet i samfunnet, bestående av arbeidere, voktere og ledere. Bystatens perfekte samfunn burde bli styrt av en dyktig klasse av eiendomsløse filosofer, ingen faste hustruer eller farsrettigheter over barna, og samfunnet skulle bli beskyttet av en atletisk dyktig klasse av krigere. I et likeverdig forhold ville ingen uskyldige noen gang bli dømt til døden (slik som Sokrates ble det), noe som var bygd på Platons hvileløse kjærlighet til sannhet og kunnskap. 

Platons mest framstående student var [[Aristoteles]], kanskje den første virkelige systematiske filosofen. [[Aristotelisk logikk]] var den første form for [[logikk]] som ble benyttet for å kategorisere enhver gyldig [[syllogisme]]. En syllogisme er en form for argument som er garantert å bli akseptert ettersom det er kjent (av utdannede personer) for å være gyldig. En kritisk forutsetning i aristotelisk logikk er at det må handle om virkelige objekter. To av Aristoteles’ syllogismer er ikke riktige i moderne øyne. Eksempelvis, «Alle A er B. Alle A er C. Derfor, en del B er C.» Denne syllogismen feiler ettersom A er tom, men det er en del virkelige medlemmer av sett B. I Aristoteles’ syllogiske logikk kan du si dette, ettersom hans logikk kunne bare bli benyttet for ting som faktisk eksisterte (ingen tom klasser).<ref>Anvendelsen av aristotelisk logikk forutsetter at studenten husker et ganske stort sett med syllogismer. Huskeprosessen forutsatte diagrammer, eller å lære nøkkelsekvenser hvor den første bokstaven av hvert ord minnet studenten om navnene for syllogismene. Hver syllogisme hadde et navn, eksempelvis «Modus Ponens» hadde formen «Om A er sann, da er B sann. A er sann, derfor er B sann.» De fleste logikkstudenter på universitet pugger utenat Aristoteles’ 19 syllogismer med to subjekter, noe som gjør det mulig for dem å validere en forbindelse mellom subjekt og objekt.</ref>

Aristotles var lærer for [[Aleksander den store]]. Hans verk omfatter en rekke emner, blant annet [[biologi]], [[filosofi]], [[poesi]], [[logikk]], [[statsvitenskap]] og [[retorikk]]. Sammen med Sokrates og Platon blir han regnet som en av de tre første store filosofene i den vestlige verden. Foruten sin betydning for filosofien utviklet Aristoteles logikken og grunnla vår måte å se på kunnskap og [[vitenskap]].

;Klassiske filosofer:
{| border="0"
|-----
| valign="top" width="33%" |
* [[Sokrates]] (469-399 f.Kr.)
* [[Euklid fra Megara]] (450-380 f.Kr.)
* [[Antisthenes]] (445-360 f.Kr.)
* [[Diogenes fra Sinope]] (400-325 f.Kr.)
| valign="top" width="33%" |
* [[Aristippos]] (435-356 f.Kr.)
* [[Platon]] (428-347 f.Kr.)
* [[Speusippos]] (407-339 f.Kr.)
* [[Xenokrates]] (396-314 f.Kr.)
| valign="top" width="33%" |
* [[Aristoteles]] (384-322 f.Kr.)
* [[Stilpon]] (380-300 f.Kr.)
* [[Theofrastos]] (370-288 f.Kr.)
|}