Redigerer Fetsund batteri (avsnitt)

==Nyere tid==
Opprinnelig gikk batteritomten fra batteriet og et godt stykke ned i forterrenget for å sikre frie skytelinjer. Da batteriet ikke lenger hadde noen militær verdi inngikk en et makeskifte der Vilberg fikk tilbake forterrenget som jordbruksareal  og «''Festningsjordet''», mellom batteriet og Garderveien, gikk til Forsvaret. Her ble det bygget militære tjenesteboliger.

Anlegget ble under krigen 1940-45 brukt av tyskerne som lager. De tyske vaktsoldatene ble forlagt på Vilberg gård som ligger mellom batteristillingen og depotleiren. Underoffiserene ble innkvartert i 2. etasje i hovedhuset og de menige i et mindre hus nord på tunet. Til venstre ved porten til depotleiren finnes grunnmuren til en mindre bygning. Ut fra utførelsen kan dette ha vært et vakthus fra tyskernes tid. Håndvåpen, hesteutstyr og gjenværenende kanoner i kanonskuret forsvant også i samme tidsrom.<ref name=Vilbergintervju />
 
===Bromateriell===
I Verneplanen for Fetsund batteri er omtalt at en av bygningene i depotleiren ble benyttet til lagring av bromateriell mens en annen ble benyttet som ammunisjonslager. Verneplanen er imidlertid ikke entydig og forveksler bygning 0003 og 0004 i tekst og bilder. Bygning 0003 er plassert i en utsprengt nisje mens bygning 0004 er liten og utsatt plassert. En kan anta at 0003 er ammunisjonslageret. 

Det fremgår ikke om det opprinnelig var planlagt for lagring av bromateriell ved opprettelsen eller om dette er bruk av depotleieren som lager på et senere tidspunkt. 
I en periode på 1980-tallet ble [[pram]]mer og utstyr til en [[feltbro]] av amerikansk fabrikat, for kryssing av Glomma lagret dels i stillingene, dels i bygningene i depotleiren. Denne feltbroa var tidligere lagert over en lengre periode på Stasjonsstranda like ved Fetsund stasjon. 

Eiendommen ble fredet 6. mai 2004 og er regulert til almennyttige formål og ble i 2008 overdratt fra Forsvaret til Fet kommune for 50 000 kroner.  Depotleiren er i dag (2009) pusset opp og leid ut. Ved oppussingen er takplatene på to av bygningene skiftet fra de originale bølgeblikkplatene med rund profil til moderne aluminiumplater med trapesprofil. Dette har redusert den visuelle autentisiteten på de fredede bygningene.