Redigerer Festspillene i Bergen (avsnitt)

==Historikk==
Tilbake i 1929 ble det opptatt drøftinger om en «[[Edvard Grieg|Grieg-uke]]» i Bergen sommeren 1931, men den økonomiske krisen medførte at planen gikk i stå. Den gang tenkte man seg et nordisk festspill som skulle ambulere mellom Bergen, [[Oslo]], [[København]], [[Stockholm]] og [[Helsinki]]. I oktober 1950 ble drøftingene gjenopptatt av et oppnevnt utvalg.<ref>Mappe 3059/1950, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Festspillene i Bergen ble første gang arrangert i 1953. Sangerinnen Fanny Elsta<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Fanny Elsta» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. september 2023 fra [https://snl.no/Fanny_Elsta]</ref> som fikk ideen, var inspirert av [[Edvard Grieg]]s [[Musikkfesten i Bergen]] i 1898. De første festspill ble åpnet i 1953 av [[Haakon VII|kong Haakon]]. Artister som dirigent [[Leopold Stokowski]], operasangerinnen [[Kirsten Flagstad]] og skuespiller [[Per Aabel]] sto på programmet.<ref>...</ref> Kongen avslo å stille da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, da landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg først villig til å komme etter at det ble avtalt at Flagstad først ankom festspillene etter at han var reist. Dette var eneste gangen hun deltok.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/operastjerna-kirsten-flagstad-fikk-ikke-vise-seg-pa-festspillene-samtidig-med-kongen/68883526 Espen Selvik: «Operastjernen Flagstad fikk ikke vise seg samtidig med kongen»,] ''[[Dagbladet]]'', 15. november 2017</ref>

På [[Bergenhus]] var det en stor folkefest med det beste som fantes av norsk folkekunst. «Bergensernes ærgjerrighet har feiret en vakker triumf ... Bergen har alle sjanser til å vokse seg frem til en festspillby av virkelig internasjonalt format», skrev ''[[Aftenposten]]'', og ''[[Nationen]]'' kalte festspillene «en strålende suksess».<ref>[http://www.fib.no/festspillhistorier/#/se/1953 Festspillhistorier: 1953] {{Wayback|url=http://www.fib.no/festspillhistorier/#/se/1953 |date=20131202232544 }}, festspillene i Bergen, besøkt 27. november 2013</ref><ref>[http://bergensiana.wordpress.com/2012/05/23/festspill-apningen-1953/ Bergensiana: Festspill-åpningen 1953], besøkt 27. november 2013</ref><ref>[http://www.lab-bergen.no/formidling/987-2/ Stiftelsen Lokalhistorisk Arkiv i Bergen: Norges Dokumentarv]{{død lenke|dato=februar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, besøkt 27. november 2013</ref>

På 1960-tallet ble det inngått en rekke kulturavtaler mellom land i Europa for å fremme samarbeid etter [[andre verdenskrig]]. Det gjorde det økonomisk mulig å hente inn store orkestre til festspillene. [[Utenriksdepartementet]] ble en viktig samarbeidspartner, og 1960-tallet ble de store orkestergjestespills tiår. Fra [[Sovjetunionen]] kom [[Leningrad]]symfonikerne i 1961, og senere fulgte blant andre ''[[BBC Symphony Orchestra]]'', Hallé-orkesteret, Cleveland-, [[Philadelphia]]-, Moskva- og [[Berlinfilharmonien]], sistnevnte med [[Herbert von Karajan]] i spissen.<ref>[http://www.fib.no/festspillhistorier/#/tidslinje Festspillhistorier – smakebiter fra festspillene i Bergen 1953–2011] {{Wayback|url=http://www.fib.no/festspillhistorier/#/tidslinje |date=20131202232544 }}, Festspillene i Bergen, besøkt 27. november 2013.</ref>

På 1970-tallet ble det endringer i både programprofil og arenatilbud. [[Jazz]]- og [[vise]]konserter og barneteater kom inn i programmet, og det ble eksperimentert mer innenfor både musikk, teater og dans. I denne perioden opptrådte blant annet [[Karlheinz Stockhausen]], [[Arne Nordheim]], [[Luciano Berio]] og Gisela May. I 1974 åpnet [[Lysøen]],<ref>[http://lysoen.no/om-lysøen Om Lysøen, KODE Kunstmuseene i Bergen] {{Wayback|url=http://lysoen.no/om-lys%C3%B8en |date=20131127062934 }}, besøkt 27. november 2013</ref> og i 1978 sto [[Grieghallen]] endelig ferdig.<ref>[http://www.grieghallen.no/artikkel.aspx?pageId=20 «Grieghallen - fra kongstanke til konserthus»] {{Wayback|url=http://www.grieghallen.no/artikkel.aspx?pageId=20 |date=20131203001601 }}, Grieghallen, besøkt 27. november 2013.</ref> Med den fikk festspillene, [[Bergen Filharmoniske Orkester]] og byen en ny identitet.
[[Fil:Grieghallen.JPG|thumb|[[Grieghallen]]. {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
Diskusjonen om Edvard Griegs «forbudte» symfoni innledet 1980-tallet. Grieg hadde trukket den fra offentligheten, og forsøk på å få den frigitt ble avslått av [[Bergen offentlige bibliotek]], som hadde fått testamentert partituret. Men etter en snikoppføring i [[Moskva]] i 1980<ref>Erlandsen, Anetta: [http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.7455003 Griegs forbudte symfoni], NRK, besøkt 27. november 2013</ref> snudde stemningen i bibliotekstyret, og året etter ble symfonien fremført under festspillene av [[Bergen filharmoniske orkester|Harmonien]] med [[Karsten Andersen]] som dirigent.<ref>Jangaard, Monica: [http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1 Griegs forbudte symfoni] {{Wayback|url=http://www.griegsociety.org/default.asp?kat=1022&id=4778&sp=1 |date=20111024213128 }}, Grieg Society, besøkt 27. november 2013</ref> Samme år hadde også Arne Nordheim og Den Norske Operas ballett suksess med Glen Tetleys ballettversjon av [[Shakespeare]]s ''[[Stormen]]'' i Grieghallen. Slutten av tiåret var preget av direktør [[Daniel Bohr]]s dristige og fargerike festspill. En av hans satsinger var [[musikal]]en ''[[Which Witch]]'' med [[Dollie De Luxe]], som også ble satt opp på [[West End (London)|West End i London]].<ref>Benedicte Adrians hjemmeside: [http://www.benedicteadrian.no/Biografi/DolliedeLuxe.aspx Dollie de Luxe - Dollies Dagbok] {{Wayback|url=http://www.benedicteadrian.no/Biografi/DolliedeLuxe.aspx |date=20131203055808 }}, besøkt 27. november 2013.</ref>

Første halvdel av 1990-tallet hadde mange store satsinger på ballett og opera i Grieghallen, og festspillene satte opp forestillinger med andre institusjoner. Festspillene i 1993 ble et høydepunkt under den verdensomspennende markeringen av Edvard Griegs 150-årsjubileum. 1990-tallet ble også preget av direktør [[Bergljót Jónsdóttir]] satsing på å bringe «verden til Bergen»,<ref>Odeen, Per Jon: «Festspill fra verden til Bergen», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. februar 1998: side 35.</ref> med scenekunst fra alle verdenshjørner og fargerike gateopptrinn. Noen husker også «Nystemt-debatten» da det vakte oppstyr at [[Nystemten|Bergenssangen]] ikke ble avsunget under festspillåpningen i 1998, «som den alltid gjør».<ref>«Bergen i opprør», ''Dagbladet'' 8. mai 1998, s. 6</ref> Saken ble tatt opp i [[Stortingets spørretime]] av [[Terje Knudsen]] fra [[Fremskrittspartiet]] som ba kulturminister [[Anne Enger Lahnstein]] om å sørge for at «''denne store kulturbegivenhet kan bli videreført ved den årlige åpning av festspillene i Bergen''». I Bergen ringte mange inn sine reaksjoner til NRK-Hordaland, og noen foreslo at fremmøtte i Grieghallen under festspillåpningen 20. mai 2003 skulle reise seg og synge Bergenssangen uansett. I [[Bergen rådhus]] kom det til en underskriftsaksjon blant [[kommunalråd]]er og gruppeledere, der folk fra alle partier skrev under på at Bergenssangen måtte synges ved åpningen av Festspillene. [[Ordfører]] [[Ingmar Ljones]] ønsket et møte med Bergljot Jonsdottir «for å finne praktiske løsninger».<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/G1aqmQ/bergenssangen-opp-i-spoerretimen «Bergenssangen opp i spørretimen»,] ''[[Verdens Gang]]'' 25. februar 2003</ref> Få vet at «[[Nystemten]]» først kom på programmet i 1977, og da som en spontanidé.

Festspillenes 50-årsjubileum åpnet i 2002 med at Mayú Heitmann kom svevende inn over [[Torgallmenningen]] hengende i en [[ballong]] formet som en jordklode. En nyskapning oppsto i Festspillenes regi i 2004 og ble båret frem av [[Ole Hamre]] og hans medspillere: «Fargespill».<ref>Lunde, Ådne: «God medisin mot ulvetider», ''Bergens Tidende'' 28. mai 2004: s. 43</ref> Fra Per Boye Hansens tiltredelse i 2006 og i flere år fremover, satte også Hamre sitt preg på Festspillenes uteprogram med OiOi-festivalen.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/oioi-festival-i-bergen-1.6618584 Solvår Flatås: «Oioi-festival i Bergen», NRK 20. mai 2009]</ref> Mottoet var «sært og populært», og hensikten var å skape møteplasser i byrommet for kunst og folk. I 2006 fikk Festspillene signaturen «Nordiske impulser» og et sterkere fokus på nordiske utøvere.<ref>«Festspillenes nye ''[[Bauhaus]]''-bunad», ''Bergens Tidende'' 22. mars 2006: side 44.</ref> En rekke nye sceneproduksjoner og konsertserier ble initiert i samarbeid med både lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner. [[Jon Fosse]]s dramatikk sto sentralt, og regissører som Calixto Bieito, [[Stefan Herheim]] og [[Tore Vagn Lid]] gjorde flere forestillinger. Den omdiskuterte og grensesprengende oppsetningen av [[Vildanden]] i 2009 satte spor etter seg både hjemme og utenlands, og det samme gjorde samarbeidet med ''El Sistema'' fra [[Venezuela]].
 
Våren 2022 tiltrådte [[Lars Petter Hagen]] som festspilldirektør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.fib.no/artikler/lars-petter-hagen-blir-festspilldirektor/|tittel=Lars Petter Hagen blir festspilldirektør|besøksdato=2023-08-25|språk=nb-NO|verk=www.fib.no}}</ref>
[[Fil:Arne Nordheim (1968).jpg|thumb|[[Arne Nordheim]] med filtreringsapparat. Fra [[Håkonshallen]] under Festspillene i 1968.{{byline|Eirik Sundvor}}]]
===Festspilldirektører===
* 1951–1956: [[Frank Meidell Falch]]
* 1957–1966: [[Gunnar Arne Jensen]]
* 1967–1972: [[Åsmund Oftedal]]
* 1973–1976: [[Sven Henning]]
* 1977–1980: [[Sverre Arvid Bergh|Sverre A. Bergh]]
* 1981–1985: [[Knut Thomassen]]
* 1986–1988: [[Daniel Bohr]]
* 1988–1989: [[Birgitte Alleen]]
* 1989–1993: [[Lorentz Reitan]]
* 1994: [[Ole Wiggo Bang]]
* 1995: Lorentz Reitan
* 1996–2004: [[Bergljót Jónsdóttir]]
* 2004–2005: [[Erling Dahl jr.]]
* 2005–2012: [[Per Boye Hansen]]
* 2012–2021: [[Anders Beyer]]
* 2022–: [[Lars Petter Hagen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/kultur/i/Or0vRE/naa-presenteres-den-nye-festspillsjefen|tittel=Nå presenteres den nye festspillsjefen|besøksdato=2022-01-28|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>

===Festspillkunstnere===
Også norske [[billedkunstner]]e fått ekstra fokus som festspillkunstner eller offisiell festspillutstiller, først og fremst gjennom festspillutstillingen, en separatutstilling som i dag blir vist i [[Bergen kunsthall|Bergen Kunsthall]]. 
* 1955: [[Axel Revold]]
* 1958: 8 bergenskunstnere: [[Asbjørn Brekke]], [[Laurie Grundt|Lasse Grundt]], [[Mary Karlsrud]], [[Hans J. Meyer]], [[Inggard Rosseland]] og [[Einar Rustad Hansen]]
* 1959:	[[Thorvald Erichsen]]s minneutstilling
* 1964:	[[Rolf Nesch]]
* 1965:	[[Jacob Weidemann]]
* 1966:	[[Inger Sitter]]
* 1967:	[[Gunnar S. Gundersen]]
* 1968:	[[Knut Rumohr]]
* 1969:	[[Ludvig Eikaas]], [[Sigurd Winge]].(https://www.nb.no/items/b7c3654f326464736bbde0e70383636e?page=1&searchText=%22Sigurd%20Winge%22)
* 1970:	[[Arne Ekeland]]
* 1971:	[[Kai Fjell]]
* 1972:	[[Arnold Haukeland]]
* 1973:	[[Jacob Weidemann]]
* 1974:	[[Victor Sparre]]
* 1975:	[[Olav Strømme]]
* 1976:	[[Jens Johannessen]]
* 1977:	[[Frans Widerberg]]
* 1978:	[[Håkon Bleken]]
* 1979:	[[Knut Rose]]
* 1980:	[[Per Kleiva]]
* 1981:	[[Svein Strand]]
* 1982:	[[Anne Behrndt]], [[Majatta Tapiola]], [[Helgi Thorgils Fridjonsson]], [[Arvid Pettersen]] og [[Sten Eklund]]
* 1983:	[[Gruppe Zink]]: [[Bjørn Carlsen]], [[Bjørg Holene]], [[Ulf Nilsen]] og [[Leonard Rickhard]]
* 1984:	[[Johannes Vinjum]]
* 1985:	[[Bjørn Randsve]]
* 1986:	[[Johanne Marie Hansen-Krone]]
* 1987:	[[Gunnar Torvund]]
* 1988:	[[Bård Breivik]]
* 1989:	[[Irma Salo Jæger]]
* 1990:	[[Eilif Amundsen]]
* 1991:	[[Per Inge Bjørlo]]
* 1992:	[[Kjell Torriset]]
* 1993:	[[Marianne Heske]]
* 1994:	[[Kristian Blystad]]
* 1995:	[[Kjell Erik Killi Olsen]]
* 1996:	[[Håvard Vikhagen]]
* 1997:	[[Ragnhild Monsen]]
* 1998:	[[Ørnulf Opdahl]]
* 1999:	[[Inghild Karlsen]]
* 2000:	[[Olav Christopher Jenssen]]
* 2001:	[[Per Barclay]]
* 2002:	[[Bjørn Sigurd Tufta]]
* 2003:	[[Bjarne Melgaard]]
* 2004:	[[AK Dolven]]
* 2005:	[[Elmgreen & Dragset]]
* 2006:	[[Ole Jørgen Ness]]
* 2007:	[[Børre Sæthre]]
* 2008:	[[Ingrid Book]] og [[Carina Hedén]]
* 2009:	[[Leonard Rickhard]]
* 2010: [[Knut Åsdam]]
* 2011: [[Hanne Borchgrevink]]
* 2012: [[Marianne Heier]]
* 2013: [[Gardar Eide Einarsson]]
* 2014: [[Tone Vigeland]]
* 2015: [[Ane Hjort Guttu]]
* 2016: [[Fredrik Værslev]]
* 2017: [[Jan Groth (1938)|Jan Groth]]
* 2018: [[Torbjørn Rødland]]
* 2019: [[Mari Slaattelid|Mari Slaatelid]]
* 2020: [[Joar Nango]]
* 2021: [[Elisabeth Haarr]]
* 2022: [[Lene Berg]]
* 2023: [[Camille Norment]]
* 2024: [[Toril Johannessen]]

I 1953, 1954, 1956, 1958, 1960, 1961 og 1963 ble det arrangert festspillutstillinger med overliggende historiske temaer som ikke fokuserte på kunstnerne.

===Festspillkomponistene 1983-2024 ===
Med ujevne mellomrom i årene 1983-2024<ref>{{Kilde www|url=https://fib.no/festspillenes-historie/|tittel=Festspillenes historie|besøksdato=2024-03-21|språk=nb-NO|verk=fib.no}}</ref> ble norske, og senere internasjonale, [[komponist]]er valgt ut til å være festspillkomponist, og fått særlig oppmerksomhet gjennom konserter og bestillingsverk. Posisjonen som festspillkomponist har høy prestisje i det norske musikk- og kulturmiljøet.
* 1983: [[Egil Hovland]]
* 1984: [[Arnold Schönberg]]
* 1985: [[Olav Anton Thommessen]]
* 1986: [[Harald Sæverud]]
* 1987: [[Gunnar Sønstevold]]
* 1989: [[Antonio Bibalo]]
* 1990: [[Ketil Hvoslef]]
* 1991: [[Alfred Janson]]
* 1992: [[Arne Nordheim]]
* 1993: [[Edvard Grieg]]
* 1995: [[Ragnar Søderlind]]
* 1996: [[Lasse Thoresen]]
* 1997: [[Cecilie Ore]], [[John Persen]], [[Arne Nordheim]]
* 2000: [[Rolf Wallin]]
* 2006: [[Magnus Lindberg]]
* 2007: [[Bent Sørensen]]
* 2017: [[Kaija Saariaho]]
* 2018: [[Sofija Gubajdulina|Sofia Gubaidulina]]
* 2019: Unsuk Chin
* 2020: [[Jörg Widmann]]
* 2021: [[Missy Mazzoli]]
* 2023: [[Anne-Marie Ørbeck]]
* 2024: [[Øyvind Torvund]]

===Festspillmusikere===
Også dyktige enkeltmusikere ble i årene 1997-2008, og 2023-2024, viet spesiell oppmerksomhet gjennom flere konserter under Festspillene i Bergen. Disse omfattet:
* 1997: [[Leif Ove Andsnes]]
* 1998: [[Randi Stene]]
* 1999: [[Christian Eggen (komponist)|Christian Eggen]]
* 2001: [[Det Norske Kammerorkester]]
* 2003: [[Anne Sofie von Otter]]
* 2004: [[Henning Kraggerud]]
* 2005: [[Martin Fröst]]
* 2006: [[Per Arne Glorvigen]]
* 2007: [[Trio Mediæval]]
* 2008: [[Bjarte Eike]]
* 2023: [[Lise Davidsen]]
* 2024: [[Ragnhild Hemsing]]

===Griegs a-mollkonsert===
[[Griegs pianokonsert i a-moll]] er med få unntak blitt spilt under hvert eneste festspill siden starten i 1953<ref>{{Kilde www|url=https://fib.no/festspillenes-historie/|tittel=Festspillenes historie|besøksdato=2024-03-21|språk=nb-NO|verk=fib.no}}</ref>. Konserten kalles gjerne festspillenes signaturverk. Følgende liste angir alle solistene:
* 1953: [[Robert Riefling]]
* 1954: [[Ivar Johnsen]]
* 1955: Ikke spilt
* 1956: [[Grant Johannesen]]
* 1957: [[Kjell Bækkelund]]
* 1958: [[Ivar Johnsen]]
* 1959: [[Robert Riefling]]
* 1960: [[Hans Richter-Haaser]]
* 1961: [[Grant Johannesen]]
* 1962: [[Liv Glaser]]
* 1963: [[Robert Riefling]]
* 1964: [[Benny Dahl-Hansen]]
* 1965: [[Grant Johannesen]]
* 1966: [[Gina Bachauer]]
* 1967: [[Jan Henrik Kayser]]
* 1968: [[Svjatsolav Richter]]
* 1969: [[Eva Knardahl]]
* 1970: [[Vladimir Ashkenazy]]
* 1971: [[Jens Harald Bratlie]]
* 1972: [[Radu Lupu]]
* 1973: [[Håkon Austbø]]
* 1974: [[Robert Riefling]]
* 1975: [[Einar Steen-Nøkleberg]]
* 1976: [[Steffan Scheja]]
* 1977: [[Jorunn Marie Bratlie]]
* 1978: [[Emil Gilels]]
* 1979: [[Geir Henning Braaten]]
* 1980: [[Einar Henning Smebye]]
* 1981: [[Karl Engel]]
* 1982: [[András Schiff]]
* 1983: [[Cécilie Ousset]]
* 1984: [[Eva Knardahl]]
* 1985: [[Bruno Leonarda Gelber]]
* 1986: [[Roland Pöntinen]]
* 1987: [[Bella Davidadovich]]
* 1988: [[Leif Ove Andsnes]]
* 1989: [[Mark Zeltser]]
* 1990: [[Lyubow Timofeyeva]]
* 1991: [[John Kimura Parker]]
* 1992: [[Michael Rudy]]
* 1993: [[Leif Ove Andsnes]]
* 1994: [[Lilya Silberstein]]
* 1995: [[Lars Vogt]]
* 1996: [[Håvard Gimse]]
* 1997: [[Jean-Yves Thibaudet]]
* 1998: [[Nils Mortensen]]
* 1999: [[Noriko Ogawa]]
* 2000: [[Peter Jablonski]]
* 2001: [[Nikolai Luganskij]]
* 2002: [[Leif Ove Andsnes]]
* 2003: [[Håkon Austbø]]
* 2004: [[Gunilla Süssmann]]
* 2005: [[Anti Siirala]]
* 2006: [[Rian de Waal]]
* 2007: [[Percy Grainger]]/Pianola
* 2008: [[Sigurd Slåttebrekk]]
* 2009: [[Juho Pohjonen]]
* 2010: [[Gabriela Montero]]
* 2011: Ikke spilt
* 2012: [[Christian Ihle Hadland]]
* 2013: [[Marianna Shirinyan]]
* 2014: [[Simon Trpceski]]
* 2015: [[Ronald Brautigam]]
* 2016: [[Benjamin Grosvenor]]
*2017: Joachim Carr
*2018: Ah Ruem Ahn
*2019: {{link-interwiki|lang=en|no=Charlie Albright}}
*2020: {{link-interwiki|lang=en|no=Víkingur Ólafsson}}
*2021: [[Håvard Gimse]]
*2022: [[Paul Lewis]]
*2023: [[Leif Ove Andsnes]]

===De litterære festspill===
Forfatterformidlingstjenesten [[Norsk forfattersentrum]] samarbeidet fram til [[2008]] med festspillene om [[De litterære festspill]]. Norsk forfattersentrum markerer fortsatt en samtidsforfatter under [[vignett]]en De litterære festspill – festspilldikteren, men dette er ikke en del av det offisielle programmet. Festspillene har i stedet ulike samarbeidsprosjekter med Norsk Forfattersentrum.