Redigerer Ferdinand Walsin Esterhazy (avsnitt)

== Militær karriere ==
I juni 1870 kom han ved hjelp av en onkel inn i den franske [[Fremmedlegionen]] og under [[den fransk-tyske krig|den fransk-tyske krigen]] tjenestegjorde han som offiser grunnet mangel på offiserer. Etter krigen var over ble han degradert, men fortsatte i den franske hæren.

Mellom 1880 og 1882 var han engasjert for å oversette fra tysk ved den franske militære kontraspionasjen. Der ble han kjent med major [[Hubert-Joseph Henry]] og oberstløytnant [[Jean Sandherr]], begge ble senere involvert i Dreyfus-saken. Han viste seg aldri ved sitt regiment i [[Beauvais]], og i de fem neste årene levde han i Paris med et stort forbruk av penger og brukte opp sin lille formue. 

I 1882 ble han knyttet til ekspedisjonen som ble sendt til [[Tunis]], uten å utmerke seg. Deretter tjenestegjorde han i etterretningstjenesten, og klarte å få inn referanser om sin krigsinnsats, et falskneri som ble oppdaget senere. Han returnerte til Frankrike i 1885 og var i en lengre periode stasjonert ved garnisonen i [[Marseille]]. Han var pengelens og giftet seg, men brukte raskt opp medgiften fra sin kone, og hun så seg tvunget til å ta ut skilsmisse i 1888.

Gjennom general Félix Gustave Saussier fikk Ferdinand Walsin Esterhazy i 1892 en stilling som garnisonsmajor ved 74. regiment i [[Rouen]]. Ved å være nær Paris hengav Esterhazy seg igjen til et liv i spekulasjon og overflod, noe som ytterligere skadet hans allerede dårlige økonomi, og han ble presset av sine kreditorer. Esterhazy hadde sekondert Crémieu-Foa i hans [[duell]] med [[Édouard Drumont]] i 1892, og i etterkant konstruerte han en historie om hvordan dette hadde satt han i en vanskelig stilling. Ved å true med å ta livet av både seg selv og sine barn fikk han gjennom bekjente støtte fra familien [[Rothschild]].

På tross av støtten fra Rothschilds var Esterhazy på god fot med utgiverne av den antisemittiske avisen ''La Libre Parole'' og forsynte dem med informasjon. For en offiser hvis karrierestart var tvilsom, var hans avansement raskt. Han ble utnevnt til [[løytnant]] i 1874, kaptein i 1880, ble dekorert i 1882 og ble [[major]] i 1892. Rapportene om han var vanligvis svært gode. På tross av dette anså Esterhazy seg utsatt for urett. I sine brev klaget han stadig på sine overordnede.