Redigerer Ferdinand Magellan (avsnitt)

==Langs Sør-Amerikas kyster==
Skipene nådde Brasils kyster og gjorde et stopp i [[Rio de Janeiro]]-bukta. Deretter seilte de videre til de kom til den dype bukta som i dag heter [[Rio de la Plata]]. Her lette Magellan etter den passasjen som han kjente til var avmerket på portugisiske kart (som for øvrig var hemmeligstemplede og godt bevoktede i et eget arkiv). Men kartografene som hadde avmerket denne passasjen på 35 grader sør hadde tatt feil. Magellans skip endte opp med å seile opp to store elver som vi i dag kjenner som elvene [[Paraná]] og [[Uruguay (elv)|Uruguay]]. I over to uker forsøkte han forgjeves å finne «passasjen». Men Magellan gav ikke opp. Han fortsatte med sin flåte videre sørover i håp om å finne en annen passasje, og søkte i alle bukter, som det er mange av langs [[Patagonia]]kysten.{{tr}}

Magellan kom så langt sør at han var omtrent på høyde med sørspissen av [[Sør-Amerika]]. Men det nærmet seg vinter på den [[sørlige halvkule]], været var dårlig og sjøen voldsom. Det var umulig å fortsette. Magellan bestemte at ekspedisjonen skulle gjøre vendereis og overvintre på et mer beskyttet sted lenger nord på kysten. Landet virket ubebodd, men de oppdaget noen enorme fotspor i sanden, og de kalte derfor landet for [[Patagonia]] (Landet med de store føtter). Noe senere traff de på en av kjempene, han var så høy at ekspedisjonsdeltagerne bare rakk ham til livet. Men kjempen var fredelig, fulgte dem til leiren og lot seg beverte og tok imot gaver. Det berettes{{hvor}} som et kuriosum at da han fikk et speil ble han slått av skrekk av det han så i det.{{tr}}

Under ventingen på våren var det lite mat å finne, og mannskapet måtte leve på reduserte rasjoner. Det var trange kår, mannskapet klaget og lengtet hjem. Til slutt brøt det ut opprør på to av skipene. Opprøret ble slått ned. Magellan, flåtens admiral, henrettet de to kapteinene, satte noen i gapestokk for en stund, og etterlot to menn på en øde øy. Men Magellan lot dette være en advarsel, han trengte det mannskapet han hadde.

Etter en stund ble ett av skipene sendt sørover for å rekognosere. Skipet gikk på grunn og forliste,men mannskapet greide med nød og neppe å berge seg i land. To av mennene lyktes etter noen dagsmarsjer å finne tilbake til ekspedisjonens vinterleir over land, og resten av mannskapet ble hentet. Magellan valgte da å vente enda en stund før ekspedisjonen la ut igjen. Da han endelig gav ordre om å bryte opp og fortsette reisen, ble mannskapet fra det forliste skipet fordelt på de gjenværende fire skipene.