Redigerer Fastings Minde (avsnitt)

==Eierskifter og påbygninger==
Etter Fastings død ble eiendommen solgt til kjøpmann Hansen, som «til Erindring om dens første Eiermand kaldte den Fastings Minde». Hansen bodde her med sin hustru, Magdalena Christine von der Lippe, frem til sin død i 1825. Svigerinnen, Wenche von der Lippe, overtok da eiendommen sammen med sin mann, Conrad Mowinckel. Huset hadde i Fastings tid ingen fløyer, og tar seg på ett av Dreiers prospekter ut som et lite [[tårn]]. Da huset i 1834 ble avbildet i et maleri av [[I. C. Dahl]], hadde bygningen ennå ikke sidefløyer. Først på et kart fra 1848, samme året som Johan Ernst Mowinckel kjøpte eiendommen, er sidefløyene tegnet inn. Huset ble solgt videre til Hagmann og dr. Frants Theodor Rosenberg (1817-1878).

===Rosenbergs Asyl===
Mellom 1865 og 1959 ble bygningen brukt som [[sinnssykeasyl]] ledet av legen Frantz Th. Rosenberg. Det private asylet huset først 50 mannlige pasienter, men ble senere utvidet til 120 plasser. Sinnssykeasylet i Fastings Minde fikk etter hvert navnet [[Rosenbergs asyl]], på folkemunne kalt «Tussaren», mens Bredalsmarken ned mot Dokken ble kalt «Tussemarken».<ref>Lotte Schønfelder: «Min(de) om en bergensk intellektuell», ''[[Bergens Tidende]]'' 23. november 2004</ref> I 1896 ble asylet solgt til overrettssakfører Kristian G.S. Jebsen. I 1914 kjøpte kommunen Rosenbergs asyl for kr 375&nbsp;000, og institusjonen ble drevet kommunalt frem til nedleggelsen i 1959. Da hadde asylet rundt 140 pasienter.

I 1915 vann [[Egill Reimers]] arkitektkonkurransen om å utforme et fremtidig universitet i Bergen med Fastings Minde som utgangspunkt. Tegningene hans måtte endres da [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]] la [[Hambros skole]] i aske. Som erstatning stod [[Sydneshaugen skole]] ferdig i 1922,<ref>[https://pahoyden.khrono.no/arkitektur-fredning-universitetsmuseet/vil-ha-unesco-sete-i-fastings-minde/364833 UNESCO-sete i Fastings minde]</ref> men med den [[klausul]] at bygget skulle overføres til universitetet når dette ble opprettet.<ref>Lotte Schønfelder: «Min(de) om en bergensk intellektuell», ''Bergens Tidende'' 23. november 2004</ref>

===Universitetet i Bergen===
I forbindelse med at [[Universitetet i Bergen]] overtok bygningen i 1968, ble lyststedet satt i stand av [[arkitekt]]ene [[Peter Helland-Hansen]] og [[Sverre Lied]] som reddet det fra rivning.<ref>[https://www.uib.no/eia/77913/fastings-minde Reddet fra rivning]</ref> De første som tok bygningen i bruk, var kunsthistorisk institutt med [[Robert Kloster]] som [[professor]]. Siden har både medisinsk og juridisk [[fakultet]] holdt til her. Sist i rekken er senter for kulturforskning med ''Centro culturale italiano'' som leietaker.
'''