Redigerer Fanenes slag (avsnitt)

== Slaget ==
Engelskmennene hørte at skottene var i anmarsj og bestemte seg for å angripe først. De marsjerte hele natten og møtte skottene ved Northallerton, ved Den Store vegen nord (''Great North Road'') ved daggry, klokken seks om morgenen.

På høyre side av vegen var det to bakker, og engelskmennene inntok posisjon på den sydligste av disse. På toppen av bakken hadde engelskmennene en vogn med sine religiøse bannere. De engelske ridderne valgte merkelig nok å stige av hestene sine og slåss til fots. En rekke med bueskyttere ble plassert forrest i den engelske linjen med de adelige og tvangsutskrevne på hver side. Hestene var samlet bakerst med væpnet vaktstyrke.

Skottene tok oppstilling på den nordlige bakken fordi kong David ønsket speile den engelsk eller normanniske formasjonen, men krigerne fra [[Galloway]] krevde sin gamle hevdvunne rett til å åpne slaget. De ble derfor plassert i midten, og de skotske ridderne, som også hadde gått ned fra hestene, ledet av Davids sønn prins [[Henrik av Skottland|Henrik]] på høyre side, og folk fra det skotske lavlandet til venstre. Kong David selv ledet de øvrige skotske ridderne som også hadde gått av hestene og plassert seg bak mennene fra Galloway i midten. Om småkongen [[Fergus fra Galloway]] var til stede i dette slaget er usikkert, men høyst sannsynlig var hans sønner det.

Mennene fra Galloway startet slaget ved å storme den motsatt bakken flere ganger, men til tross for deres ubøyelige og dumdristige pågangsmot ble de felt i stort antall av de engelske bueskytterne. Prins Henrik valgte da å sette inn sine pansrete riddere mot den engelske hæren. Selv om skottene ble felt i stort antall greide de å slå seg gjennom den engelske linjen. Henrik synes å ha forsøkt å nå de engelske hestene, men ble slått tilbake av vaktstyrken. Den eneste vegen tilbake for de overlevende var da gjennom den engelske linjen som lukket seg bak dem. Kong David ga ordre om at reserven skulle komme sønnen til støtte, men istedenfor å adlyde, snudde reserven og flyktet fra kampfeltet. Den skotske kongen ble etterlatt med sine nærmeste menn, en håndfull riddere. Ydmyket måtte skottekongen etterlate sin sønn i slaget og flykte, og engelskmennene gjorde intet forsøk på å følge etter.