Redigerer Falsifikasjon (avsnitt)

== Falsifiserbarhet ==
Et beslektet begrep er ''falsifiserbarhet''. En påstand eller en hypotese er '''falsifiserbar''' hvis den kan være uforenlig med en tenkelig empirisk observasjon. Med en «tenkelig empirisk observasjon» menes en empirisk observasjon som ikke er ''[[logikk|logisk]]'' umulig.

Påstanden «alle svaner er hvite» er f.eks. uforenlig med observasjonen av en blå svane. Siden blå svaner ikke er noen logisk umulighet, er påstanden falsifiserbar. Utsagnet «alle firkanter har fire sider» kan derimot (''per definisjon'') ikke komme i konflikt med noen observasjoner. Utsagn som ikke er falsifiserbare, kan eksempelvis tjene som [[definisjon]]er, men de har ikke noe ''empirisk innhold''. Bare utsagn som er falsifiserbare, inneholder informasjon om verdenen.

Som Popper har påpekt, øker det empiriske innholdet av en teori med dens grad av falsifiserbarhet. En teori er altså bedre jo mer falsifiserbar den er, i hvert fall hvis den ikke falsifisert.

Popper har videre foreslått at ''[[vitenskap]]'' kan ''defineres'' ved at dens utsagn er falsifiserbare. Dette forslaget innebærer at falsifiserbarhet er den egenskapen som avgrenser vitenskapelige utsagn fra ikke-vitenskapelige utsagn (se [[falsifikasjonisme]]). Han forbinder dette forslaget med oppfatningen om at all kunnskap er usikker (se [[fallibilisme]]).

Derksen understreker at en teori i prinsippet kan være falsifiserbar, men kan være ikke-falsifiserbar av praktiske grunner eller på grunn av de metodene som er til rådighet for øyeblikket. Slik praktisk ikke-falsifiserbarhet er ikke nødvendigvis en svakhet ved teorien, ifølge Derksen.<ref>{{cite journal |author=Derksen AA |year=1993 |title=The seven sins of pseudo-science |journal=Journal of General Philosophy of Science |volume=24 |pages=17–42 |url=http://www.springerlink.com/content/x618564113015377/ |doi=10.1007/BF00769513 }}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>