Redigerer Falklandskrigen (avsnitt)

== Opptakten til konflikten ==
[[Fil:Jorge Anaya.JPG|thumb|upright|left|Admiral [[Jorge Anaya]] var pådriver bak juntaens beslutning om å innvadere Falklandsøyene.<ref>{{Cite book| last = White | first = Rowland | title = Vulcan 607 | url = https://archive.org/details/vulcan6070000whit_u6f2 | publisher=Bantam Press | year = 2006 | location = London | pages = [https://archive.org/details/vulcan6070000whit_u6f2/page/13 13]–14 | isbn = 978-0-593-05392-8 |quote=The price for Anaya's blessing was approval for the navy's plan to seize Las Malvinas, the Falkland Islands}}</ref><ref>{{Cite book| last = Bicheno| first = Hugh| title = Razor's Edge | publisher=Phoenix | year = 2006 | location = London | page = 25 | isbn = 978-0-7538-2186-2|quote=A basic assunmption underlying the conflict was that the British were, in the opinion of the war's main architect, Admiral Jorge Anaya, unworthy heirs to a glorious heritage, the men mainly ''maricones''...&nbsp;to call a man a ''maricón'' does not question his heterosexuality; but it definitely impugns his physical and moral courage. Anaya was Naval Attaché in London from January 1975 to January 1976&nbsp;... He returned to Argentina, making no attempt to conceal his contempt for all things British.}})</ref><ref>{{Cite book| last = Middlebrook| first = Martin| title = Argentine Fight for the Falklands| publisher=Pen & Sword Books | year = 1989| location = London |authorlink=Martin Middlebrook | page = 1 | isbn = 978-1-84415-888-1|quote=He was an ardent 'Malvinist'&nbsp;... Anaya was enthusiastic, and his orders in the last days of 1981 were to set in train that tragic series of events.}}</ref>]]
[[Fil:Falkland Islands in its region (South America close zoom+grid).svg|thumb|320px|Falklandsøyene er farget rødt (på kartet), og til venstre ligger sørspissen av Sør-Amerika.]]
[[Fil:Falkland Islands topographic map-nb.svg|thumb|320px|Kart over Falklandsøyene]]
[[Fil:South Georgia Island as seen by Sentinel-2.jpg|thumb|Satellittbilde av Sør-Georgia.]]

I perioden som ledet opp mot krigen – og spesielt etter overføringen av makt mellom de militære diktatorene, general [[Jorge Rafael Videla]] og general [[Roberto Eduardo Viola]], i slutten av mars 1982 – hadde Argentina en kraftig økonomisk konjunkturnedgang og det var store indre uroligheter på grunn av opposisjon mot militærjuntaen, som hadde styrt landet siden 1976. I desember 1981 ble det nok en endring i militærregimet med en ny junta ledet av general [[Leopoldo Galtieri]] (fungerende president), brigader [[Basilio Lami Dozo]] og admiral [[Jorge Anaya]]. Anaya var hovedarkitekten og pådriver for en militær løsning på det langvarige kravet over øyene,<ref>{{Cite book|first1=Oscar|last1= Kirschbaum | first2 = Roger | last2 =Van Der Kooy |first3=Eduardo |last3=Cardoso| title = Malvinas, La Trama Secreta |url=https://archive.org/details/malvinas0000unse| publisher=Sudamericana/Planeta | location = Buenos Aires | language=spansk |year = 1983 | isbn = 978-950-37-0006-8 }} {{Page needed|date=August 2010}}</ref> og regnet med at Storbritannia aldri ville svare militært.<ref>«{{Språk|es|''Que tenía que ver con despertar el orgullo nacional y con otra cosa. '''La junta —Galtieri me lo dijo— nunca creyó que los británicos darían pelea.''' Él creía que Occidente se había corrompido. Que los británicos no tenían Dios, que Estados Unidos se había corrompido&nbsp;... Nunca lo pude convencer de que ellos no sólo iban a pelear, que además iban a ganar.''}}» («Dette handlet verken om nasjonal stolthet eller noe som helst annet. Juntaen, fortalte Galtieri meg, regnet aldri med at britene ville reagere. Han trodde den vestlige verden var korrupt. At det britiske folket ikke hadde noe gud, at USA var korrupt ... Jeg ville aldri kunnet overbevise ham om at britene ikke bare ville kjempe tilbake, men også vinne.») {{Cite web | author=[[La Nación]] / Islas Malvinas Online | title=Haig: "Malvinas fue mi Waterloo" | url=http://www.malvinasonline.com.ar/index.php/el-conflicto/articulos/articulos-posteriores/63-haig-qmalvinas-fue-mi-waterloo.html | accessdate=25. oktober 2010 | language=es | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20130801102221/http://www.malvinasonline.com.ar/index.php/el-conflicto/articulos/articulos-posteriores/63-haig-qmalvinas-fue-mi-waterloo.html | archivedate=2013-08-01 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2010-10-25 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20130801102221/http://www.malvinasonline.com.ar/index.php/el-conflicto/articulos/articulos-posteriores/63-haig-qmalvinas-fue-mi-waterloo.html | arkivdato=2013-08-01 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.malvinasonline.com.ar/index.php/el-conflicto/articulos/articulos-posteriores/63-haig-qmalvinas-fue-mi-waterloo.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |arkiv-dato=2013-08-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130801102221/http://www.malvinasonline.com.ar/index.php/el-conflicto/articulos/articulos-posteriores/63-haig-qmalvinas-fue-mi-waterloo.html |url-status=yes }}</ref>

Ved å velge en militæraksjon håpet Galtieris styre å mobilisere argentinernes langvarige, patriotiske følelser for øyene, og dermed lede den offentlige oppmerksomheten vekk fra landets økonomiske problemer og regimets krenkelser av menneskerettighetene.<ref>{{Cite web |url=http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf |title=Ministerio de Educación, Ciencia y Tecnología de la Nación |format=PDF |accessdate=7. februar 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090318112134/http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf |archivedate=2009-03-18 }} {{Kilde www |url=http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |arkiv-dato=2009-03-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090318112134/http://www.me.gov.ar/curriform/publica/sirlin_conv_dictadura.pdf |url-status=yes }}</ref> En militæraksjon ville også understøtte regimets svinnende legitimitet. Avisen ''La Prensa'' spekulerte i en stegvis plan som startet med å stanse forsyninger til øyene og kulminerte med direkte aksjoner mot slutten av 1982 dersom FN-forhandlingene ikke førte frem.<ref name="Jimmy Burns,1987">Jimmy Burns: ''The land that lost its heroes'', 1987, Bloomsbury Publishing, ISBN 0-7475-0002-9.</ref>

Spenningen mellom de to landene økte i intensitet den 19. mars da en gruppe argentinske skraphandlere (i virkeligheten infiltrert av argentinske marinesoldater) heiste det argentinske flagget på Sør-Georgia, en handling som senere ble sett på som den første offensive aksjonen i konflikten. Som respons ble Royal Navys patruljefartøy [[HMS «Endurance»]] sendt fra Stanley til Sør-Georgia. Den argentinske militærjuntaen, som mistenkte at Storbritannia ville forsterke sine styrker i Sør-Atlanteren,<ref>{{Cite web|url=http://www.portierramaryaire.com/arts/malvinas_1.php |title=''En Buenos Aires, la Junta comenzó a estudiar la posibilidad de ocupar las Islas Malvinas y Georgias antes de que los británicos pudieran reforzarlas'' |publisher=Portierramaryaire.com |accessdate=7. februar 2010}}</ref> ga ordre om at en invasjon av Falklandsøyene skulle fremskyndes til 2. april.

Storbritannia ble til å begynne med overrasket av det argentinske angrepet på de søratlantiske øyene, til tross for gjentatte advarsler fra kaptein Nicholas Barker i Royal Navy og flere andre. Barker mente at forsvarsminister [[John Nott]]s beretning fra 1981 (der Nott beskrev planer om å tilbakekalle «Endurance», den britiske marines eneste tilstedeværelse i Sør-Atlanteren) sendte et signal til argentinerne om at Storbritannia var uvillig til, og snart ville være ute av stand til, å forsvare sine territorier og borgere på Falklandsøyene.<ref>{{Cite news|first=Harold|last=Briley|url=http://www.independent.co.uk/news/people/obituary-captain-nicholas-barker-1266075.html|title=Obituary: Captain Nicholas Barker|work=The Independent |location=UK|page=16|date=9. april 1997|accessdate=2. mars 2011}}</ref><ref>{{Cite news |url=http://www.highbeam.com/doc/1P3-11982515.html |title=The high cost of cuts |work=The Spectator |accessdate=7. februar 2010 |first=Correlli |last=Barnett |year=1997 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20130501154644/http://www.highbeam.com/doc/1P3-11982515.html |archivedate=2013-05-01 }} {{Kilde www |url=http://www.highbeam.com/doc/1P3-11982515.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-05-29 |arkiv-dato=2013-05-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130501154644/http://www.highbeam.com/doc/1P3-11982515.html |url-status=yes }}</ref>