Redigerer Fagrskinna (avsnitt)

== Særtrekk ved ''Fagrskinna'' ==
''Fagrskinna'' har utstrakt bruk av [[skaldekvad]] som sitater for underbygge faktagrunnlaget i fortellingen. Noen av disse kvadene er ikke bevart i andre kilder og vil derfor ha vært ukjent om det ikke var for boken, som deler av ''[[Haraldskvedet]]'' og ''[[Eiriksmål]]''.

Den norske historikeren [[Peter Andreas Munch|P.A. Munch]] nevner i forordet for utgaven av [[1847]] de delene av ''Fagrskinna'' som gjør verket unikt i forhold til Snorres kongesagaer og de andre «vidløftige» kongesagaer:
# Om Halvdan Svartes giftemål med Helga Dagsdatter.
# [[Torbjørn Hornklove]]s kvad om [[Harald Luva]]s hoff.
# Beretningen om Ragna Adilsdatter. Den finnes bare kun i den ene klasse av håndskrifter, imidlertid er den ikke mer usannsynlig enn Snorres beretning om Gyda.{{tr}}
# Begynnelsen av ''Eiriksmål''.
# [[Arnmødlingene|Arnmødlinge]]-talet, eller opptegnelsen av Armod jarls etterkommere.

Det som skiller seg fra ''Heimskringla'' og de andre kongesagaer:{{tr}}
# Beretningen om [[Håkon den gode]].
# Beretningen om tvisten mellom [[Harald Gråfell|Harald Eiriksson]] og [[Øyvind Skaldespiller]].
# Beretningen om [[Håkon jarl]] og kong [[Harald Blåtann]].
# Beretningen om [[jomsvikingene]]. Blant annet fortelles det at kong Harald Blåtann døde på [[sotteseng]] mens de andre sagaer lar ham skytes i hjel av [[Palnatoke]]. Likeledes angis [[Ringstad]] som stedet der kong [[Svein Tjugeskjegg]] holdt det store arvegilde. Stedet nevnes ikke i noen annen saga.
# Dessuten er det enkelte mindre tillegg og forskjeller, som om begravelsen av Halvdan Svartes hode i [[Kaupangen i Skiringssal|Skiringssal]], om Atle jarl, og om [[Sigurd Magnusson]]s giftemål med den skotske kongsdatter, og en hel del viser.

''Fagrskinna'' har tung vektlegging på betydningsfulle slag, som [[slaget ved Hjørungavåg]], hvor [[Håkon jarl]] maktet å hindre en invasjonsstyrke fra [[Danmark]] å underlegge seg landet, og [[slaget ved Svolder]], et ukjent sted hvor kong [[Olav Tryggvason]] døde i kamp mot [[Sverige|svenske]] og danske styrker. Generelt er fremstillingen nøktern og noe tørr.<ref name="snl.no"/>

Forskerne, inkludert P.A. Munch, antar at ''Fagrskinna'' ble skrevet i Norge, antagelig i [[Nidaros]], enten av en [[Island|islending]] eller en nordmann, og kanskje for den unge kongen [[Håkon Håkonsson]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062200011|tittel=Norsk litteraturhistorie|etternavn=|forfatter1= [[Harald Beyer]]| forfatter2 = [[Edvard Beyer]] | forlag=Aschehoug|år=|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=40|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1978}}</ref> Da han lå på det siste i [[Kirkwall]], ordnet han først med høytlesning fra [[Bibelen]] og latinske bøker. «Men han tyktes, det mødet ham at skjønne meningen av ordene. Han lot da læse for sig norrøne bøker, dag og nat, først sagaer om hellige mænd, og da de var slut, lot han læse kongesagaene fra Halvdan Svarte og siden om alle Norges konger, den ene efter den anden.»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Haakon_Haakonssøns_saga  Håkon Håkonssons saga, kap. 329]</ref>