Redigerer Første Mosebok (avsnitt)

===Skapelsen og syndefallet (1 Mos 1–3)===
{{Utdypende|Skapelsesberetningen|Syndefallet}}
Første Mosebok starter med skapelsen: «''Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.''» Gud bestemte at «det skal bli lys!», og skilte lyset fra mørket for å skape dag og natt. På andre dag skapte Gud himmelen; tredje dagen landjord og hav og dekket landjorden med planter og frukttrær. På den fjerde dag skapte Gud sol, måne og stjerner for å herske over dagen og natten. At sol og måne ble skapt først fjerde dag, selv om dagslyset var skapt alt første dag, var trolig for å unngå en guddommeliggjøring av solen.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 42)</ref> Jahve var ingen [[solgud]]. Femte dag skapte han fisk og fugl, og velsignet dem.På den sjette dag skapte han landdyrene, «''hver etter sitt slag''». Det sies ikke noe om at disse velsignes.<ref>Magnar Kartveit (red.): ''Det gamle testamentet'' (s. 42)</ref> Gud skapte til sist mennesket i sitt bilde, «''som mann og kvinne skapte han dem''». Den syvende dagen hvilte Gud «fra hele det arbeidet han hadde gjort», og Gud velsignet og helliger denne dagen.
[[Fil:Domenichino adam eve.jpg|thumb|200px|Adam svarer Gud: «Kvinnen som du ga meg å være sammen med, hun ga meg av treet, og jeg spiste.» <small>(1 Mos 3,12)</small><br />''Gud formaner Adam og Eva'', av [[Domenichino]] (ca. 1624).]]
====Adam og Eva====
{{Utdypende|Adam og Eva}}
Gud skapte mennesket av «støv fra jorden», og blåste «livspust i nesen på det» så «mennesket ble en levende skapning». Gud satte mannen i [[Edens hage]] som han hadde «plantet i gammel tid», for å dyrke og passe den. Mannen fikk spise av fruktene, men «av [[Kunnskapens tre|treet til kunnskap om godt og ondt]]» forbød Gud ham å spise noe, «''for den dagen du spiser av det, skal du dø''». Gud lot mannen navngi alle dyr, men besluttet at det ikke var godt for ham å være alene, så Gud lot ham sove, tok ut et [[ribbein]] og skapte en kvinne. Da mannen våknet og oppdaget henne, sa han at «''hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt''.» Derfor skal en mann forlate sine foreldre og være knyttet til sin kone, og de skal være ett.<ref>[https://www.bible.com/no/bible/102/GEN.2.24.NB 1. Mos 2,24]</ref> Både mannen og kvinnen var nakne, men «de skammet seg ikke for hverandre».

I hagen møtte kvinnen slangen, som lokket henne til å smake frukten fra kunnskapens tre, og hun fristet Adam til å gjøre likedan. Da de hørte Gud vandre omkring i hagen, gjemte de seg for ham; Gud spurte hvorfor, hvortil mannen svarte at det var fordi han var naken. Gud spurte: «''Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?''» Mannen la skylden på kvinnen som skyldte på slangen. Gud forbannet slangen: «''På buken skal du krype, og støv skal du spise alle dine levedager''.» Kvinnen ble straffet med smertefulle fødsler og sin manns råderett. Mannen ble straffet med slit og strev på markene: «''Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.''» Mannen ga kvinnen navnet Eva, «''for hun ble mor til alle som lever''». Gud laget skinnklær til mannen og kvinnen, og kledde dem. Gud sier: «''Mennesket er blitt som en av Oss'' (her viser han til andre som seg selv, kanskje den «gudenes forsamling» som omtales i [[Salmenes bok]]: «Gud står fram i guders forsamling, midt mellom guder holder han dom»<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=PSA&chapter=82] ''[[Salmenes bok]]'' 82,1</ref>) ''og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livets tre også, så det spiser og lever evig!''» Menneskene ble forvist fra Edens hage, og Gud satte [[kjerubene]] til å vokte den.