Redigerer Exeter (avsnitt)

== Historie ==
I [[Romersk Britannia|romersk tid]] var byen kjent som ''Isca Dumnonorium'', et navn som tyder på at den var en [[keltere|keltisk]] landsby før romerne kom. ''Isca'' er et vanlig [[Keltiske språk|keltisk]] ord for en landsby eller en liten by, og ''Domnonorium'' betyr «[[dumnonerne]]s».

Byen var den sørvestligste befestede bosetning i Romersk Britannia. I 1970-årene ble et større romersk [[terme (romersk)|badeanlegg]] gravd ut; ettersom det ligger rett ved [[Exeterkatedralen]] har det ikke vært mulig å ha utgravningene åpne for publikum. Den romerske veien [[Fosse Way]] hadde sitt sørlige endepunkt i Exeter.

Betydelige deler av den romerske bymuren er bevart, men skjules av den utenpåliggende muren som [[Alfred av England|Alfred den store]] fikk reist for å beskytte byen etter [[viking]]invasjonen i 876. Vikingene tok byen allikevel, men ble drevet ut igjen året etter. I 894 beleiret vikingene byen, men klarte ikke å ta den.

I 1067 gjorde Exeterborgerne opprør mot [[Vilhelm Erobreren]], som straks gikk vestover for å beleire byen. Etter en atten dager lang beleiring ble den tatt. Som en del av kapitulasjonsvilkårene fikk adelsmennene i byen beholde sine posisjoner, under forutsetning av at et slott med en normannisk herre ble bygget.

Neste beleiring kom i 1140, da [[Baldwin de Redvers]] holdt den mot kong [[Stefan av England|Stefan]] i tre måneder før byen måtte overgis fordi man var tomme for drikkevann.

På 1300-tallet ble den 50 meter lange [[Parliament Street]] anlagt. Gaten er spesiell ved at den i dag er omtrent 0,64 meter bred på sitt smaleste, og omtrent 1,22 meter bred på sitt bredeste.

I 1537 ble byen et [[korporativt grevskap]]. Bygninger fra det 16. århundre, ''Livery Dole Almshouses and Chapel'', er bevart i sentrum. De ble påbegynt i 1591 og fullført av 1594 på korporasjonens regning.

Under [[den engelske borgerkrigen]] var Exeter først på [[parlamentarianerne]]s side, i et område som for det meste støttet [[rojalistene]]. Den ble tatt av rojalistene den 4. september 1643, og var under deres kontroll inntil kort tid før krigens slutt.

Industrien i byen utviklet seg raskt under [[den industrielle revolusjon]], blant annet fordi Exe flyter raskt og dermed gav god adgang til vannkraft. Da dampmaskiner erstattet vannkraft var Exeter for langt unna kull- og jerngruvene til å kunne konkurrere, og dens betydning ble sterkt svekket. Dette betyr at veksten stoppet opp, men samtidig at byens eldre bebyggelse ble bedre bevart enn i mange andre engelske byer av samme størrelse.

Exeter ble bombet av [[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]] under [[Baedekerblitzen]] i 1942. Omkring 160&nbsp;000&nbsp;m² av sentrum ble jevnet med jorden av brannbomber. Mange historiske bygninger, deriblant katedralen, ble skadet. Byen ble gjenoppbygget i 1950-årene. Man ønsket å gjenskape det gamle preget, men mange mener at arbeidet kunne vært gjort bedre; mange skadede hus ble revet i stedet for å bli restaurert, og det ble etter manges mening tatt for store hensyn til den moderne trafikkens krav. Før andre verdenskrig ble byen regnet som det sørlige Englands nest største arkitektoniske perle, etter [[Bath]], men den omtales nå som en by med mange vakre bygninger, og ikke nødvendigvis en vakker by. Turisme er en viktig inntektskilde, men byen domineres på ingen måte av turismen.

{{Wide image|Exeter panorama 1.jpg|900px|Et utsyn av byen fotografert fra taket av katedralens nordlige tårn.}}