Redigerer Evripides (avsnitt)

=== Fablene ===
Evripides var den yngste av en gruppe på tre store tragedieforfattere som var nesten samtidige: hans første drama ble satt opp tretten år etter [[Sofokles]]' debut og kun tre år etter [[Aiskhylos]]' mesterverk ''[[Orestien]]''. Identiteten til de tre er pent understreket av en patriotisk redegjørelse av deres roller i løpet av Hellas' store seier over [[Perserriket]] i [[slaget ved Salamis]] i 480 f.Kr.: Aiskhylos kjempet i flåten, Sofokles ledet 16 år gammel et guttekor som sang seiershymnen, og Evripides ble født den samme dagen som slaget fant sted. Det er nesten for treffende til at det kan være sant. Anstrengelsen for å synkronisere storhetene er påtagelig og at Evripides ble født på Salamis fristet nok til en forskyvning av datoen.<ref name="GJ 252"/><ref>Beyer, Edvard et al (1971): ''Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500'', Oslo, s. 301</ref> Den [[Apokryfer|apokryfiske]] fortellingen at han skrev sine verker i en grotte på øya Salamis er av sen tradisjon og den symboliserer antagelig den intellektuelles avsondring på en måte som er forut sin tid.<ref>Knox, B. (1985): «Euripides» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I: Greek Literature'', Cambridge University Press, s. 317</ref> Det meste av hans liv og hele hans karriere sammenfalt med striden mellom [[Athen]] og [[Sparta]] for herredømmet i Hellas, men han levde ikke lenge nok til å se sin bys endelige nederlag. Det er sagt at han døde i Makedonia etter å blitt angrepet av de [[Molosser|molossianske bikkjene]] til kong Arkelaos og at hans gravmonument i nærheten av [[Pireus]] ble rammet av lynet. Begge deler tegn på hans unike krefter, enten det var av det gode eller det onde. I henhold til en moderne forsker kan hans død ha vært forårsaket av det kalde vinterklimaet i Makedonia.<ref>Rutherford, Richard (2003): ''Medea and Other Plays''. Av Evripides, Innledningen. London: Penguin, ISBN 0-14-044929-9.</ref> I en fortelling gitt av [[Plutark]] førte den katastrofale feiltagelsen i [[den sicilianske ekspedisjon]] til at athenere som ble tatt til fange byttet mat og drikke med lyrikken til Evripides, som de kunne utenat.<ref>Plutark: ''Livet til Nikias'', 29</ref> Plutark er også kilden til fortellingen om at seierrike hærførere fra Sparta, som hadde planlagt å rive ned Athen og sende folket i slaveri, ble fylt av nåde etter å ha blitt underholdt ved en bankett med lyrikk fra Evripides' drama [[Medeia (skuespill)|''Medeia'']]: «de følte at det ville være en barbarisk handling å tilintetgjøre en by som har frambrakt slike menn.»<ref>Plutark: ''Livet til Lysandros'', sitert av Knox, B.M. (1985): «Euripides» i: ''The Cambridge History of Classical Literature I'', s. 337</ref>