Redigerer Evpolis (avsnitt)

== Død og gravleggelse ==
Forskeren Ian Storey har slått fast at det er «fire antikke tradisjoner» om død og gravleggelse av Evpolis, hver med detaljer som er umulig å forlike med de andre. Den første tradisjonen er «den velkjente fortellingen» angående [[Alkibiades]]. Evpolis hadde angrepet politikeren i sitt stykke ''Baptai'', men senere havnet under kommandoen til Alkibiades under [[den sicilianske ekspedisjon]], [[Athen]]s angrep på til [[Sicilia]], fra 415- til 413 f.Kr., under [[Peloponneskrigen]]. Alkibiades skal ha hevnet seg ved å la forfatteren drukne på sjøveien til Sicilia. Det ville ha plassert Evpolis' død i «sent på våren eller tidlig på sommeren» 415 f.Kr.<ref name="Storey2">Storey, Ian Christopher (2003): ''Eupolis'', s. 56–57.</ref> Fortellingen med noen små variasjoner i detaljene kan bli gjenfunnet i skriftene til [[Juvenalis]], [[Aelius Aristides]], [[Temistios]], [[Platonios]], [[Johannes Tzetzes]], og Anonymus Crameri. Sistnevnte la til to nye detaljer. Først, at Evpolis hadde drevet gjøn med Alkibiades' [[rotasisme]], det vil si hans tendens til å snøvle ved å la en talelyd, vanligvis s, z, d bli til r i talen. For det andre, at soldatene dykket dikterens hode gjentatte ganger under vann, noe som ikke uttrykkelig slår fast at han druknet eller overlevde.<ref>Storey, Ian Christopher (2003): ''Eupolis'', s. 58.</ref> Fortellingen ble gjentatt i flere antikke kilder, men den hadde også de som avviste den. [[Eratosthenes]] pekte på at Evpolis også produserte drama ''etter'' den sicilianske ekspedisjon. [[Cicero]] siterte Eratosthenes og betraktet ham som en pålitelig kilde i denne saken.<ref name="Storey2"/>

Den andre tradisjonen er nedtegnet av geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Han fortalte at Evpolis var gravlagt unna Athen, hans grav var lokalisert i nærheten av [[Sikyon]] ved elven [[Asopos]].<ref name="Storey2"/> Pausanias forklarte aldri hvorfor graven var så langt unna hans hjemby, men det kan hentyde at Evpolis hadde en familieforbindelse til Sikyon. Storey slår også fast at det var en athensk familie med kjente forbindelser til denne byen, [[Alkmaionidene]].<ref name="Storey3">Storey, Ian Christopher (2003): ''Eupolis'', s. 57.</ref>

Den tredje tradisjonen er nedtegnet av [[Claudius Aelianus]]. Han skrev først om en fortelling som angikk [[molossoshund]] (en slags gresk mastiff) ved navn Augeas som Evpolis eide, og hvordan den beskyttet eiendommen til sin herre fra en tyv. Han nevner deretter at Evpolis til sist døde og ble gravlagt i [[Egina]]. Hunden forble å våke og sørge over graven til sin herre inntil den selv døde. Lokaliseringen var ettersigende kalt for «Hundens sorg» (gammelgresk: Κυνὸς Θρῆνος) som følge av denne hendelsen.<ref name="Storey2"/> Moderne forskere har pekt på at denne fortellingen følger et kjent mønster i antikkens litterære biografier ved å legge til en fortelling om en trofast hund og hvordan dens tilstedeværelse var til nytte. Storey foreslår at fortellingen kan ha begynt sitt liv som en episode i en komedie og deretter blitt en [[vandrehistorie]]. Senere forfattere kan ha forstått den som historisk redegjørelse eller for god til ikke å bli nevnt. Storey finner forbindelsen til Egina mer interessant. Versene 652-655 til Aristofanes' komedie ''Akharnerne'' antyder at også denne dikteren hadde en forbindelse til øya.<ref name="Storey3"/>

Den fjerde tradisjonen kan bli funnet i ''[[Suda]]'' som hevder at Evpolis var en av ofrene til Peloponneskrigen: han døde «i et skipbrudd» innenfor stredet [[Dardanellene|Hellespont]] (dagens [[Dardanellene]]). Kilden for denne informasjonen er ikke oppgitt. Storey nevner at dødsfallet kan være knyttet til et av tre større sjøslag i regionen: [[slaget ved Kynossema]] (411 f.Kr.), [[slaget ved Arginusai]] (406 f.Kr.), eller [[slaget ved Aigospotamoi]] (405 f.Kr.).<ref name="Storey2"/>