Redigerer Eviny (avsnitt)

== Tiden som BKK ==
BKK ble etablert som et kraftselskap i [[1920]] av Bergen kommune og 11 kommuner rundt Bergen.<ref>Rosvold, Knut A.: «BKK» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. mai 2023 fra [https://snl.no/BKK]</ref> 

17. mars 1944 ble A/S Matrefallene kjøpt opp av Bergen kommune etter vedtak av NS-ordføreren [[Alf Johannesen]]. Etter krigen ble kjøpet tatt opp til fornyet overveielse, og ved bystyrevedtak av 13. juni 1946 ble kjøpet av både A/S Matrefallene og A/S Førdefallene godkjent. Det var da en uttrykkelig forutsetning at hjemfallsretten til staten i A/S Matrefallenes [[konsesjon]] ble frafalt. Tre år senere ble forholdene opplevd som «helt uholdbare». Formelt eksisterte A/S Matrefallene ennå, og Hordaland fylke beklaget at saken hadde utviklet seg slik at Bergen kommune ikke hadde fått oppgjør for kjøpesummen på ca kr 1,5 million som også omfattet oppkjøp av Førdefallene og Steinslandsfallene. Både Matre- og Førdefallene ble tilbudt BKK overensstemmende med kraftselskapets vedtekter, og 4. juli 1947 ble det vedtatt å overta begge [[vassdrag]]. Dette lot seg likevel ikke gjøre fordi bystyrevedtaket fra 1946 ikke var bragt i orden. Dermed fikk ikke verket oppgjør for rundt kr 1,5 million som BKK skyldte. Verkets kontantstilling ble problematisk, ettersom verket skulle ut med en stor sum til kommunenes skadefordelingsfond. I tillegg kom problemer med disponering av eiendommer på selve [[Matre (Masfjorden)|Matre]] i forbindelse med [[sandtak]]et der. A/S Matrefallenes styre og Bergen kommune klarte ikke å komme til enighet, men 26. mars 1949 foreslo fylkesmannen som utgangspunkt for samarbeid at BKK forpliktet seg til i de nærmeste årene å levere til [[Hordaland]] fylke 5.000-6.000 kW til [[Vossestrand]] og [[Nordhordland]]skommunene (dvs. kommuner i [[Herlandsfoss kraftverk|Herlandsfosskraftlaget]]). Fylkesnemnden uttrykte skuffelse over at BKK ikke var interessert i noe økonomisk samarbeid med Hordaland fylke om utbygging av Matrefallene, og ba BKK si seg villig til i stedet å overdra Matrefallene helt til Hordaland fylke. Endelig 26. juni 1948 skrev justisdepartementet til industridepartementet: «''Man antar at fylket ikke har forkjøpsrett etter konsesjonslovens § 9, jfr § 6 pkt 1, ved overdragelse av konsesjonsrettigheter til en kommune, selv om konsesjon på kommunale erhverv kreves etter lovens § 2 pkt 22.''»<ref>Mappe 1023/1949 «Matrefallene kjøpt av kommunen i mars 1944», A-0155 arkivet etter finansrådmannen i Bergen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

BKK ble en viktig inntektskilde for Bergen kommune. Der andre kommuner har gitt sine innbyggerne lavere strømregning, overførte Bergen i stedet overskuddet til bykassen. Av BKKs inntjening i [[1992]] gikk 221,5 millioner rett i bykassen - der [[Oslo]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]] til sammenligning tok ut bare 99 millioner - sammenlagt.<ref>«Grådige Bergen», ''[[Bergens Tidende]]'' 13. mai 1993</ref>