Redigerer Even Tollefsen (avsnitt)

=== De første oljetankerne ===
Råolje ble opprinnelig fraktet i tønner. Det var ingen god løsning verken økonomisk eller teknisk, blant annet på grunn av brannfare og problemer med lekkasje og lukt som gjorde det vanskelig å benytte skipene til å frakte f.eks. korn etterpå.

Tollefsen tegnet derfor et system for frakting av olje som [[bulklast]] og overbeviste rederen om å sette systemet ut i praksis. Verdens tre første brukbare oljetankskip ble skapt ved å bygge om briggen «Jan Mayn», barken «Stadt» og barken «Lindesnæs». Arbeidet ble foretatt ved Fagerheim verft på Nøtterøy vinteren 1877–1878. Oljen ble lastet i rom bygd av treplank og en teknisk utfordring var olje som skvalpet over og sjøvann som trengte inn i tretankene. Skutene måtte også motstå [[slingring (rotasjon)|slingring]] og [[kapseise|krenging]]. I 1878 ble systemet testet ved å seile «Jan Mayn» til New York med vann på tankene og til [[Rouen]] med olje. Med det ble «Jan Mayn» verdens første oljetankskip.

«Jan Mayn» (258 [[registertonn]] ) viste seg for liten til å være lønnsom, «Stadt» (377 rt.) forliste, men «Lindesnæs» (674 rt.) var i drift over Atlanterhavet i mange år, med Even Tollefsen selv som kaptein. Driften var svært lukrativ både for rederen og befrakterne, og i 1886 innredet Tollefsen to nye skip: «Einar» (625 rt.) og «Rolf» (1211 rt.), tidlig på 1890-tallet ytterligere to. Han forbedret systemet underveis ved å utvikle et sinnrikt system av pumper og slanger som tok hånd om spillolje og separerte ut sjøvann som trengte inn i tankene.

Ombygde seilskuter med olje i tretanker hadde sin storhetstid i 1880-årene, men  utover på 1890-tallet ble de utkonkurrert av dampdrevne jerntankskip.