Redigerer Evangeliet etter Lukas (avsnitt)

== Innhold ==
Lukasevangeliet begynner og slutter i [[Jerusalems tempel]], og mye av Jesu virke foregår på hans vei dit («reisefortellingen»). Lukas fastholder [[israelitt]]enes [[frelse]]shistoriske utvelgelse, selv om nye folkegrupper inkluderes når [[Gud]] gjennom Jesus oppfyller sine løfter og fornyer sitt folk. Lukasevangeliet har blitt kalt «de fattiges evangelium». Det skal sette mot i de fattige og utstøtte, og refser de rike. De rike formanes til å dele sin rikdom slik at alle kan få det de trenger. Kvinner får også uvanlig stor plass i fortellingen, og deler av innholdet er dublert i manns- og kvinne-eksempler. Det er mindre [[apokalyptisk]] innhold enn hos Markus og Matteus. Israelittene blir i stedet forberedt på hvordan de må innrette seg på et lengre livsløp i verden.

Lukas bruker uttrykket «velbehags mennesker» i [[engel|englenes]] sang på markene ved [[Betlehem]],<ref>{{Kilde bok|url=https://www.bible.com/no/bible/102/LUK.2.13-14.NB|tittel=Lukas 2:13-14 Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa: Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.|utgiver=Norsk Bibel 88/07 (NB)|språk=no}}</ref> men menes det «bra mennesker» eller «mennesker som vekker velbehag»? I de eldste bevarte manuskriptene av Lukasevangeliet nevnes ikke Gud i Luk 2:14. Da [[Dødehavsrullene]] ble funnet, fikk man tilgang til de [[hebraisk]]e uttrykkene vi kjenner i Lukas' greske versjon. [[Qumran]]s hebraiske takkesalmer belegger uttrykket «sønner av Guds velbehag» om sitt eget fellesskap. Dette tyder på at Luk 2:14 skal leses som «mennesker som vekker Guds velbehag».<ref>{{Kilde www |url=http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/ |tittel=Dødehavsrullene og menigheten bak dem (Arkivkopi) |besøksdato=2023-02-09 |arkiv-dato=2021-10-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211025210646/http://www.trotvil.no/no/2008/06/03/d%C3%B8dehavsrullene-og-menigheten-bak-dem/ |url-status=yes }} [[Torleif Elgvin]]: «Dødehavsrullene og menigheten bak dem»</ref>