Redigerer Eva Kolstad (avsnitt)

== Kvinnesak ==
Kolstad startet sitt politiske engasjement i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) og ble organisasjonens «mest markante lederskikkelse i etterkrigstiden»; hun var «Norges fremste likestillingsforkjemper i etterkrigstiden og en av de store pionérene i likestillingskampen nasjonalt og internasjonalt».<ref name="nkf">[https://kvinnesak.no/nkf-ledere/eva-kolstad/ Eva Kolstad]. NKF.</ref> Kolstad stod for «kvinnesak på et [[liberal feminisme|liberalt]], humanistisk grunnlag, hvor like rettigheter uansett kjønn var det sentrale».<ref name=Lønnå>{{NBL|Eva Kolstad}}</ref> I artikkelen «Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil» i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 1959 skrev Kolstad:
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|Eva Kolstad, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

Hun ble medlem av NKF som 18-åring i 1936. For den unge Kolstad ble daværende NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] den store politiske inspiratoren.<ref>Elisabeth Lønnå: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'', [[Gyldendal Norsk Forlag]], 1996, s. 87, ISBN 8205244952</ref> Kolstad kom aktivt med i NKFs arbeid som styremedlem i organisasjonens største lokallag [[Oslo Kvinnesaksforening]] i 1946, da hun var 28 år gammel og nyutdannet revisor. I 1948 etterfulgte hun [[Henriette Bie Lorentzen]] som nestleder i Oslo Kvinnesaksforening<ref>{{cite news |title=Stor-Oslos Kvinnesaksforening holdt årsmøte |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19480423_102_93_1 |date=23. april 1948 |work=Hamar Stiftstidende}}</ref> og var deretter leder for laget i to perioder (1950–1952 og 1954–1956), avbrutt av en periode som 2. nestleder i NKF på nasjonalt nivå (1952–1954). I 1955 omkom NKF-lederen [[Ingerid Gjøstein Resi]] i [[Voronezj-ulykken|en flystyrt]] og bare et halvt år senere døde også etterfølgeren [[Marit Aarum]]; i 1956 ble den relativt unge Eva Kolstad valgt til ny leder for Norsk Kvinnesaksforening og satt i vervet i 12 år (1956–1968). Hun satt også i 22 år i sentralstyret i Norsk Kvinnesaksforening mellom 1948 og 1972 med et kort avbrudd 1968–70. Hun var dessuten redaktør for kvinnesaksbevegelsens tidsskrift ''[[Kvinnesaksnytt]]'' 1963–1968.<ref name="nkf" /> Norges første kvinnelige høyesterettsdommer [[Lilly Bølviken]] var 1. nestleder i NKF gjennom en stor del av Kolstads ledertid.

Kolstad var aktivt engasjert i NKFs internasjonale paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW), der hun var styremedlem i periodene 1949–1958, 1961–1967 og 1973-1976, i den siste perioden som leder for kommisjonen for sivile og politiske rettigheter.<ref name="NBL" /> IAW var historisk den viktigste internasjonale kvinnesaksorganisasjonen som kjempet for kvinners stemmerett, men orienterte seg i etterkrigstiden mer mot kvinners stilling i utviklingsland og var en av de første organisasjonene som fikk [[konsultativ status|generell konsultativ status]] i FN og en dominerende deltager fra sivilsamfunnet i FNs likestillingsarbeid fra 1950-årene; gjennom den organisasjonen ble Kolstad godt kjent med FN-systemet. IAW-president [[Hanna Rydh]] fra Sverige var sterkt internasjonalt orientert,<ref name=Gerdov>{{cite journal |last1=Gerdov |first1=Christian |title=The ‘World-Embracing’ Hanna Rydh: An International Feminist (c. 1945–1964) |journal=NORA: Nordic Journal of Feminist and Gender Research |date=2022 |volume=30 |issue=1 |pages=7–19 |doi=10.1080/08038740.2021.1987981}}</ref> og ble en viktig inspirator for NKF og Eva Kolstad, ikke minst i den internasjonale orienteringen i etterkrigstiden. I 1968, samme år som hun gikk av som NKF-leder, ble hun valgt av [[FNs økonomiske og sosiale råd]] som medlem av [[FNs kvinnekommisjon]] som kandidat fremmet av regjeringene i de nordiske landene, og satt frem til 1975, som nestleder i 1970, 1972 og 1974. Som medlem av FNs kvinnekommisjon var hun med å forberede FNs kvinneår i 1975 og [[FNs kvinnekonvensjon]] som ble vedtatt i 1979. NKF var en sentral pådriver for opprettelsen av [[Likestillingsrådet]], hvor hun var leder 1975–1978, da hun ble etterfulgt av [[Bjørg Schonhowd Leite]], også fra NKF. Kolstad var også leder for arbeidsutvalget for Kvinneåret i Norge.<ref name="nkf" />

I 1978 ble hun utnevnt til Norges (og verdens) første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]], et embede som hadde blitt etablert som resultat av NKFs pådriverarbeid og som gjennom Kolstad og andre også i stor grad ble preget av NKFs politiske tradisjon.<ref name="nkf" /> Som nestleder hos likestillingsombudet hadde hun jurist [[Sigrun Hoel]], som også ble leder for NKF.<ref name="nkf" />

I 1947 ble Kolstad et av tre styremedlemmer i A/S Kvinnen og Tiden, utgiver av tidsskriftet ''[[Kvinnen og Tiden]]'', sammen med de to redaktørene [[Henriette Bie Lorentzen]] og [[Kirsten Hansteen]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1947-12-16 | tittel = Norsk Lysingsblad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19471216_65_291_1 | side = 2 }}</ref> Hun var også med i redaksjonsrådet.

Blant sakene hun var opptatt av var sekstimersdagen, som hun mente både ville gi mer tid til barn og dermed muliggjøre reell likestilling, og også gi mer tid til samfunnsengasjement.<ref>[http://kvinnesak.no/eva-kolstad Fra vår historie: Eva Kolstad], [[Norsk Kvinnesaksforening]]</ref> Kolstad interesserte seg fra slutten av 1950-årene for sosiologiens kritiske kjønnsrolleteori, og skrev om dette i en artikkel fra 1959: «Moderne kvinnesak blir derfor en kamp mot de fastgrodde, tradisjonsbundne oppfatningene av hva som er mannlig og hva som er kvinnelig. Det blir en kamp for det frigjorte menneske».<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref> Kolstad ble i 1960-årene den første folkevalgte rikspolitikeren som offentlig forsvarte skeives rettigheter.<ref name=skeivtarkiv>{{Kilde www|url=https://skeivtarkiv.no/skeivopedia/eva-kolstad|tittel=Eva Kolstad|besøksdato=2021-11-17|forfattere=Runar Jordåen|dato=2020-06-09|verk=Skeivt arkiv}}</ref>